Psykisk syk og graviditet ?

[EnLitenPrins]

 

 

Jeg og samboeren min planlegger barn til høsten,men vet ikke om det går pga min psykiske sykdom. Vi vil gjerne vente til jeg blir frisk..Men det kan ta mange år.

 

Så det jeg lurer på er om noen som er gravid/har barn som er psykisk syk ?

 

 

 

 

[Gjest]

Betegnelsen "Psykisk syk" er jo veldig generelt. En bekjent av meg har en lang liste problemer, men det som kommer fram mest tydelig er et veldig behov for oppmerksomhet, lystløgn og alvorlig depresjon. Det er tydelig for alle andre enn henne at barna hennes sliter (de er flyttet til forskjellige andre familiemedlemmer de siste måneder) Hun burde absolutt ha ventet til hun fikk mer kontroll på problemene sine. Mens en annen jeg vet om er tidvis deprimert og plaget av angst. Hennes 2 gutter har det helt fint hos foreldrene sine og såvidt jeg vet merker de lite eller ingenting til at moren sliter.

 

Uansett hva dere velger ønsker jeg deg lykke til, både med å løse problemene dine og babylaging.

[Gjest]

Jeg er nok ikke den rette til å svare deg, men tror kanskje at dersom graviditeten er nøye planlagt og du får oppfølgning fra legen din fra første stund så kanskje det kan hjelpe deg litt underveis. Det skjer jo så utrolig mye med kroppen under en graviditet at det er vanskelig å forutse hvordan akkurat du takler graviditeten. Du bør snakke med legen din om dette.

Ønsker deg all lykke til.

[Miss Misantrop]

Mange psykisk syke kvinner blir daarligere rundt svangerskap. Kan du gi litt flere opplysninger- har litt kunskap paa omraadet....

[EnLitenPrins]

Miss Misantrop :

 

Psykologen og legen min har mistanke om Bipolar lidesle,samme som manisk deppresiv. Dem har egentlig ikke funnet ut noe helt sikkert enda,er fortiden innlagt på psykiatrisk avdeling nå for og finne det ut

 

Humøret mitt forandrer seg hele tiden,har veldig mye angst og ett stort tempramang.

[Miss Misantrop]

Jeg har behandlet ei jente som var manisk og mor. Hun var en svaert god mor. Flink til aa sysselsette og med god omsorgsevne. Litt av problemet med tyngere diagnoser er at de I oppstartningsfasen krever endel medisiner som er absolutt uforenelig med en graviditet. Kutt av medisiner for en saappas lang periode, samt hormoner som settes I gang I lopet av en graviditet kan sende rellativt godt fungerende pasienter inn I en psykose som kan vare lang tid utover graviditeten. Sett flere konkrete eksempler paa dette og dette er ingen risiko du onsker aa ta, det er helt sikkert.. Dette gjelder ogsaa for kategorien manisk depresive. Sett flere godt fungerende foreldre med borderline.. Naar det gjelder bipolare liderser kan de spenne I omfang av moderate svingninger til grense mot maniskdepressivitet. (Diagnosen manisk depresiv faar man ikke for man har et veldig forvrengt virklighetsbilde eller er hallusinert.) Selvfolgelig kan du faa barn selv om livet ikke er helt A-4, men hvis du ikke begynner aa bli innhentet av bio klokka hadde jeg ventet til sykdommen var ordentelig kartlagt, og du har vaert symptomfri et aar. Kanskje kunne du ogsaa google navnet arnhild laueng, hun ble psykolog og er naa mor til tross for kampen med seg selv. Hun sier fortsatt at hun ikke er symptomfri, men hallusinasjonene skremmer henne ikke lenger. Lykke til, riktig varme tanker sendes deg I natten.

[Miss Misantrop]

Har forfattet en bok for barn om det aa leve med foreldre som har psykiske problemer. Det var veldig interessant aa hore mindre og storre barns verson. Ofte er det byrden av aa skulle skjule hjemmeforholdene for omverden som er storst. Det er uansett hva folk skulle mene fullt mulig aa bli helt frisk av en psykisk lidelse. Ps til slutt bare en liten hjerte sak... Husk at eventuell selvskading setter varige rifter I barnesinn. De ser arrene paa armene dine og blodflekkene paa soffaen. Og selv om de ikke vitner til at sigaretten svir haanda di kan de ane det. Selvfolgelig sier jeg ikke at du gjor dette, men det er mange som gjor det naar det indre presset blir for stort.

[☆Lady Ma Ma☆m/påfyll:)]

Hei:)

 

Jeg vil bare si at jeg har samme diagnose som deg...

Lett manisk og angst,

rikitgnok behandlet og er ikke besværlig plaget nå eller har behov for medisiner og med meg går det kjempebra...

Alle støtter meg i dette svangerskapet og sykehus og leger er helt supre for dem tar hensyn til min fortid og på grunn av det kan jeg se alle muligheter til og lykkes...Det viktigste er og være åpen om det...

Og ha det stabilt rundt seg!!!!

 

Når det er sagt vil jeg og anbefale deg og ikke gå på noe særlig medisiner eller hvertfall minst mulig da dette kan ha virkning på barnet i magen...

Men du skrev at du var innlagt for utredning så håper virkelig dem hjelper deg der til og mestre ting uten medisiner at det er fokus på det,medisiner tar jo tross alt ikke bort grunnen bare demper "anfalla"...

 

Uansett du må masse lykke til:)