Trenger seriøst hjelp med oppdragelsen her !

[Lillnita.]

Er det noen som har noen gode tips og råd til meg ang "barneoppdragelse" ?

Har tre gutter. en på 11år, en på 6år og en på 1 år.

problemet er at 6 åringen og han på 11 krangler konstant, om alt av småting som :

-hvem som kom først inn på badet for å vaske hender,

-hvem som sa ...... først,

-hvem som skal gjøre ditt og datt først.

-Han kom borti meg

-Han sa det og det

-Han gjorde det og det.

Alt de kan finne på å kjekle for.

 

De kan nesten ikke sitte sammen og spise kveldsmat en gang pga kjeklingen mellom dem.

Og det verste er at de faktisk har begynt å skylde på et åringen når noe skjer mens de leker sammen med han. Som feks han dyttet meg !!!

 

Er ikke moro å finne på ting sammen med dem lengre på grunn av kjeklingen.

Har gitt dem beskjed om at de får prøve å ordne opp i småtingene sine selv, men det nytter ikke. Har ikke tall på hvor mange ganger om dagen den ene kommer og klager på den andre.

 

Heldigvis så sloss de ikke.

Har kjørt knallhardt på at man hverken skal slå, sparke eller kalle hverandre, så der er de flinke, heldigvis.

De er normalt veloppdragne, og hører etter når men snakker til dem.

Men kjeklingen gir seg aldri. Blir så irritert at jeg kjenner jeg har mest lyst til å riste dem innimellom.

Det tar jo aldri slutt. Holder på slik fra de står opp til 6 åringen legger seg.

Må legge til at 11 åringen har adhd, og er en del mer umoden enn andre barn på sin alder.

 

Håper at noen har gode tips og råd om hvordan jeg bør håndtere dette.

Skal jeg bare la dem holde på uten å blande meg ?

Skal jeg gi dem time out når de starter ?

Venter på time for 11 åringen på bup, men der er ventetiden lang desverre.

[dama]

har en gutt på snart 10, ei jente på straks 5 og ei jente på straks 3..

 

og med de så funker det å snakke logikk og fornuft...

 

få de til å se hvor teit og tullete det er å krangle om de tingene...

 

"betyr det egentlig så mye hvem som kom først..?"

og hva i all verden har det med saken å gjøre hvem som kom først inn på badet for å vaske hender? målet er jo at de skal vaske hender begge to..

 

og er det ikke litt tullete å bli uvenner over sånne ting i stedet for å være venner og ha det gøy sammen?

 

vi er litt farget av mine fjortissøstre her i huset, og jeg pleier å si:

 

seriøst! hva er det dere driver med nå? er ikke det litt i overkant teit?

hva er vitsen med å krangle om disse tingene da?

blir det noe bedre av det?

 

men de krangler egentlig ikke så mye heller...

 

den taktikken funker også på barna i barnehagen.. de skjønner hva jeg mener og ler litt av seg selv, og så fortsetter de å leke sammen som venner...

[Lillnita.]

Vet ikke hvor mange samtaler jeg har hatt med dem om dette, og mens vi snakker, så fortsetter de bare å skylde på hverandre.

Av og til glimter de jo til og er enige at det er dumt, men så tar det en halvtime, og så er det på an igjen.

Tror som jeg sa tidligere at adhd til eldstemann har en del av skylden her, for impulskontrollen hans er ekstremt dårlig, og det han sier det han tenker før han har rukket å tenke over om det er lurt å si eller ikke.

 

Må vel bare fortsette å prøve, for hvis det ikke blir litt fred her i huset snart, så tror jeg jeg blir små sprø hehe.

[Sentralstøvsugeren]

Høres ut som et helt normalt hjem for meg, Lillnita!

Av og til kan det hjelpe å gi dem litt "alenetid" med mamma/pappa. Kan du feks dra på kino med bare den ene?

 

Ellers fungerer det som regel bra med å ta bort "goder" hvis de ikke hører. Feks: Ikke TV ikveld osv......

 

EN annen ting du kan prøve er belønne god oppførsel. Feks: Ett klistremerke for hver kveld de er greie. Ved feks 10 klistremerker kan de velge en aktivitet som kino, bowling, svømming ol....

 

 

Lykke til!

[Sjokoladekaka]

Kan berre seie at dette er veldig vanlig når det er ADHD i huset. Må terpe igjen og igjen på dei samme tinga, har ofte "vinnarinstinkt" som overgår det meste. Då er handvasken viktig å "vinne" også

 

Dei med ADHD har jo også vanskar med å sjå eige bidrag til situasjonar.

[Gjest]

Har ikke noe råd, men det høres ut du som du må "ri av stormen". Dvs bare holde ut.

 

Har bare en gutt, så jeg vet ikke åssen det er. Men har vokst opp med 2 andre søsken, og vi krangla nesten hverdag. Mamma ble nesten gal i hue av og til.