Inspirert av katteinnlegget på Skravlesiden.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det greit at gale og aggressive katter skal få leve og angripe barn og voksne igjen og igjen? Hadde det vært en hund hadde det vært sprøyte og adjø med én gang..

 

 

Svigermor hadde en slik katt, helt fullstendig gal i hodet, den angrep helt uten grunn støtt og stadig, men det var aldri snakk om avliving. Men nå måtte de (heldigvis) avlive den pga annen sykdom.

[Anonym bruker]

Og før jeg blir halshugd her, det er selvfølgelig trist å miste et dyr, uansett grunn. Har selv måttet avlive hunden min, så jeg vet hvor fælt det er.

 

Og det er ikke ment som noen kritikk mot deg som startet tråden på skravlesiden, kom bare til å tenke på temaet da jeg leste tråden din.

 

HI

[Gjest]

Neida, ingen kritikk, bare litt mas da eller?

 

Nå har det seg sånn at det er ikke min katt, den bor i samme hus, men er ikke min.

Broren min hadde en katt og en stor hund når jeg flyttet inn (broren min bor altså også i dette huset) og jeg omplasserte hunden for jeg ikke kunne ta godt nok vare på henne i forhold til hva hun fortjente. Hun har det nå meget godt hos en annen dibber.

Men i min brors liv har det utenom meg kun vært to faste holdepunkter i en tung ungdomstid, katten og hunden hans. Han er ikke flink til å ta vare på dyrene egentlig, men han er glad i dem og vil jo gjerne ha dem.

Siden jeg alt har tatt fra ham det ene drøyer jeg i det lengste med det andre, jeg ønsker jo selvfølgelig ikke at det skal være som det er, er en flott katt.

Men fremfor å velge den enkleste løsningen med en katt som helt klart er syk om dagen (spyr, spiser lite, drikker lite osv osv) velger jeg å være tolerant og prøve om katten kanskje blir frisk fremfor å løpe til dyrlegen å gi den ei sprøyte.

Jeg vil jo også si at farene ved en hund som angriper er større enn en katt. (sett bor fra det opplagte, øynene)

Men jeg tar den oppgaven enn så lenge og ser om kanskje katten blir frisk.

 

Noe mer du gjerne vil vite om akkurat vårt tilfelle eller?

[Anonym bruker]

Ingen grunn til å bli sur, som sagt kom jeg bare til å tenke på temaet da jeg leste innlegget ditt. Har ingen interesse av livshistorien din eller broren din sin.

[Gjest]

Du har iallefall fått kattens sykdomshistorie de siste ukene...

Ikke gæli det:p

 

Blir litt purkete når sånt ligger på kranglesiden jeg, Annie.