Anonym bruker Skrevet 23. februar 2008 #1 Skrevet 23. februar 2008 Din sønn gifter seg med en dame som har en sønn på 2 år. denne gutten har ikke kontakt med sin biologiske far, og din sønn tar ham til seg som sin egen. Gutten blir oppdradd som om din sønn er faren, men vet han har en annen biologisk pappa. Gutten tar din sønns etternavn og ser på han som sin far. I voksen alder får gutten et barn. Ville du ansett dette barnet som ditt oldebarn? Spør fordi svogeren min ble veldig lei seg (han er den lille gutten) når hans "besteforeldre" ikke mener de er besteforeldre, eller oldeforeldre til det nye barnet. han har alltid kallt dem farmor og farfar...
Gjest Skrevet 23. februar 2008 #2 Skrevet 23. februar 2008 Hvis den lille gutten hadde fungert som mitt barnebarn siden han var 2-3 år, ja så klart
Ikke bytt kone, bytt kjøkken! Skrevet 23. februar 2008 #3 Skrevet 23. februar 2008 Ja, det ville jeg. Og jeg skjønner ikke hvordan beste-/oldeforeldrene tenker. Har de ikke alltid hatt et nært forhold til sønnens "adoptivsønn"?
Gjest Skrevet 23. februar 2008 #5 Skrevet 23. februar 2008 Har sett dette i "levende live" og de tok til seg gutten som sitt barnebarn, men hans barn igjen tok de ikke til seg som sitt oldebarn. Hvorfor vet jeg ikke...
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2008 #6 Skrevet 23. februar 2008 Dersom de ser på ham som sitt barnebarn er det vel naturlig at hans barn blir oldebarn? I alle fall i mitt hode.
Gjest -<<- Skrevet 23. februar 2008 #7 Skrevet 23. februar 2008 Det er klart. Om mitt barnebarn anså seg som far til noen hadde jeg vel ikke hatt noe med å si at han ikke var det. Jeg hadde glatt ditcha mine egne besteforeldre om de kom og insisterte på at bare den av ungene våre jeg har født var deres oldebarn.
WP-TLogPeanut Skrevet 23. februar 2008 #8 Skrevet 23. februar 2008 Det ville jeg såklart gjort!! Bestemor,min farmor,mista mannen sin mange år før jeg ble født, og jeg var ett år da jeg fikk "en ny" bestefar. Han har alltid vært super, og jeg ville blitt skuffa og bra overrasket hvis han ikke så på seg selv som oldefar til tuppa mi..
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2008 #9 Skrevet 23. februar 2008 Jeg syns det er veldig merkelig selv. De snakker åpenlyst om vårt barn som deres "første oldebarn", selv om svogeren min fikk sin sønn før oss. De sier også dette foran svogeren min, og det er jo da veldig tydelig at hans barn ikke ansees som deres oldebarn. Han har alltid sett på de som sine besteforeldre, og de har inkludert ham på lik linje med sine andre barnebarn, men nå kommer det altså frem at de ikke anser ham som deres barnebarn, og ei heller hans sønn som sitt oldebarn - siden det ikke er biologisk.
Sjefsmegga Skrevet 23. februar 2008 #10 Skrevet 23. februar 2008 Møkka familie kaller jeg sånt! Jeg har en gutt fra før som ikke har kontakt med biologisk faderlig opphav, hele familien på samboeren mins side har tatt ham til seg som sin, enda gutten var 6år da vi ble i lag. Han får like flotte gaver til jul, han sier oldemor og oldefar til farfar og farmor til samboeren og "besta" til mormora som er enkle. Og farmor og farfar til svigers. Tanter og onkler sen der også gaver til jul og bursdager til ham og når de har komet med gaver til jentene utenom så har de huska på ham også, En utrolig varm og herlig familie på begge sider der, og det er jeg utrolig glad for., Han sier pappa til samboeren også, som skal adoptere gutten så fort vi får gifta oss. Så i tilfeller der stefar fungerer som direkte far så synes jeg at familien også skal respektere det og godta barnet som en del av familie på lik linje med de andre barna.
prekæs Skrevet 23. februar 2008 #11 Skrevet 23. februar 2008 Jeg synes det er trist at voksne mennesker ikke tenker lenger. Greit nok. Blod er tjukkere enn vann. Men å vise det tydelig i forskjellsbehandling av oldebarn/oldestebarn er helt unødvendig. Er glad min sønns stebesteforeldre aldri har gjort forskjell og det kunne ikke falt meg inn å gjøre forskjell på evnt barnestebarn og barnebarn jeg måtte få etterhvert. Selv om jeg vet at blod er tjukkere enn vann hadde jeg sett på det som skammelig at det skulle avsløres overfor ungene og virkelig vært oppmerksom på å behandle alle barnebarn likt.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2008 #12 Skrevet 23. februar 2008 Så bra at svigerfamilien inkluderer din sønn som en av familien, Ugla ;-). Jeg syns bare det er så trist for min svogers del, at det skal være sånn. Han er jo kjempestolt over sønnen sin og trodde jo også hans besteforeldre skulle bli glad når de fikk sitt første oldebarn. Men neida, denne lille gutten var ikke deres første oldebarn - det var VÅRT barn, som er født etter denne gutten. De kom ikke engang i dåpen deres... Svigerfar har forresten adoptert min svigersønn, så han er jo også far på papiret. Og disse besteforeldrene maser om at DERES arv skal gå videre til et "uekte barn" som ikke biologisk sett er en del av familien. (de eier en del eiendom og aksjer, så arven blir ganske stor - og de vil plutselig ikke at han skal få en del av den - bare min samboer og hans andre bror). Jeg syns det er helt sykt, og kommer til å ta det opp med dem. HI
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2008 #13 Skrevet 23. februar 2008 Adoptert min SVOGER mente jeg selvfølgelig. HI
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2008 #15 Skrevet 23. februar 2008 ja, ta dette opp med besteforeldrene dine du. La dem få vite hvor såret svogeren din er. Herregud....alt dem tenker på er penger....Blir litt oppgitt av sånne folk.
Sjefsmegga Skrevet 23. februar 2008 #16 Skrevet 23. februar 2008 Ja, det synes jeg du skal gjøre. Et adoptivbarn er like mye deres barnebarn juridisk sett og arverettslig.
Anonym bruker Skrevet 23. februar 2008 #17 Skrevet 23. februar 2008 Jeg har dessverre opplevd dette selv på kroppen Har ingen kontakt med min biologiske far, og fikk en stefar (senere adoptivfar) selv. Først så tok hans foreldre meg til seg som sin egen. Men når jeg selv fikk barn så har de ikke tatt kontakt mer. Selv min adoptivfar (som er skilt fra mamma) har kuttet kontakten og anser ikke mine barn som sine barnebarn. Det er ytterst merkelig sier jeg. Men jeg er pokker meg glad for at barna mine slipper å ha kontakt med slike falske folk. Jeg er glad for at jeg har hatt styrke nok til å kutte dem helt ut etter den oppførselen også. Om min sønn eller datter noen gang får bonusbarn så skal de inkluderes i familien på samme måte som deres egne. Det samme skal deres etterkommere igjen. På samme måte som jeg kommer til å behandle mine bonusbarn likt med mine egne så lenge vi er sammen alle sammen.
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2008 #18 Skrevet 24. februar 2008 Vel, jeg har selv barn med en som er adoptert, og jeg kjenner det krøller seg innvendig når jeg hører mora hans skryte til andre om at hun er blitt bestemor, for hun har jo egentlig ikke det. Ettersom jeg ikke er adoptert selv kommer jeg vel aldri til å kunne sette meg skikkelig inn i situasjonen selv, så for meg så blir hele greia sær når de ikke er biologiske knyttet til vårt barn. Jeg er fullstendig klar over at for dem så er deres adoptivsønn like god sønn som en biologisk sønn, men allikevel. Jeg vet også at det er fælt av meg å tenke sånn, men jeg kan ikke noe for det. En ting som ikke akkurat hjalp for meg var at svigers ble fornærma over at jeg ikke ville bruke deres etternavn på ungen. Jeg mener, her skal mitt biologiske etternavn forsvinne til fordel for et etternavn som ungen vår ikke er biologisk knyttet til? Nei takk... Det finnes andre slektninger der i familien som fører det slektsnavnet videre, på min side er det bare meg.
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2008 #19 Skrevet 24. februar 2008 Dette håper jeg du skrev for å provosere. Virkelig. Adopterte er like mye barn som biologiske, både juridisk og følelsesmessig. Og for at foreldrene til din mann skulle få ham har de gjennomgått mye mer enn et stakkars samleie for å bli foreldre. Pokker kjente jeg ble provosert nå på søndagmorgen. Nei, overlat barnet ditt til mannen din og start på nytt du. Du fortjener ikke å være mor når du ikke ser at besteforeldrene er stolte både av sønnen, barnebarnet og navnet sitt.
♥Prinzessin♥ Skrevet 24. februar 2008 #21 Skrevet 24. februar 2008 Ja. Mine besteforeldre ser på min onkels adopterte datter som sitt barnebarn. Følgelig er hennes barn deres oldebarn.
___ Skrevet 24. februar 2008 #22 Skrevet 24. februar 2008 Kommer ann på hva slaks kontakt det har vært opp igjennom. Uansett er det som regel en fordel ikke å bli regnet som oldebarn. Når folk blir såpass gammle som folk gjerne er når de blir oldeforeldre får de gjerne stort behov for hjelp ol. Greit å slippe unna den delen.
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2008 #23 Skrevet 24. februar 2008 Min bror skal bli bestefar i en alder av 35år, og våre foreldre blir da oldeforeldre. Dette er en selvfølge selv om min bror ikke er faren til jenta som er gravid. Og hun var tenåring da min bror kom inn i bildet. I vår familie spøkes det masse om dette "generasjonsskiftet" hehe...
Sivalur Skrevet 25. februar 2008 #24 Skrevet 25. februar 2008 Anonym 08:41 24.02: Tror du er den samme som har hatt et tilsvarende innlegg på besteforeldredebatten, og du kan lese mitt svar til deg der. Ærlig talt, skjerp deg.
Anonym bruker Skrevet 25. februar 2008 #25 Skrevet 25. februar 2008 Jeg syns ikke det er noen selvfølge... Jeg har en "stedatter" som har vært i mitt liv siden hun var 4 år. (Hun har kontakt med både mor og fars familie) Mine foreldre er IKKE besteforeldrene hennes, har heller aldri følt det sånn, selv om de har kontakt med henne også. Tror heller ingen vil forvente at mine foreldre eller besteforeldre vil ta henne inn i "varmen" som sitt eget barnebarn/oldebarn. Jeg føler meg absolutt heller ikke som hennes mor på noen som helst måte. Men stemor, jada. Men som sagt, hun har kontakt med sin familie på begge sider, så det blir vel ikke helt det samme...?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå