Plutselig har jeg erfaring med "ha seg som kaniner"

[Süsse]

12 ganger på 5 min.

Fader, skulle tro det var slik duracell-kanin.

 

 

[Gjest]

Full pakke 12 ganger på fem min? Ikke dårlig!

[Süsse]

Jeg håper det ikke var full pakke siden han ble kastert tidligere i uka her.

[Gjest]

Beethovens siste sats? ("Hva er det som er hvitt og klissete og ligger på et piano?")

[Süsse]

Iiikk. Jeg putta han i buret sitt igjen så han får slutte med det tullet...

[Gjest]

Det er veldig mye mer morsomt om jeg tenker at det er mannen din du snakker om.

[Süsse]

Hvem tror du jeg snakker om da??

[Gjest]

*svelger skamfullt og hvisker* husdyr med mer enn to bein? Hm, fatter ikke at jeg kan ha så tradisjonelle referanserammer.

[Süsse]

Du må begynne med bur du også.

 

 

[ragna]

hold opp!! det var i mine tanker at beylisen (hm?) skulle renne ned i magen og ikke ut av nesen.

[Süsse]

Ja, vi må slutte. Kommer vel noen snart som er sjokkert over at vi er foreldre.

[Gjest]

Men foreldring blir det jo ikke noen gjentakelse av om han nå må i buret sitt hver gang han viser tegn på denslags grisete aktiviteter.

[Süsse]

Og attpåtil kastrert.

[Gjest]

Galte er et av de styggeste ordene i språket vårt. Det gjenspeiler helt sikkert hvordan det er å være gjelda. Vallak er kanskje noe bedre. Men kastrat?

[Süsse]

Als Kastraten bezeichnete man einen Sänger, der vor der Pubertät der Kastration unterzogen worden war, damit der Stimmwechsel unterblieb und seine Knabenstimme (Sopran oder Alt) erhalten blieb. So erlangte der junge Mensch die Größe eines Erwachsenen, behielt die hohe Stimme und konnte mit ihr so kräftig singen wie ein Mann.

 

Kastration unterzogen worden war??

[Gjest]

Syk genitivskonstruksjon, utløst av "unterziehen", antar jeg. Mye rare "under-"prefikser i alle språk egentlig, om man begynner å tenke veldig bokstavelig - "underkaste seg", eller engelsk "undergo treatment".

[Gjest]

Og det var DATIV vi prøvde å komme fram til. Gamle tønner ruster mest.

[Süsse]

Er ikke det litt drøyt for å bli med i et kor? Jeg nevnte i et annet innlegg at kastrering ikke er mitt sterkeste kunnskapsfelt, men er dette vanlig? Du vet det sikkert

[Gjest]

La oss si at kastratsangere ikke er veldig mange om dagen...

Vi klipper mens De venter:

 

For de fleste av oss er italieneren Alessandro Moreschi (1858 - 1922) en helt ukjent sanger. Likefullt representerte han en av de siste utøverne innenfor en sangtradisjon vi i dag rynker på nesen av i fascinasjon og vemmelse.

 

Alessandro Moreschi var kastratsanger.

 

Testiklene hans var ofret for kunstens skyld.

 

Det var ikke akkurat bjelleklang. Men han hadde baller for sang ...

 

Viktig del av den europeiske musikktradisjon

For noen var de engler. For andre var de nærmest monstre. Kastratsangere utgjorde en viktig del av Europas musikkscene for et par, tre hundre år siden. De opptrådde i operaen. De sang i kirken. De sang for pavene. Og de sang for datidens kongelige. I sin samtid oppnådde enkelte av dem, som Farinelli (1705 - 1782), stjernestatus på linje med våre musikalske idoler.

 

Kastratsangernes storhetstid var i årene mellom 1650 og 1750. Men tradisjonen begynte å vokse fram allerede på femtenhundretallet da den romersk-katolske kirke i Italia forbød kvinner å snakke eller å synge i kirken. Dermed kom man i en akutt mangel for lyse mannestemmer som kunne erstatte den kvinnelige soprano. Den brutale omveien rammet guttene.

 

Alessandro Moreschi fotografert mens han var i tenårene. Foto: Wikipedia.

4000 italienere kastrert årlig

Mange familier så på kastraksjonen som en billett ut av nøden og uføret. Unge gutter ble kastrert i den tro at kastreringen var en garanti for musikalsk suksess. Men som størstedelen skulle få erfare, fikk man ikke automatisk vakker sangstemme bare ved å fjerne testiklene. Det var bare gutter som allerede hadde markert seg som begavede sangere som oppnådde suksess etter kastreringen. En lei oppdagelse for de fleste, som dermed måtte speide langt etter et liv i sus og dus, og som måtte ta til takke med en og annen strøjobb og intet håp om et normalt familieliv.

 

Man anslår at så mange som 4000 gutter ble kastrert årlig i løpet av kastratsangernes storhetstid. Og da snakker vi bare om Italia.

 

Bare én av disse 4000 kunne forvente å gjøre suksess.

 

Brutalt inngrep

 

Selve kastraksjonen ble gjort på gutter i alderen syv til ti. Og dersom du er en mannlig leser, vil du muligens hoppe over beskrivelsen som følger:

 

Før kastreringen ble guttene først lagt ned i veldig varmt vann til de, forhåpentligvis, mistet bevisstheten. Deretter ble testiklene knust, for hånd, og sædlederne fjernet med tang.

 

Operasjonen gikk slett ikke alltid slik den skulle, og det var ikke uvanlig at guttene døde under inngrepet.

 

Adjø maskulinitet

Å stoppe pubertetens naturlige utvikling var en nådeløs takk og farvel til maskuliniteten. Var man først kastrert, forble man skjeggløs med en nokså underlig fremtoning. Kastratsangerne var ofte usymmetriske, hadde lange lemmer, var smale over skuldrene og hadde en overdimensjonert overkropp. I tillegg ble strupehodet ikke større enn hos et barn. Stemmen ble dermed lys som hos en ung gutt, men med en voksen manns lungevolum. I tillegg kunne den spenne over flere oktaver.

 

Kastratsangerne hadde også en voldsom lungekapasitet. Det sies at den mest kjente kastratsangeren, Farinelli (som for få år siden ble portrettert i en film med samme navn), kunne holde en tone i mer enn ett minutt.

 

Alessandro Moreschi - den siste kastratsangeren

Men ingenting varer evig. Ei heller kastratsangere. På slutten av 1700-tallet var tradisjonen i ferd med å dø ut. Den siste rollen for en mannlig soprano ble skrevet i 1824. Og i 1870 ble praksisen med å kastrere unge gutter offisielt forbudt. I Vatikanstaten fortsatte imidlertid kastratsangen frem til begynnelsen av 1900-tallet.

 

Den tvilsomme æren av å være den siste kjente kastratsangeren, fikk italieneren Alessandro Moreschi (1858-1922). Han var ingen Farinelli, men ble regnet for å være en god sanger. At han var vel ansett, bekreftes blant annet av at han fikk synge i tre statsbegravelser og at han fikk tilnavnet 'Romas engel'.

 

Alessandro Moreschi var medlem av det Sixtinske Kor, og fungerte også som korets dirigent fra 1898 til han pensjonerte seg i 1913. Våren 1922 fikk Moreschi lungebetennelse og døde 66 år gammel. Og med det markerte han slutten på en musikalsk æra.

 

Men Alessandro Moreschi er spesiell på flere måter. Han synger nemlig på det eneste kjente opptaket av kastratsang.

 

På opptak fra 1902 og 1904 kan vi høre Alessandro Moreschis stemme. En stemme som minner om en tradisjon som har kommet og gått. Og som vi forhåpentligvis aldri vil få høre igjen.

 

 

[Süsse]

Herregud, er litt flau av min uvitenhet. Ikke vanlig i dag med andre ord

[Gjest]

Ja, all denne kastratviten sugde jeg kjapt fra eget bryst, som du forstår.

[Süsse]

Ja, du er en djevel på tastaturet.