Er så redd for at gutten min skalslutte å puste ! :-((

[Athina']

Han er 6 uker nå og jeg har hele tiden hjertet i halsen og føler at jeg ikke får pustet. Er å sjekker han hele tiden, og får ikke ro i kroppen. Han må ligge i mageleie for han har en ekkel tendens til å gulpe fordøyd melk og 4 ganger har det vært virkelig ekkelt men 1 gang trodde jeg at jeg skulle miste han. Ropte ut 'pust, pust' og jeg gråt mens hodet hans ble tygre og tyngre. Måtte veie for og imot og da ble det mageleie. Han har gulpet slik i ettekant også men da kommer det ut i allefall.

 

Han har også en tendens til å vrangsvelge seg, og når han sover i armene mine kan han plutelig ikke puste, men slår ut med armene og øynene vidåpne og er selv i sjokk. Mens jeg da sitter her helt skjelveden og livredd.

 

Faen der er så ekkelt å føle sånn, får liksom ikke til å kose meg med han for jeg er konstant nervøs. Ikke sover jeg særlig heller, om jeg får noen minutter på øye så sover jeg med ett øye åpent.

 

ÅÅÅÅÅ jeg er så livredd for å miste han :-(( Gleder meg til at han blir litt eldre og får litt mer kontroll på kroppen og man kan slappe av litt. Forbanna pekefingre man hele tiden får som også skremmer vettet av en selv om man ikke tror at det går inn på en når man leser det eller hører det så sitter det allikevel. Kan drømme om at han dør, finner han livløs i sengen, begravelse osv...... og herregud det er fælt å skrive dette - blir nesten på gråten jeg :-(((((((((

 

Er det flere som har det slik, eller er jeg helt alene med disse morbide følelsene og tankene??

[Stor_smil]

Har du tatt det opp med helsesøster?

Jeg har ingen erfaring med dette selv, men det høres jo verken godt ut for deg eller lille babyen! Dersom det er slik at det faktisk "kan" være farlig, og barnet krever tilsyn, så burde kanskje pappa'n være hjemme en stund nå, så dere kan dele på det ??

Håper det er noe forbigående.. men ta det opp med HS om dere ikke allerede har gjort det.. kan jo være det er noe som ligger i bunn som kan behandles!

 

Lykke til og god klem fra

[Sjefsmegga]

Hei du, jeg foreslår at du tar angsten din opp med helsesøster. Og når det gjelder hvordan gutten din skal ligge så foreslår jeg sideleie framfor mageleie når de er så små.

Da legger du ham på sida og støtter godt opp rundt ved å pakke ham inn i dye og godt rundt med et helseteppe. Da kommer eventuelt gulp ut.

[♥Rime♥]

Uff ja det er helt forferdelig å ha det slik!

Jeg kjøpte meg babysense, det er alarm som går hvis barnet slutter å puste.

Og jeg er virkelig glad jeg kjøpte det for jeg klarer nå å slappe av!

[Prinsessa&pøbelr@kkeren]

Huff da, først og fremst det at han slår ut med armen og åpner øynene, er helt vanlig det er noe de fleste babyene gjør, og det er noe de SKAL gjøre, på kontroll med lege, sjekker legen at de gjør dette, det er en refleks de skal ha, så det skal du slutte å bekymre deg for, det er bare ett tegn på at han er frisk, han skvetter nok bare litt...

 

Når det gjelder gulpingen er det mange babyer som gulper sånn, jeg ville nok heller bygget han opp sånn at han ligger på siden i stedet for på magen, en ting er jo denne krybbedøden,men om han gulper mye så er det jo ikke bra om han legger seg med fjeset nedi, mye bedre at han ligger litt på siden da:)

 

De er små og skjøre så det er naturlig å være litt engstelig.. men ta en prat med helsesøster om det du, så får du nok noen gode råd..

 

Jeg må selv inn å titte til barna om de sover utover det normale, husker med førstemann at jeg ble livredd ettpar ganger hun hadde klart å sparke dyna over hodet sitt, var da livredd for å titte under dyna huff...

[Gjest]

Huff, det er ikke godt å ha det slik. Disse tankene må du dele med noen rundt deg, noen du stoler på. Som noen andre sier her så er det å slå ut med armene helt normalt, babyer har også naturlige pustestopp under søvn. Når det gjelder gulping, der har jeg erfaring, mine 2 minste gulpet også myyyye. Jeg pleide å la dem ligge på siden med hevet hodeleie.

Dersom dette gjør at du ikke får sovet og slappet av, så ville jeg kjøpt en pustemonitor. Det er ikke helt unormalt å ha slike tvangstanker heller, det er jo et tegn på at du er veldig glad i babyen din og redd for å miste han. Men sånn du har det nå er utrolig energitappende og gjør denne tiden med babyen tung istedenfor en god tid.

Lykke til! Ikke la deg bli revet med av disse tankene.

[Lillnita.]

Jeg var ganske hysterisk her med minstemann i huset, og var stadig og sjekket oppi senga hans.

Jeg kjøpte meg faktisk også babysense, og klarte å sove roligere med en gang.

Var liksom litt beroligende at hvis det skulle skje noe, så visste jeg det i allefall med en gang, og slapp å lure etterpå om det var noe jeg kunne ha gjort annerledes hvis det skulle gå galt.

Sikkert merkelig tenkt, men det fungerte for meg. Har heller ikke hatt falske alarmer på den.

Kanskje du skulle snakke med noen, er jo ikke noe godt å føle det slik.

Håper du finner roen slik at du får kost deg med gutten din =)

[Sørland-snuppa]

et der var akkurat som og lese om meg selv. jeg følte det på akkurat samme maåte som deg og gutten min gjorde akkurat det samme som din. jeg fikk beskjed på helsestasjonen at det bare var normalt. det sier de jo til alt der synes nå jeg da. jeg hadde en babysitter med video fungsjon på. så jeg kunne se på han hele tiden. jeg satt med den i hånden hele tiden omtrent. hver gang han gulpet, gulpet han mye og han klarte ike og få det ut. lå bare der i munnen. var red det skulle kvele han og av og til så gjorde det nesten det. Når han sov virket det som han glømte og puste noen ganger og måtte hive seg etter pusten og slo med armene og lagde masse ekle lyder.

 

følte ingen ville hjelpe meg, fikk bare beskjed om at sån var babyer.

 

det ga seg heldivis etterver.

[anonym9]

Eg skjønner deg veldig godt! Det er helt forferdelig å ha det sånn, men det er ikkje noe rart at vi tenker sånn egentlig.. For barna våre er det kjæraste vi har og vi orker ikkje tanken på at noe kan skje med dem..

 

Eg kjenner meg igjen, er konstant redd for at noe skal skje.. Men eg trur det blir bedre til eldre di blir.. Er ikkje så lenge di er så bittesmå...

 

Er det blitt bedre di siste månedene nå?