Kan dere hjelpe meg???

[Anonym bruker]

Samboeren min får meg til å føle meg tråkket på, umyndiggjort,

kan ikke ta egne avgjørelser, han gjør at jeg føler meg ensom... Har ikke lagt oss likt på 2,5 år. Han kommer kun de gangene han skal "tømme" seg... Jeg har sagt opp jobben min pga han, omgås mennesker jeg misliker sterkt pga han, alikevel er jeg jo glad i han.

Brukte 4 år på å avslutte forrige forhold. Lurer på hvor lenge jeg orker dette.... Hva hadde dere gjort?? Vi gikk til rådgiver for ett år siden.

Funket ikke, da han ikke har noen feil i sine egne øyne. Vil jo at dette skal fungere...

[Anonym bruker]

Hva er det du vil skal funke da?

 

Er det noe i forholdet i det hele tatt som du vil skal funke? Noe postitiv?

[:::) Frøken Velferdsrett]

hei. jeg vil anbefalle deg og holde deg langt unna han. hva skal man med folk som får en til og føle seg dårligere en det man er?

 

nei, du fortjener langt bedre en han. stå opp for deg selv.

[Anonym bruker]

1. Først så må du innse at du ikke kan forandre andre.

2. Det du kan gjøre noe med er din egen innstilling.

3. Hva er grunnen til at du lar deg bli tråkket på?

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Grunnen er at jeg vet at han er en snill gutt. Han ønsker ikke å være sånn mot meg, men må jo si at jeg har begynt å vurdere. Det største problemet er at vi har akkurat flyttet, og jeg ønsker ikke å flytte igjen.

Klarer ikke å beholde dette alene. Jeg vil UT av dette, men samtidig vil jeg bare at det skal fungere.... Jeg blir gal av å tenke.... Føler at jeg kaster bort livet mitt.... Vet at jeg er for god til å bli tråkket på. Er jo barna mine som frustrasjonen min går utover. Ønsker ikke det heller.

[Leeloo76]

Hmmm, hvis han ikke ønsker å være slik mot deg, hvorfor er han slik da, er det din skyld?? Det er den samme "unnskyldningen" som tusenvis av mishandlede (psykisk og/eller fysisk) kvinner har brukt i alle år. Dersom du lager en for/mot liste der det negative overgår det positive i forholdet er det kanskje lettere å se problemene. At han er en snill gutt hjelper lite hvis han ikke er snill mot deg, men det hjelper selvfølgelig om han er en snill pappa, så har du en ting mindre å bekymre deg over ved et evt. brudd.

 

Hvis det ikke har blitt bedre etter terapi, og du i tillegg ser at det begynner å gå ut over ungene, er det kanskje på tide å komme seg ut. Jeg er ikke en kjempefan av Dr Phil, men han er flink til å komme med enkle påstander som setter ting i rett perspektiv: Barn vil heller komme fra et oppløst hjem enn å bo i et (skikkelig dårlig oversettelse, originalen lyder vel noe slikt som: kids would rather be from a broken home than belong in one), i tillegg kaller han misbruk (igjen: psykisk eller fysisk) "a dealbreaker", den ene tingen man aldri skal godta, og begge disse passer vel bra her. Den praktiske delen av et brudd (flytting, økonomi etc.) bør aldri være med i avgjørelsen om man skal bli eller gå, for dersom det er den eneste grunnen til at man blir vil man aldri få et bra forhold (hvordan ville du likt om han tenkte :jeg hadde gått fra deg om det ikke var så pes å flytte?).