Hva skal vi med stjerner nå?

[Maud]

Jeg leser denne boka nå. Den har stått i hylla en stund og jeg har vært usikker på om jeg skulle orke å lese den. Maud-mannen er klar i sitt råd: Hvorfor lese noe som du vet at er så trist? Det blir du jo bare lei deg av.

 

Nå leser jeg den altså allikevel. Den er trist og jeg blir lei meg. Samtidig er den vakker og nær og jeg blir varm inni meg av den kjærlighetsfulle måten han skriver på. Fantastisk at det finnes mennesker som skriver så varmt og nært om død og sorg. Enda mer fantastisk at det er en mann som skriver, til og med en mann som er fotballtrener. De er jo ikke akkurat kjent for å ha god kontakt med følelsene sine og evne til å formidle nære ting.

 

Boka anbefales på det varmeste, men å lese den koster noen følelser og mange tårer :-)

[phantomet]

Den skal jeg ihvertfall IKKE lese nå!!!!!!! *smiler*

har hatt lyst helt siden jeg leste om boken og treneren som skrev den, men har styrt klar.

Mine hormonsvingninger som gravid skal ihvertfall skånes for belastningen av en slik bok nå.

Forrige gang jeg var gravid begynte jeg å lese "Idas dans", men måtte avslutte midtveis etter utallige tårer og hulking. Phantom-mannen ble rent bekymret den gangen husker jeg.... *smiler*

[Tiggywinkle]

Den har jeg akkurat lest. Gripende, men vakker, bok. Her rant det også tårer. Synes han virker som en flott pappa som har klart å gripe fatt i de viktige tingene både for seg selv og sønnen.

 

Jeg har tenkt mye på den i etterkant. Etter at jentene kom og nevøen min ble syk, har jeg slitt med en slags dødsangst.

Redd for å dø, bli syk, at barna skal vokse opp uten meg etc etc.

 

Boken hjalp meg med mange av de følelsene som jeg har jobbet med..

[mamma søker barn-har fått 2]

Jeg har noen jeg kjenner som ble hardt rammet av Tsunamien.

Så jeg tror ikke jeg trenger å lese boka.

Men kanskje jeg gjør det senere, når barna mine blir litt større....

Kanskje jeg blir mindre sentimental da??

[Attpåklatten :-)™]

Tror ikke jeg skal lese denne....ihvertfall ikke ennå...

 

Jeg har, etter alt jeg har opplevd med venners lille barn som druknet og en kreftsyk søster fått flere nære møter med døden.........både på godt og vondt siste år...

 

Det har preget livet mitt sterkt........jeg er ikke lenger redd for døden, men har sett hvor voldsom døden kan være......en ulykke som å drukne, en bilulykke el lign må være et voldsomt sjokk for de som sitter igjen.....mange ubearbeidede følelser, kanskje uavsluttede diskusjoner og vanskelige ting å forholde seg til....det må være helt grusomt vondt.

 

Det å miste et menneske som står en svært nær føles også grusomt vondt, men jeg kjenner på takknemligheten av å ha fått dele den kanskje aller viktigste tiden som det er når livet er i ferd med å ta slutt......da kjennes livet ekstra skjørt og sterkt på en gang.....

 

Å skrive er terapi for mange....og jeg er sikker på at Olafsen har brukt skrivingen som en god bearbeiding i sin sorg.

 

Og fotballgutter kan absolutt være i god kontakt med følelsene sine...jeg kjenner faktisk flere:-)

[Plutseliten :)]

Har ikke fått lest denne enda,men har også hørt at det er en sterk og fin bok om sorg,savn,kjærlighet og livet etterpå.

Får se å få kjøpt den snart.

 

Har akkurat lest en annen bok....en bok av og om en svensk journalist som får ALS og hennes gripende historie om sine siste mnd. Den heter "Ro uten årer" og kan også anbefales.

[Attpåklatten :-)™]

Jeg tror jeg har sett dokumentaren på svensk tv om hun svenske journalisten......den var sterk. Gikk for noen år siden....

[Plutseliten :)]

Mulig det.....hun fikk diagnosen på 50 års dagen sin. Har 4 barn hvor to av dem er mindreårige.

Det er så levende skrevet...og egentlig ikke en trist bok...bare så bra uttrykt

Ulla -Carin Lindquist heter hun.

[Attpåklatten :-)™]

Ja det var nok henne.....

[Karomamma]

Hmmm... den Olafsen-boka hadde jeg bestemt meg for ikke å lese. Jeg hylgrein bare av å lese reportasjen i A-Magasinet... Vet ikke hva godt det skulle gi meg å lese boka. Mulig jeg må revurdere...

 

Dokumentaren om hun svenske har jeg sett. Det var utrolig gripende å følge henne så nært i den siste perioden!!

[♥Snulder]

Hmmm... jeg var på samme stadiet som Karomamma etter å ha lest A-magasinet.....