Uff gruer meg til jeg kansje blir svigermor en gang.

[Anonym bruker]

Noen av dere har svigermor fra helvete her, men noen er også så opptatt av småting rundt svigermor. for noen har tar jo svigermor over hvis de skifter bleie for mye liksom. Kommer til å gå på tå hev når jeg blir svigermor tror jeg, i frykt for å bli skrivet om på nettet.

 

Når skal jeg komme å besøke babyen, kan jeg holde den? kan jeg pent spørre om å skifte bleie? kan jeg gi flaske, kan jeg mate babyen, kan jeg sitte barnevakt for babyen. kan jeg kjøpe klær til babyen, kan jeg ditt og kan jeg datt uten at svigerdatteren blir oppgitt over meg. hva kan jeg si til hun uten at det blir feil. blir mormor den store helten og jeg den usle farmora, vil de feire jul med oss eller blir vi nedstemt. ....hvordan skal jeg snakke med babyen, hvordan skal jeg leke med den? blir det rett? blir det feil? kan jeg snakke sakelig med svigerdattera mi eller sitter hu bare sur i en stol når jeg kommer på besøk med boller og middag?

 

arrg, gruer meg allerede jeg.

 

hilen en guttemamma.

[Anonym bruker]

Da jeg fant ut at jeg venter jente nr. 2 og vi ikke skal ha fler barn ble jeg faktisk litt lettet over at jeg ikke vil bli farmor.

 

Jeg ammet første og skal amme nr.2 og de få gangene ungen skulle få mat på flaske ville verken jeg eller mannen at noen andre skulle gi det. Men i de fleste situasjoner virker det som om svigermor tror at det bare er jeg som bestemmer hvordan vi har det i familien vår og at jeg er vanskelig. Når det faktisk er like mye sønnen hennes som vil ha det slik vi har det. Men der er vel vi svigerdøtre som bestemmer alt og er vanskelige.

Det skulle hun kanskje tenkt på før i oppveksten hans der hun bare brukte tid på datteren sin og sønnen(min mann) fikk nesten ingen oppmerksomhet fra henne kun fra faren sin. Nå når datteren ikke kommer til å gi henne barnebarn er han god å ha. Men ungen vår merker dette og liker svigerfar best. Svigermor skal bare sitte i sofaen, bli servert og er fornermet for at ungen ikke vil kose med henne.

 

Og masse annet.

Dette ble ett surt innlegg men det er det første jeg skriver her inne.

[Anonym bruker]

Morsomt. Gikk akkurat og tenkte litt over problemstillingen da jeg så over bortlagt tøy til lillemann. Kanskje vil jeg ta vare på et par små babyplagg. Men resten skal bort og bli brukt i rett tidsalder, av bekjente.

 

Det er super kipt når svigermor kommer med hullete klære fra roteloftet sitt. Neste gang sier jeg nei, så for hun sladdre rundt heller.

 

Oppdrar sønnen min til å klare å vaske etter seg sjøl og si nei til mammaen sin. Han skal ikke være redd for å snakke med meg, nei.

 

Da går nok det meste bra. Det gjennomgående i innleggende er jo at de fleste av oss har tøffelmenn når det gjelder å gi beskjed.

 

Legg ansvaret på mannen så ordner det meste seg.

 

Ha en fin fredagskveld

[Anonym bruker]

Ja jeg veit det er mange ugne svigermødre rundt omkring, helt klar over det. Men jeg veit altså hvordan jeg ikke har tenkt til å bli, skal gå stille i dørene, tilby meg men ikke være bestemmende, jeg skal spørre pent og vil prøve å bli kjent med svigerdatteren min skikkelig, ikke bare babyen. men fordet er jeg så redd for at det ikke skal bli "bra" nok. at hun uansett finner ut at nei, svigermor liker jeg ikk uansett hvor mye hun prøver.

Og det finner jeg jo ut ved å lese her inne, hvor mye feil svigermor gjør som jeg synes bare er for små små ting å regne.

 

HI

[pillis]

Til Hi

Jeg skjønner at du gruer deg, men det er ikke noe vits å gå rundt å gruer seg og bekymre seg over situasjoner som man ikke vet noe om. Hvis du fortsetter med den holdningen er jeg sikker på at du kommer å få et vanskelig forhold til din svigerdatter. Det virker som at du allerede har bestemt deg for at forholdet kommer at bli dårlig. Ergo då blir det også dårlig.

 

Ja du leser mye frustrasjon på nettet, men det er her vi mødrer har mulighet å få ut frustrasjon på en lett og anonym måte. Jeg føler meg i hvert fall mye bedre nå jeg har fått skrivd av meg her inne og jeg har ikke svigermor fra helvete. Hun prøver sitt beste og det er jeg klar over. Jeg bare ikke enig med henne.

 

Svar på dine spørsmål er SPØR foreldrene, ikke svigerdatteren, men foreldrene.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror du kommer til å klare det helt fint, HI.

 

Det viktigste tror jeg er å være litt forsiktig i begynnelsen når barnebarnet kommer og gi det de nybakte foreldrene litt rom til å finne ut av ting selv. (For man er sårbar den første tida, særlig overfor svigerfamilien, men det går over.)

 

Husk at ikke alle har like store konflikter med svigermor som de som skriver her inne. Dette er nok også et sted man får blåst ut litt frustrasjon, som en annen skriver her inne, og da overdriver man avogtil.

 

 

[Anonym bruker]

Det som jeg synes er litt leit i forhold til svigermoren min er at før jeg ble gravid, møttes vi vel 5-6 ganger i året, kanskje mindre og. (bor ikke langt unna) Da jeg ble gravid, ble de plutselig så interessert i å møte oss oftere, og nå etter babyen kom vil de møtes hver uke. Og det er jo koselig at de vi se barnebarnet ofte. Men jeg føler det bare er babyen hun vil møte, gidder ikke å bry seg så mye om meg.

Så et lite tips er å prøve å få et godt forhold til svigerdatter før eventuelle barnebarn kommer, for jeg synes at min er ganske så falsk, siden hun ikke har brydd seg om meg før jeg ble gravid.

[Anonym bruker]

Svigermoren min fyller hele rommet når hun kommer. Med en svigerfar uten ryggrad, blir det hele uleveling når ikke mannen min sier stopp.

Forhåpentligvis er jeg en normal person og klarer å se min kommende svigerdatter. Hvis ikke vil hun jo reagere på meg og med rette.

 

Vi for jobbe med oss selv. Gleder meg til den dagen mine barn for barn. Det er jo meningen med livet.

[Anonym bruker]

Hei HI,

 

jeg skjønner veldig godt hva du mener her jeg, og kan bare gi deg et eneste godt råd, prøv å få sønnen din til å like reale greie inkluderende jenter som ikke sitter og syter og klager på svigermoren sin på nett.

 

Noen av dem er faktisk ganske ufine, og helt klart full av merkelige fordommer, for de klager ikke når mormor gjør/er nøyaktig som svigermor nei, det er Svigermor !! det alltid er noe galt med.

 

Syns synd på barnebarna jeg, som alltid skal lære at pappas foreldre, nei sånne tolererer vi ikke !

[Anonym bruker]

grunn til at man tolererer mer ifra mormor er jo nettopp av den grunnen at det er sin egen mamma som man har kjent hele livet på godt og vondt det er snakk om. i mange tilfeller kjenner man ikke svigermor så godt, du vet iallefall ikke hvordan hun har oppdratt barna sine, evt "feil" hun kan ha gjort osv.. å i tillegg er det lettere å si ifra til sin egen mor når det skulle være noe, å bli ferdig med det med en gang, men når svigermor gjør noe kan man bite det i seg, å heller ta en utblåsning her inne eller til noen man stoler på.

[Anonym bruker]

Jeg syns det virker motsatt. At vi skal godta så mye mer bare fordi det er svigermor og ikke mor. Jeg sier i fra med en gang til moren min om det er noe, men vi har liksom ikke "lov" til å si noe til svigermor for da tror de vi forskjelbehandler besteforeldrene.