Samboeren min har så høyt temprement!!

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen litt over 3 år.. og jeg elsker han! Men mange ganger har jeg tenkt: årh.. dette orker jeg virkelig ikke!

Han blir så sinna for alt og ingenting. Kan slå hull i veggen fordi han ikke får til å skru opp et bord f.eks..

Banner å steiker og er skikkelig barnslig.

Husker spesielt en gang han skulle lage seg noen egg.. så ble de ikke bra.. så bare skreik han å banna og kasta eggene på gulvet.. så jeg måtte tørke opp etterpå. Hvis jeg kjefter på han da så blir han bare enda sintere!

Spiller han playstation og taper f.eks så banner han og får lyst å kaste tv`en ut vinduet liksom.. Han klarer ikke å roe seg ned uansett.

 

Jeg er redd for at han skal skrike å banne til ungene når de blir større hvis de ikke gjør som han sier. Jeg vet at han ALDRI hadde slått dem eller rørt dem på noen måte.. men jeg vil ikke at de skal høre pappaen skrike og banne.

 

Jeg har prøvd å sagt til han flere ganger (når han ikke er sint).. at vi ikke kan ha det sånn.. han må kunne skru opp en hylle osv uten masse dritt ord og at han kaster hylla i gulvet liksom..

 

hva syns dere om dette? hadde dere holdt ut?

 

Kan noen legge på skravle??

[Anonym bruker]

huff dette høres ikke bra ut!!! er det ofte han blir sint? jeg forstår at dette er vanskelig for deg stakkar, for det er vell helt umulig å snakke med han om dette... han har jo helt klart problemer med å kontrolere seg og må kanskje ha hjelp.. han vil jo sikkert ikke være på denne måten selv heller, men det er viktig at du ikke finner deg i å bli dårlig behandlet. du sier at han ikke er fysisk volderlig mot dere, men er du sikker på at han ikke kan bli det? det viktigste for deg er at du tar vare på deg selv og barna. de voksnes adferd smitter ofte over på barna og da kan de bli som faren di også. Få snakket med han der du forteller han at nå er det nok fra din side , at du vil se forandringer eller så må han få hjelp. Det er også viktig at du støtter han og sier at du er glad i han. Du vil hjelpe så dere kan få det bedre for det er han du vil være sammen med..om ingenting hjelper,få rådgivning fra fag folk.. ikke gi han opp med en gang ,gi han mulighet til å bedre seg... om ingenting hjelper så får du det kanskje bedre alene..lykke til da klem fra anne

[Anonym bruker]

nesten som jeg skulle sagt det selv dette... ;(