Til dere som er veldig imot skrikekur/ferber

[Anonym bruker]

Jeg har ikke tatt stilling til denne metoden, har ikke brukt den, har ikke hatt behov enda, kan jo hende det kommer. Men nå lurer jeg på: Synes dere det er like ille hvis man sitter hos babyen, synger, snakker beroligende, viser at man er der - men ikke tar den opp eller gir annen stimuli? Sånn som jeg har forstått forskerne som mener det kan være skadelig, er det det at babyen blir REDD og føler seg FORLATT som eventuelt er farlig. Men hvis mamma eller pappa er der, blir den vel ikke utrygg, "bare" sint/frustrert/lei seg. Og det er selvfølgelig ikke noe gøy det heller, men det er jo noe helt annet enn å være alene og redd? Eller?

 

[laban80_lilleguttogentilpåslep]

Når veslegutt var 6 mnd måtte han legges inn på sykehus og jeg har bestandig vært den snille mor som har tatt han opp med en gang. På barneavd fikk jeg merke det motsatte. Der ba de meg faktisk gå når det var legge tid slik at han kunne skrike seg i søvn. Og det var utrolig tungt for en såbar mamma som meg. De kikket inn til han titt og ofte, mens jeg var ute og trippet. Det er fælt å si det, men det hjalp. Nå sovner han av seg selv ved leggetid og det begynte han med etter sykehusbesøket. Men jeg har tenkt på dette at, føler de seg forlatte der de ligger. De er jo så små og uskyldige. På sykehuset mente de ikke det, men jeg er fortsatt i tvil......

[Anonym bruker]

Det kan ikke være sånn at all skriking ved leggetid kommer av at de føler seg forlatt og alene. Det nekter jeg å tro... Men jeg lar henne likevel ikke ligge alene og skrike, fordi jeg ikke orker det. Går ut når hun roer seg. Kommer inn igjen når hun skriker. Men plukker henne ikke opp, nei. Da blir det i hvert fall kaos i heimen!! Prøvde det til å begynne med fordi det virker snillere.. Men sluttet forsi hun aldri roet seg.

[Yrha]

Det er selvfølgelig myye bedre å sitte ved barnet og stryke/holde i handa. Da vet barnet at det ikke er forlatt. Et barn som blir liggende alene og skrike, sovner av utmattelse. Grunnen til at de sover så godt etter å ha skreket seg i søvn, er fordi små barn ofte sover dypt etter et traume (deres måte å bearbeide en vond opplevelse på). Derfor tar det lengre tid å venne en baby på å sovne ved menneskelige metoder (dvs. være der for det).

 

Det er ikke sikkert de har rett på sykehuset. Mange eldre sykepleiere der som har 60-talls holdninger fortsatt. Mange helsesøstre, også, som ikke er helt opplyset.

 

 

[Gjest Mylian er Mambo-Mamma]

Barnet gir ikke opp. Barnet gråter/prater igjen neste morgen og da kommer mor. Dette vet barnet.

 

Det er ingenting galt i å ta en skrikekur. Det må heller ikke gjøres skjematisk. Vi gikk inn ved alvorlig gråt(altså ikke sutring, men hylskrikingI) Tok oss 3 kvelder og så var kveldene i boks igjen.

 

 

[2småihus!:)]

Jeg er ikke veldig glad i ferber og skrikekur...men nå er jenta vår snart 8 mnd og vi har blitt nødt til å starte med nattavvenning (2 netter er gjennomført!)...jeg aner ikke hvordan dette skal gjøres uten at det blir skriking, så hos oss har pappan sittet inne hos henne til hun har sovnet disse to nettene. Har vært litt skriking, men det har likevel gått greit for jeg hører på skrikingen at hun er mest sint/fornærmet. Siden pappan har vært sammen med henne hele tiden tror jeg ikke hun har følt seg redd og forlatt...