Nr 3 eller ikke....

[Smykkemaja]

Uff jeg/vi klarer ikke bestemme oss... Ikke det at mannen min og jeg ikke blir enige men vi blir ikke enige ovenfor oss selv....mange spørsmål som surrer rundt i hodet mitt...Spesielt tenker jeg mye på det om man faktisk ORKER en til for det krever jo mye av oss og oxo det om man KLARER å strekke til når en skal på fotball, en på korpsøvelse og en siste på hockeykamp.....

 

Vi har to gutter , født 02 og 06, eldstemann er jo midt i en litt sær trassalder(igjen :-) og yngstemann har vært endel krevende både med kolikk og han har heller ikke tatt smokk, så det har blitt en hel del sutring. Nå begynner minsten å bli mer selvstendig og kjenner at kroppen min faktisk er klar for nr 3, men jeg klarer ikke bli enig med meg selv.

 

Hvis vi går for å prøve igjen ønsker vi å gjøre det snart av flere grunner. Har tatt ut spiralen og har begynt med babycomp, som jeg akter å forsette med etter et evnt svangerskap...

 

Er det fler her inne med samme tanker, spørsmål og "dilemmaer" ? hadde vært gøy å bli kjent med flere likesinnede, selv er jeg 31 men alder er ingen hindring for å ta kontakt... Blir glad for andres tanker og erfaringer...

 

Klem fra

 

 

[solemio]

Er helt med deg på problemstillingen! Hos oss er det sånn ca annehver uke oppe til debatt (i kombinasjon med at jeg er møkklei piller og kan tenke meg at han kutter strengen). Våre gutter er født i 00 og 02, så jeg føler nesten at det nærmer seg for sent... Men jeg klarer ikke helt å skjønne at vi skal være ferdige med det heller, selv om jeg ikke orker helt tanken på å begynne på nytt..... Dilemma!

[~~DoraDora~~]

Dersom mannen din er med og fikser alt hos dere, så kan du trygt få nr 3. Men er du så og si en alenemor, så ville jeg droppet en til ;-)

 

Vi har tre barn, og det er ikke stor overgang fra to til tre her, for vi er to voksne om absolutt alt.

[Smykkemaja]

Ja han er definitivt med på alt...forutenom nattevåk...der er han ikke fullt så flink. Men med en ny baby er det jo jeg som må opp med puppen uansett...:-) Takk for svar!

[Smykkemaja]

Kjenner meg godt igejn...en dag er jeg for og neste dag er jeg "mot"...Jeg kjenner meg heller ikke ferdig med den babytiden:-)

 

Takk for at du delte dine tanker...kanskje vi går gravide sammen til sommeren?

[solemio]

Enten det, ellers er vi steriliserte...

[radio]

Samme problemstilling her. Jeg og mannen er egentlig enig om at vi stopper nå ved to. Men tankene om å få en til kommer til meg av og til. På en måte er det perfekt med to barn, de skal som du sier følges opp med treninger og diverse aktiviteter, i tillegg har vi familien langt unna så det er ikke mye avlastning å få.

Men hadde jo vært koselig med en liten lillebror eller lillesøster:) Jeg må bare overtale meg selv om at dette er det beste, og ca annenhver dag mener jeg det også Da er jeg helt klar på at nå er det stopp og er veldig glad for at jeg er ferdig med svangerskapene. Når barna er store er jeg fremdeles "ung" og det syns jeg er deilig å tenke på.

 

Jeg har sagt til mannen min at han må nekte meg å få flere barn hvis jeg begynner å mase, for jeg syns det er fornuftig av oss å stoppe nå Så lenge han er klar på at vi stopper nå så er det jo greit. Flere sier det er nesten ingen forskjell på to eller tre, men det må det jo være. Det er jo en ekstra baby. Hmmm. skulle bare ønske at jeg hjertet og hjernen tenkte likt hele tiden!

 

[charlotte,b]

Helt enig! Dette er ikke lett! Vi står på samme sted nå, skal - skal ikke! Har veldig lyst til tider, men strekker jeg til som mor til 3? Men tanken på og ikke gå gravid eller amme en gang til er jo litt trist. Det er heller ingen i min vennekrets som har 3 barn, flere av de har jo ikke 2 barn en gang. Men jeg har jo litt tid å tenke ennå, de er jo bare 3,5 og 1,5år, men min alder stopper jo ikke!!!

[Gjest]

Jeg har 2 gutter, født i 02 & 06.

Vi venter nr 3 nå i Juni. Det var ikke planlagt, brukte Ladycomp men der skjedde det visst en glipp! hehe....

 

Uansett, jeg tror ikke det skal bli så stor forskjell på å ha 2 eller 3 barn.

Nå er guttene mine blitt så store, dem leker kjempe fint sammen og vi har gode rutiner med dem begge.

Så klart det blir tungt i starten med våkennetter osv, men det er det jo uansett om det er nr 1 eller nr 3

Jeg syns det var en skummel tanke i begynnelsen, men nå gleder vi oss masse! :D

 

Så etter denne gutten, så kapper mannen strengen Vi skulle egentlig bare ha 2, men når vi da får 3 så sier vi stopp

[ScaryMama]

Jeg har prøvd å sende deg pm, men du må opprette profil:)

[Smykkemaja]

Nå kan du prøve igjen:-)

[Smykkemaja]

Hei!

 

Tenker jo litt som så at det blir mye jobb, hvertfall i starten men de blir jo så fort store oxo....

Men hvis du har sagt det til mannen din og han er enig, så blir det vel kanskje ikke noen fler på dere da... litt trist synes jeg å ikke få oppleve vidunderet en gang til, men en gang MÅ man jo bare stoppe...Lykke til uansett...oppdater meg gjerne hvis noe skulle skje:-)

[Smykkemaja]

He he...ja kanskje det...ehh nei, jeg kommer aldri til å gjøre det tror jeg...:-)

[Smykkemaja]

Nei det er ikke lett...selv jeg som hadde sterk bekkenløsning, kunne tenke meg å gravid en gang til...hva sier mannen/samboeren din da?

[Smykkemaja]

Den over var ment til Charlotte...

[Smykkemaja]

Sååå spennende da...jeg nevnte jo for mannen min at det er nå opptil han å være forsiktig/beskytte seg, inntil jeg kan stole på Babycompen, men nå begynner jeg å tvile litt på den da....hehe....og han er jo ikke så veldig forsiktig da:-) Det hadde nesten vært likså greit om det skjedde litt sånn uplanlagt, for dahadde vi sluppet å tenke mer på det....hehe...vi får nå se hva som skjer fremover...hold meg oppdatert etterhvert da..

[Bibappelula <3]

Vi har samme diskusjonen!

 

Har to guter født i 02 og 04. Er så avslappende nå når de leker fint sammen og er så store, men av og til vil vi ha en til...kanskje til høsten?? eller ikke??

[Fire småtroll]

Har akkurat samme tanker som deg jeg, men her er spørsmålet om vi skal ha nr fire eller ikke da ;-)

 

Synes det er så trist å ikke skulle ha en liten baby en gang til, samtidig som jeg absolutt kan se for meg meg selv som firebarnsmor til store halvvoksne barn. Men så er det tiden i mellom da, barnehage og barneskoletiden hvor de har masse ønsker om aktiviteter og vennebesøk men ikke er gamle nok til å ordne dette selv men må følges, kjøres og ordnes opp for.. Jeg er selvfølgelig sliten og kort i lunta til tider og tenker at jeg ikke har kapasitet til en til, men andre dager går som en drøm og jeg tenker at det overhodet ikke hadde vært noe problem med en til. Utrolig vanskelig altså, det står mellom sterilisering og en til her også, siden jeg nærmer meg 34 år og eldste snart 7 år må det skje snart i tilfelle..

Tror ikke det blir en til, men er redd jeg kommer til å angre resten av mitt liv på at jeg ikke fikk en til når jeg var "ung" og hadde muligheten.