Nr 3 eller ikke...

[Smykkemaja]

Uff jeg/vi klarer ikke bestemme oss... Ikke det at mannen min og jeg ikke blir enige men vi blir ikke enige ovenfor oss selv....mange spørsmål som surrer rundt i hodet mitt...Spesielt tenker jeg mye på det om man faktisk ORKER en til for det krever jo mye av oss og oxo det om man KLARER å strekke til når en skal på fotball, en på korpsøvelse og en siste på hockeykamp.....

 

Vi har to gutter , født 02 og 06, eldstemann er jo midt i en litt sær trassalder(igjen :-) og yngstemann har vært endel krevende både med kolikk og han har heller ikke tatt smokk, så det har blitt en hel del sutring. Nå begynner minsten å bli mer selvstendig og kjenner at kroppen min faktisk er klar for nr 3, men jeg klarer ikke bli enig med meg selv.

 

Hvis vi går for å prøve igjen ønsker vi å gjøre det snart av flere grunner. Har tatt ut spiralen og har begynt med babycomp, som jeg akter å forsette med etter et evnt svangerskap...

 

Er det fler her inne med samme tanker, spørsmål og "dilemmaer" ? hadde vært gøy å bli kjent med flere likesinnede, selv er jeg 31 men alder er ingen hindring for å ta kontakt... Blir glad for andres tanker og erfaringer...

 

Klem fra

[*snartklar*]

Hei:)

 

Jeg har lest flere tråder inne på skravle og bli gravid der folk tar opp overgangen mellom 1 og 2 barn, 2 og 3 barn osv...de aller fleste var enige om at overgangen fra et barn til to var mye større enn når tredjemann kom...

 

Jeg har selv ett barn på 7 1/2 år, men har lyst på to til...to tette egentlig...grunnen til at jeg har ventet er fordi jeg var 16 da jeg fikk førstemann, og jeg har tatt utdanningen i ettertid...har 4 mnd igjen på sykepleien!

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg gått for en tredjemann:) Det kan virke hektisk ut når du tenker på hvor travelt alt er nå, og midt opp i dette skal du ha en baby til...men det er utrolig hvordan en klarer å tilpasse seg situasjonen...bare se på de som har tvillinger eller trillinger...jeg vet seriøst ikke om jeg hadde klart det, men for de som er midt oppi situasjonen går det kjempefint...så dette går nok så fint så...det gjelder å være optimist

[ca lykkelig]

Heisann!!

Kjenner meg veldig igjen i tankene dine. Har to gutter, født i 00 og 03. Guttene begynner å bli ganske store og selvstendig, og jeg kjenner at det er deilig. Nesten helt slutt på våkenetter, og de kan være alene oppe ei stund for å se morra barnetv.

Men argumentene for å få et barn til er veldig mange. For det første tenker jeg på guttene; den største gaven jeg kan gi de er søsken! Synes det er trist å ha bare EN søster/bror.

Høres ut som du er rimelig klar for nr 3, og jeg er veldig enig med deg i å ikke vente for lenge. Fint at barna er høvelig lik i alder, tenker særlig i forhold til aktiviteter som man er på. (Skiturer, ferieturer. Lettere å tillpasse turene for alle, ingen sure miner og alle er fornøyd.) Selv har det vært flere årsaker til at nr 3 ikke har kunne kommet før.

 

Mvh