Hjelp!! Min sønn spiser ALDRI!

[charlotte,b]

Hei! Har en sønn på 3,5år som ikke spiser. Det begynte alt den gangen vi gikk fra bare melk til mat. Han har aldri hvert noen stor spiser, men nå er det virkelig ille. Han spiser godt til lunch, men resten av dagen er det svært lite og da mener jeg lite kanskje bare 1/3potet og 2skjeer med müsli. Vi har hvert utallige ganger på helsestasjonen for måling, men de sier vi må vente og følge med på han, så kan vi ta en kontroll når han begynner på skolen! Det er jo lenge til!!! Han veier nå 13kg med klær og er 92cm høy, er det unormalt? Vi skal til legen til uken, for nå begynner han og bli slapp og bare vil sove! Er det noen andre i samme "bås" som meg, trenger noen støtte nå!!! Dette går jo vikrelig utover alle oss i familien. Godterier får han, så han blir ikke proppet av det.

[Anonym bruker]

Hva er godt til lunsj? vår eldste datter på 8 år har alltid vært veldig småspist. 2 biter til frokost, KANSKJE en halv skive på skolen, noen biter middag og kanskje en halv skive til kvelds.. Men hun er ute og leker og er aktiv. høyden hennes er 129 cm og 21 kg. Vi ser nå at hun har litt konsentrasjonsproblemer på skolen, ikke bråkete men "faller bort". Undersøker nå om det har noe med kosthold/matallergi å gjør. Vår andre datter spiser greit, hun er 109 cm og 16 kg. Ingen tungvekter men vi synes hun virker frisk og rask. Ikke fokuser på det med mat. Er han mett så la han slippe å spise mer, men da er det selvfølgelig ikke annet enn vann før neste måltid. Ha det koselig rundt bordet. Han vokser sakte men sikkert og det er heldigvis skjelden noe å bekymre seg for. Om han flater ut på vekst/vekt kurven bør dere få noen (barnelege/fastlege) til å se på ham. Dette har skjedd med vår eldste og hun er derfor under utredning.. Håper du fikk noe ut av dette Det går så bra så..

[iznogood]

Jeg har hatt en sånn en som aldri spiste. Merket at han var slapp og trett og hadde ikke ork til noe. Så løsningen for oss var å gi ham sjokolademelk godt oppblandet med afi-nutrin, nøytral smak (proteinpulver). Vi passet på at han fikk i seg nok kalorier i forhold til et moderat dagsnivå - og etterhver begynte kroppen hans å forlange næring. Han fikk mer ork og mer energi, og kroppen kom liksom i gang.

Min sønn sluttet å spise da han var 1,5 år - og kom ikke igang igjen før han var ca. 3 år. Da var han 13 kg og 94 cm.

 

13 kg og 92 cm er litt lite for en 3,5 åring, men alle er jo forskjellige. Så det er ikke unormalt lite.

[skorpionfruen]

huff jeg kjenner meg så enormt igjen. Men her er det blitt harde bid, det er bare tull at barn får i seg det de trenger for noen barn kan ikke styre dette selv. Snuppa mi kan la være å spise i dagesvis og bli slapp og uopplagt men fortsatt bare føle seg tørst. Hun vet ikke hva sult er. Så jeg har satt inn strenge regler. Jeg legger på fatet hennes. Hun får bestemme selv hva hun vil ha på brødskiva, men 1 brødskive SKAL spises opp før hun får gå fra bordet om det så tar en uke. Deretter legger jeg opp middagen, akkurat så lite at det bare er noen tugger og dette skal spises. her hender det noen ganger at hun ikke liker ting og det er greit, men da skal det andre spises opp. etter at jeg innførte dette har vi fått opp magemålet og har selv lært å kjenne hva sult er. Nå sier hun at hun er sulten. Vi krangler fortsatt OFTE om at fatet skal tømmes, men jeg tror det blir en vane og si at jeg er ikke sulten, vil ikke ha etc. Men her skal det ned. Vet jeg høres ut som den bitcha, men jeg har prøvd alle snille metoder og jeg ble lurt trill rundt av den ungen. Nå funker alt mye bedre og hun får vanvittig mye skryt av å prøve nye ting, spise opp og slike ting så nå streber hun etter rosen og det føles veldig godt. MEN det er tungt, frustrenende osv osv.

 

Hun er foresten 3,5 år og veier som din gutt ca 13 kg

[Anonym bruker]

Ja ja hver sitt.. Her i huset blir ihvertfall ingen tvunget til å spise uansett. Har fått besjed både fra helsestasjon og ulike barneleger at det faktisk er det værste en kan gjør. Kan fungere i en periode til barnet plutselig får total spisestopp og den sjansen tar ikke jeg. Velger å høre hva fagpersonell faktisk sier. Tror nok de i de fleste tilfeller vet hva de snakker om. En hel brødskive er faktisk mye for et barn som ikke spiser. Tenk om jeg la opp mat som er mye for deg og ba deg spise opp alt uansett, og du ikke var det spor sulten.. dag etter dag.. nei jeg synes det IKKE er rett uansett.

[lÅktiHaUDe]

.. og jeg synes iznogood hadde gode tips jeg da

[skorpionfruen]

Nei det er greit at du synes det. Jeg synes ikke det er greit at ongen min går rundt slapp for at hun ikke orker spise. Vi har vertfall greid å snu på det verste. Hun spiser opp en brødskive og enkelte dager spiser hun både 2 og 3. Jeg vet at dette høres brutalt ut, men samtidig mener jeg at en mor kjenner sitt eget barn best. Jeg har vært i kontakt med fagpersonell, men de gav ingen råd vi kunne leve med. Å inkludere en 1 åring (hun var 1 år da jeg søkte hjelp) i matlagingen for å skjerpe appetitten hjalp ikke noe i vårt hus. Nå som rutinene er innarbeid har jeg en blid og god jente som har energi og jeg kommer til å fortsette med TVANG. Men som sagt jeg kjenner mitt barn best og hadde ikke krevd at hun skulle spise en brødskive dersom det ikke hadde vært mulig for henne. er hun pjusk og i dårlig form tvinges hun ikke til å spise noe som helst. Men hovedproblemet til snuppa mi er at hun ikke har tid til å sitte ved bordet.

[skorpionfruen]

Vil samtidig føye inn at når jeg lot henne bestemme mengdene selv, spiste hun tre tugger, var ferdig og gikk fra bordet. 5 min etterpå ville hun ha yoghurt eller frokstbanding eller noe annet fordi hun fortsatt var sulten. Fikk hun ikke dette, var hun grinete, fikk hun det, spiste hun mindre og mindre og ble mer krevende. Og det fungerte dårlig å vente til neste måltid, da var hun bare uopplagt og ville ikke ha noe.

[lÅktiHaUDe]

Får bare håpe for deres del at hun ikke får total spisestopp en dag. Spiser min jente 3 biter til frokost så vet hun at det er lenge til neste gang og da får hun heller sutre. Synes det er bedre enn tvang. Men vi er totalt uenige og det er det lov å være. Og jeg synes ikke en skal råde andre foreldre til tvang, uten dette er tatt opp med fagpersonell. (Du har vel ikke akkurat rådet da, men..) Men en ting er vi enig om og det er at det er frustrerende å ha et barn som ikke spiser. Husker en lege en gang sa til meg; det er veldig lenge siden et barn i Norge har dødd av sult.. Joda en blir sutrete, men jeg tror ting ordner seg med tiden naturlig. Det har det begynt å gjøre for oss )

[skorpionfruen]

Jeg er helt enig med deg der, at tvang er ingen god løsning. Vet jeg høres helt kantete ut, men dette har som sagt bygd seg opp etter at jeg ser hvordan snuppa oppfører seg etter hun har spist mengdene hun selv har fått velge. da er hun fortsatt sulten og vil ha annen mat. Det er liksom det som er. Har prøvd å bare lage det som hun ønsker. Da blir det grøt og ostesmørbrød og slike ting. Jeg lager, hun tar to tugger og er da opptatt med alt annen en å spise. Maten blir kald g da er den ikke lenger noe god. Men sulten er hun fortsatt. Dersomm dette hadde vært store uoppnåelige mengder hadde jeg aldri tvunget det i henne. Så det er som jeg sier, en hver mor kjenner sitt eget barn best.

[skorpionfruen]

Og bare så det er sagt så håper jeg også at vi unngår total spisestopp en dag, men akkurat no funker det hvertfall

[Anonym bruker]

Hei.

Jenten vår er 4,5. Hun "sluttet" å spise da hun var ca 1,5. Om det kan ha sammenheng med at hun har vært operert for polypper og dren i ørene, det vet jeg ikke. Men vi har slitt med spising i 3 år no. Det går i knekkebrød og pannekaker - det er omtrent det eneste. Jeg har vært skikkelig fra meg til tider, da jeg er redd for at hun skal bli underernært. Men jeg får heldigvis i henne tran , sana sol og jernekstrakt.

 

Jeg får vondt i magen når folk sier til meg " prøv å gi henne det og det..." og "det kan vel ikke være så vanskelig å få henne til å spise noe godt" - men de skjønner jo ingenting. Min datter brekker seg bare av en liten bit med noe nytt. Hun spiser BARE ting hun har spist før..

 

Det er godt å høre at vi er flere med samme problem!! Men jeg tror ikke på tvang som hjelpemiddel.

[Anonym bruker]

Puh, litt greit å høre at andre også har problemer med dette! Her i huset har vi også forsøkt det meste (bortsett fra det med proteindrikken - ikke dumt!) og har endt opp med tvang. Hun blir sittende til hun har spist opp - og vi forlanger ikke at hun spiser mye - men spise skal hun. Hun kunne tidligere nekte å spise i dagevis, det var nesten skummelt. Fikk i henne en skje grøt, en slurk melk eller noe tilsvarende, i hvert fall ikke nok. Men får hun fatt i noe hun vil ha, som f.eks sjokolade, er det ikke bunn i henne så jeg vet jo at hun kan spise. Som regel er det besteforeldre som lurer i henne sjokoladen, for slike ting finnes ikke i huset her så lenge hun ikke spiser sunn hverdagsmat skikkelig.

Føler det går bedre nå faktisk, men i en evighet var hvert måltid en kamp med lirking, luring, ignorering, grining eller hva det nå var.

Og jeg skjønner ikke hvor hun har det fra, for både pappa'n og jeg er matmonser av dimensjoner!

[charlotte,b]

Nå har vi hvert hos legen, men de kan ikke finne noe galt. Det var jo egentlig det jeg viste på forhånd også, men jeg blir jo så frustrert. Det var mange gode råd her, og vi har prøvd noen av dem. Vi har også "tvunget" i han mat da han var liten og det er nok derfor han ikke ønsker mat nå. Da han var under året spiste han også lite, så vi tvang i han grøt - og det angrer vi på nå! Måltidene har blitt et "helvete" isteden for en hygge stund med hele familen. Så nå holder vi på og endre dette. Føler det blir bedre etter vi har snakket godt sammen både jeg, pappaen og legen og blitt enig om en felles regel. Denne regelen har i også gitt besteforeldre og barnehagen, og det fungerer. Vi sitter sammen og spiser , men snakker ikke så mye om mat, men alt vi orker etter vi er fulle i magen isteden. Så nå ønsker han og bli stor og strek for da kan vi leke i skogen lenge osv. Barnehagen har hvert den beste støttespilleren, de diller så med han og nå for første gang har han begynt og spise hele matboksen - takke være de supre "tantene". Så nå bare håper jeg denne nye trenden fortsetter!!!

[charlotte,b]

Glemte og si at dette trikset vi har begynt med nå har vi også prøvd tidligere uten hell. Vet ikke om det er alderen heller bare interessen som nå har fått han litt på gli når det gjelder mat. Det finnes vel like mange gode/dårlige råd som det finnes mødre/fedre, man må bare prøve seg frem og gjøre det som passer deres barn best. Men alle slike hendelser er ikke noe morsomme, og vi blir jo så fortvilet og tyr vel til nesten alt! Lykke til, til alle som sliter med det samme, vi må bare støtte hverandre og ikke kritisere!!