3 år og spising

[2-barns mor]

Har en jente på drøyt 3 år som har vært særspiser siden ho begynte med fast føde. Hun smaker ikke på nye ting og spiser kun enkelte ting. Hun skal ha det servert på sin spesielle måte og hvis de enkelte tingene kommer borti hverandre og "smitter" over på noe annet på tallerkenen vil hun ikke spise det. Hun brekker seg også hvis hun tilslutt smaker på noe. Hun kan også brekke seg/vegre seg bare ved lukten eller synet av maten. Vi har prøvd det meste av råd og fått masse tips ang dette, uten at noe fungerer.

Lurer på om hun har en liten "sperre" i hodet på dette. Er det noen som har erfaring med dette og hva gjorde dere?

[balsam]

mener å ha hørt at barn kan ha en form for fysisk spiseforstyrrelse.. uten at jeg skal si noe sikkert! vet at tanta mi hadde samme problemer som du beskriver med minste mann der i huset og at det er der jeg har hørt dette utrykket!

 

lykke tilo og klem fra meg!!=)

[2-barns mor]

Mente du fysisk spiseforstyrrelse. Hva gjorde tanta di da?

[Bettybu]

Poden til fetteren min spiser på den måten.. Dvs maten må ligge adskilt på tallerken, og han siser opp en og en matvare.... Visst hun da spiser er det jo greit men verre at hun brekker seg.. Poden min er ikke flink å spise middag, spiser "kjøttet" men ikke grønnsaker/potet. Kan lure i han mos av potet/gulrot, visst jeg kaller det" dip!" (Ja, han får potetgull med rømmedip avogtil!!)

[MTMT]

Datteren min på 3,5 oppfører seg akkurat likt som du beskriver, og jeg har hørt om mange andre som har det sånn. Jeg fant noe i et blad ang. dette, og vi har nå begynt å følge disse rådene.

Neofobi:

Neofobi er frykt for mat. Dette er en naturlig del av utviklingen til et barn og starter gjerne i to års alderen. Rundt 8-10 års alderen avtar neofobien. Neofobi inntrer når barnet begynner å bli mer selvstendig. Alle nye smaker blir møtt med skepsis. Hvis man lar neofobi utvikle seg kan barnet bli kresent og selektivt. Foreldre må hjelpe barnet å takle neofobi.Undersøkelser viser at ved gjentatt eksponering av en matvare øker preferansen, med andre ord jo flere ganger man smaker på noe, jo mer spiser man av det. Å smake på maten er altså veldig viktig, om så en ørliten bit. det er bedre at barnet spytter ut biten enn at det ikke smaker i det hele tatt.

Saksregler bør ikke inneholde noen form for straff eller belønning. For eksempel: "spis opp gulerøttene ellers får du ikke se TV" eller "spis opp gulerøttene så får du dessert".

Tips for å takle neofobi og kresne barn:

1. Alle får likt. Legg opp samme mat på tallerkenen som til de andre ved bordet.

2. Unngå å blande sammen maten hvis dette er vanskelig. -Barn liker ofte å spise en ting av gangen.

3. Alle smaker på, men hver enkelt velger hvor mye som skal spises opp.

4. La hver og en i familien få sin favoritt til middag gjennom uken.

5. Ikke tilby alternativ mat som du vet barnet liker slik at det slipper å smake. Men ha alltid noe til middag som den "kresne" kan spise (potet/pasta og lignende)

 

Vi følger nå disse rådene, og har fått det kjempe trivelig rundt middagsbordet.

[2-barns mor]

Takk for tips. Hun spiser kun fiskepinner hvis det er det vi har til middag, selvom det ligger potet og gulerot på tallerken og. Har prøvd mange ganger og få henne til å smake det andre på tallerkenen, men har gitt opp dette. Syns ikke vi skal mase for mye om dette, da føler vi at det bare blir verre.

Det som er merkelig er at hun liker å lage mat sammen med meg og er veldig nysgjerrig på hva alt er, men hun har liksom bestemt seg på forhånd at dette skal hun ikke smake på. Hun har i det siste sagt at hun ikke TØR å smake, det har hun aldri sagt før.

Hun spiser også minimalt med pålegg (kun hvitost/brunost) , spiser ikke grønnsaker, potet, ris el pasta. Når det gjelder godt og kaker er hun også en særspiser og vil heller ikke smake nye ting her.

 

Er litt bekymret for at denne "sperren" skal utvikle seg, hvis dere skjønner hva jeg mener.

[MTMT]

Jenta mi vil heller ikke spise ris, potet eller grønnsaker. Potetmos eller annen most mat brekker hun seg av. Hun er også vanskelig når det gjelder kaker, boller ol. Når det gjelder pålegg så spiser hun mye forskjellig faktisk. Både makrell i tomat, leverpostei og div. Tidligere var vi fæle med å lokke å mase under middagen. Og vi straffet henne med å si at hun ikke fikk se barnetv eller fikk lørdagsgodt og sånn. (ja det er ikke bra, men man blir litt desperat når barnet ikke spiser.) Nå har vi sluttet med det og følger rådene som jeg har nevnt ovenfor. Jeg satte meg ned med henne en dag og tok en alvorsprat. Forklarte henne at nå skulle det bli litt annerledes og at fra nå av så skal hun smake på alt, men at hun bestemmer selv hvor mye hun spiser. Virket som hun syns hele greia var litt spennende, og når vi satte oss ved middagsbordet minnet jeg henne på at hun måtte huske hvordan det skulle være osv. Har funnet ut at hun liker godt pasta, så til middag koker jeg somregel en liten neve med fullkornspasta til henne. Hun spiser da pasta isteden for potet, men hun smaker alikevel en liten potet bit hver gang. Jeg legger opp på tallerken det samme som de andre, og hun smaker litt på alt. Hun spiser kjøtt og fisk somregel, men det er verre med grønnsaker. Vi er flikne med å gi henne ros når hun har tatt en bit av noe vi vet hun ikke liker, og hun syns faktisk det er litt stas at hun er så flink og stor jente osv. Vi har ingen krangling ved middagsbordet lenger. Før var det hele et mas uten like. Det vil nok ta litt tid dette her, men etter hvert vil hun kanskje begynne å like de forskjellige smakene.

[MTMT]

Forresten, du skriver at du er redd denne "sperren" skal utvikle seg- Jeg er veldig engasjert i dette, da jeg er tante til en gutt på 13 år som også er slik. Han har i alle år fått masse kjeft ved middagsbordet, blitt mast på og tvunget til å spise maten sin. Husker en gang vi var i selskap der ble han sittende på kjøkkenet i 2 timer med tallerkenen med mat og fikk ikke gå fra bordet før han hadde spist opp. Far i huset er UTROLIG streng med han og kjefter og smeller, mens mora bare smører han en skive med nugatti hver gang han ikke liker noe. Nå er han altså blitt 13 år og spiser kun skive med nugatti og havregryn med melk. Han liker ingenting. Han har aldri smakt på feks. eple. Liker ikke pizza, pasta, taco... Ingenting. ER helt grusomt når vi holder selskap og han sitter å griner ved middagsbordet. Når kakene blir servert hiver han innpå.

[2-barns mor]

Takk igjen. Nei, absolutt ikke lett dette her. Men føler vel egentlig at vi har prøvd alt, også det du nevner, uten at det kommer noen bedring. Synes det er vanskelig og vite hvor mye hun forstår av dette når vi prater med henne, siden hun er så liten. Hun er også ganske spesiell på mange andre områder også, noe som kan forsterke det med neofobi. Hun er veldig skeptisk til nye ting generelt og vi må lokke og lure henne til foskjellige aktiviteter. Som oftest stritter hun i mot. Men de få gangene vi får det til blir ho veldig stolt.

Hun sliter også endel med magen. Vi bekymrer oss ikke over vekta, ho spiser jo. Vi har prøvd å gi henne vitaminer, siden kostholdet er ganske ensidig, men hun vil vil ikke ha vitaminene heller.

 

Hvor lenge har dette holdt på hos dere og når begynte det?

[2-barns mor]

Vi har vel i grunnen kommet til at vi ikke skal vie dette noe oppmerksomhet i det hele tatt og se hvordan det går fremover.

Men det er ikke så lett og ikke mase og slikt, for vi merker jo at humøret hennes ikke er på topp alltid. Hun er også mye trøtt og sliten, men det kan jo være andre grunner, som at hun vokser mye og at det er mye som skjer i hodet hennes om dagen.

Ikke så lett og ikke bekymre seg over dette, men vi får bare prøve og slappe av litt mer i forhold til dette.

[MTMT]

Hos oss begynte dette i 2 års alderen, og nå er hun altså 3,5 år. Fra hun var 1 til hun var 2 spiste hun alt hun fikk servert, poteter og grønnsaker.

Min mening er at dere ikke skal stresse så veldig med dette. Fortsett å følge rådene rundt middagsbordet og ikke lag noe mas utav det. Så lenge hun spiser litt og vekta er grei er det ikke så mye annet dere kan gjøre. Vitaminer er nok ikke dumt, hva med sanasol foreksempel? Husk at dette sikkert er en fase som hun bare skal gjennom, der hun trenger litt hjelp og veiledning fra dere. Ganske sikkert vil det løse seg, over tid, og hun blir mer interessert i å smake. Bra at hun får delta i matlagingen, tror det er viktig!

Vi tok ikke tak i dette før for ca et halvt år siden, og har holdt på til nå. Så en forbedring allerede etter en uke. Men hun er vanskelig i matveien enda. Det viktigste er at hun hver dag smaker litt på alt. Hun kan godt spytte ut igjen om hun ikke klarer svelge. Ingen kjefting og ikke noe mas.

 

Lykke til da!

[2-barns mor]

Takk skal du ha for gode tips og oppmuntring. Det går seg nok til etterhvert vil jeg tro, bare at det litt tid. Og vi er vel sikkert litt mer utålmodige. Dette har pågått helt siden hun begynte å spise selv. Allerede da hun var 8 mnd nektet hun å la seg mate og ville spise alt selv. Hun hadde en liten periode, rundt 1 årsalderen en god periode hvor hun smakte og spiste mer enn det hun gjør i dag.

Det er hvertfall godt å høre om andre og møte forståelse rundt dette, da de fleste rundt oss sier at alle barn er sånn og at dette er helt normalt. Kanksje det er det, men vi føler at det er litt mer sært enn vanlig.

 

Så igjen, takk skal du ha.

[mor_guttaboyz]

Gutten min fyller snart 4 og jeg kjenner han godt igjen i det dere skriver. Han har hatt melke- egg- mandelallergi da han var liten og jeg frykter at noe kan være at han dermed fikk smake lite "vanlig" mat som liten.

 

Uansett så er han nå kvitt allergiene. Han spiser kun kaviar, leverpostei og servelat på skiva og ofte i ulike kombinasjoner av disse! Han spiser kun eple (ingen annen frukt og grønnsakar eller bær). Han spiser ris, pasta og litt potetmos så det er jo veldig bra! Ellers så er det fiskekaker, fiskepinner, fiskepudding, kjøttdeig han spiser. Ingenting av kjøtt. Han spiser kun pizza og kjøttdeig/makaroni som er blanda mat. Han spiser ingen kaker, vafler, pannekaker, boller osv. Godteri spiser han smurfedrops og saltestenger. Ingenting annet godteri.

 

Han ser ut til å ha problemer med å smake på ny mat da han av og til spør feks om å få marsipankake. Det får han og han sitter da med skeia og prøver å få den til å nærme seg munnen, men han tør liksom ikke smake. Etter endel minutter sier han at han ikke vil ha likevel. Med bær og frukt så prøver han å ta det mellom tennene, men får det liksom ikke på tunga eller inni munnen.

 

Det var et lurt tips her om å legge lik mat på alle sine tallerker og smake hver gang. Gutten min spiser ikke dersom noe han ikke liker ligger på tallerken. Men kanskje jeg skal prøve å motivere litt mer!

 

Det vi gjør er å gi han tran og vitaminer. Han er en høy veldig tynn gutt. Jeg lager pizza selv og lager med grov bunn. Jeg lager pizzasaus selv og har blandt annet oppi brokkoli og gulrøtter (moset selvsagt) vi bruker kyllingkjøttdeig (han liker ikke dette til vanlig) osv. Når vi lager kjøttdeig/makaroni med ketchup har jeg oppi revne gulrøtter. Han liker det han ikke ser!

 

Ellers så lager jeg alltid noe han kan spise til middag, har vi fisk får han et av fiskeproduktene han liker ellers så gjør vi ingen forskjell!

[2-barns mor]

Skal ikke være enkelt med disse små. Men godt å høre han er kvitt allergiene hvertfall.

Her prøver jeg også å lage maten og "snike" inn litt ekstra grønnsaker eller noe nytt. Men ho merker det uansett. Helt merkelig, men hvis det har en anelse annerledes nyanse ifht farge el konsistens så vil hun ikke ha. Her en dag hadde vi lasagne (spiser det vanligvis), men så hadde jeg ikke nok melk, så jeg blandet i tillegg med litt fløte. Dette gjorde at det blitt annen farge og konsistens på lasagnen, og det var nok til at ho ikke ville spise.

Har også prøvd å mose en del, da vi har en gutt på 10 mnd. Men ho nærmest brekker seg når ho ser maten og vil absolutt ikke ha.

 

Så jeg føler igrunn at jeg har prøvd det meste, men er selvfølgelig glad for alle gode råd og tips.

 

Lykke til videre til dere også.......