Hmmm, en liten tankevekker til dere alle:

[Nummer 3 kom i november :)]

Jeg er medlem av "www.foreldrehjelpen.net" og vil bare fortelle om et innlegg der som gikk skikkelig innpå meg

 

Anng.barnebursdag... Flere der inne, både foreldre til barn med "lettere" diagnoser og foreldre til barn med "tyngre" diagnoser opplever at barna deres sjelden eller aldri blir bedt i barnebursdager både i barnehage og i skole. Sukk, det var så vondt å lese. Barna snakker jo om bursdagen sin til alle de går sammen med, tenk dere den følelsen det/de barna som ikke blir bedt får da?

 

Er det så vanskelig å be det barnet også en gang i blant? Jeg er sikker på at forelderen kan være med i selskapet også... Det hadde ihvertfall gledelig jeg gjort. Huff, sårer nok litt ekstra siden jeg er redd det blir slik for mitt barn en gang når hun blir litt større...

 

Haddebare så lyst til å skrive dette her inne, bare sånn til ettertanke...

 

Stor klem fra meg

[Gjest Rebel m/jente]

Helt enig med deg. Kunne aldri falt meg inn å ikke invitere et av barna, uansett om det er et friskt eller sykt barn, om barnet er populært eller upopulært. Her blir det alle eller ingen. Husker en på skolen som satt i rullestol, hun ble aldri invitert... Må være så sårt både for barnet og for foreldrene. Håper de fleste er voksne nok til å tenke litt lenger enn som så!

[Nummer 3 kom i november :)]

Takk:)Skulle vært flere som deg, desverre der inne så var flertallet stort når det gjaldt dem som så og si aldri ble bedt

[kristin2]

Skjønner deg godt jeg.

I mine øyne syns jeg ikke det skal gjøres noe forskjell. Enten alle eller ingen (altså fra klassen,gruppen etc). Syns faktisk det er merkelig at noen kan gjøre forskjell sånn som du forteller om over her.

 

Gikk selv i klasse med to psykisk utviklingshemmede barn på barneskolen og de var alltid med i barnebursdager og lignende på lik linje med resten av klassen. Det skulle jo bare mangle. Og ja de hadde med seg en av foreldrene sine og det var aldri noe problem det.

Det er sårt å bli stående utenfor og det bør vi voksne være klar over når vi skal lage selskap for våre små.

 

[Gjest Rebel m/jente]

Men det er jo helt sykt - det er jo voksne folk disse foreldrene. Klarer de virkelig ikke sette seg inn i hvor vondt dette er? Og kan de, med viten og vilje, klare å påføre et barn og dets foreldre et sånt nederlag, uten å ha dårlig samvittighet engang? og hva er det store problemet med å invitere dem? trenger barnet ekstra hjelp blir sikkert en av foreldrene med i besøket. vanskeligere er det vel ikke!

[Gjest]

Det aller rareste er at jeg har aldri, og da mener jeg ALDRI sett noen her inne mene noe annet enn at alle skal inviteres.

Det rare er jo at det skjer hver eneste dag, med barn rundt i hele landet. Og allikevel hevder samtlige her inne at de aldri ville ekskludert noen...

 

Så jeg tror at det i mange tilfeller faktisk handler om ubetenksomhet og ikke vond vilje jeg.

[Nummer 3 kom i november :)]

Trengte deres tilbakemeldinger nå kjente jeg, har liksom en del bekymringer for øyeblikket. Har en tendens til å ta ting litt på forskudd...

 

Klem igjen

[Nummer 3 kom i november :)]

Men her inne er det maaange som ikke alltid forteller sannheten... Tviler sterkt på at desom ikke inviterer innrømmer det her... Men selvfølgelig så er det jo unntak...

[Newton & Prinsessen på erten]

Er medlem der vi også. Og så klart skal alle inviteres.

Gutten vår kan være litt vanskelig å inkludere i forhold til hva de skal spise da han må ha et ganske strikt kosthold.. men. vi spør hva som skal serveres og lager noe tilsvarende til han så han får vært med.

Han er jo såpass liten fortsatt også at han så langt har hatt med seg pappaen sin.

 

[yasmina]

Her har vi akkurat invitert alle 15 ungene paa lillegutts avdeling i barnehagen.

Ikke snakk om aa hoppe over noe. Min soester hadde 2 utviklingshemmede i sin klasse og de ble alltid begge invitert...

 

Skjoenner ikke at noe faar seg til aa la vaere og saa gaa ut av doeren med hodet hevet...

[Prinsessa&pøbelr@kkeren]

Enig, jeg skjønner meg ikke på foreldre som lar ungene velge, ialle bhg og skoler er det noen som ikke har noen,og som da aldri blir valgt.. Her må barna velge alle eller ingen av samme kjønn..

[___]

De fleste er nok enige i at ingen bør holdes utenfor, men når det kommer til den praktiske gjennomføringen er det ikke altid like enkelt. Det kan være praktiske forhold som trapper, dobesøk, eller mat som man ikke vet hvordan man skal takkle.

Det kan også være sånne ting som at man ikke inviterer alle, bare de 5-5 nærmeste vennene. Da faller lett disse barna utenfor.

Noen barn er også veldig "anderledes" og trenger stor ekkstra oppfølging sosialt og praktisk for at de skal kunne være med på en vanlig bursdagsfeiring.

Jeg tror som regel ikke det ligger ond vilje bak at barnet ikke inviteres, men oftere usikkerhet på hvordan man ut, skal kunne gjennomføre et selskap som alle blir fornøyd med. Jeg er redd freldrene til barn som er annerledes på en eller annen måte må regne med å gjøre en ganske stor egeninnsats for at deres barn skal få være med på flest mulig selskaper. Spessielt det å ta opp hvordan dere ser problemet løst, før invitasjonene begynner å gå rundt tror jeg er vesentlig.

[line_n & sara]

hm..ble litt deppa av innlegget ditt...så synn at det blir sånn!

ville iallefall ikke unlatt å invitere noen!

når man ikke inviterer de som er "anderledes", hva lærer man sine egne barn da?

 

[☆Anonymia☆]

enig med deg..huff stakkars små..

syns synd på dem jeg..

 

[hårsår]

Er det mulig å ikke be alle barna? Hadde ikke falt meg inn!! Når vi feirer jentas bursdag kommer alle =) Men foreløpig er hun bare 16 mnd =)

[Blubblubb]

Ser absolutt problemet og at det må være sårt for de som gjentatte ganger ikke blir invitert.

 

MEN det er ikke alle som har økonomisk eller praktisk mulighet til å invitere 15 barn!? Det har aldri vært aktuelt hos oss. Vi bor i leilighet og der går den absolutte smerteterskel ved 10 barn - inkl våre egne - det er bare ikke plass til flere... Har aldri invitert alle gutter/jenter på avdelingen eller i klassen, det er bare ikke mulig.

 

Dessuten synes jeg ikke man skal tvinge barna til å invitere barn de er redde for eller bare krangler med - det blir ikke koselig for noen.

 

Jeg synes det er en god regel at man skal la barna få velge hvem de vil invitere, men ikke hvem de ikke vil invitere, hvis dere skjønner... da kan man ihvertfall være litt ekstra oppmerksom.

[Piken på landet]

Er det mulig? Jeg gikk i klassen til, og bodde i nabolaget med en psykisk utviklingshemmet gutt, og selfølgelig var han invitert i bursdagene mine på lik linje med alle andre.

[mamman til to gutter]

Synes ikke at praktiske årsaker som trapper ol er gyldig årsak til ikke å be noen i barnehage/barneskolealder. Da veier ikke barna mer enn at det lar seg gjøre å bære dem opp en trapp hvis ikke de kan gå selv. Hvis det er andre ting som gjør at man ikke vet hvordan man skal løse det praktisk, så får man heller ringe foreldrene til barnet og spørre hvordan man skal løse det, for jeg er helt sikker på at det lar seg løse.

 

Jeg hadde selv en jente med down syndrom i klassen min på barneskolen og da ba vi stort sett alle jentene i klassen, selvfølgelig inkludert henne. Akkurat som at når hun hadde bursdag, ba hun alle jentene og da møtte alle opp hvis ikke de hadde "gyldig" grunn til at de ikke kunne. To venninner hadde en i rullestol i sin klasse og hun var med i selskapene deres som alle andre jentene i klassen var.

 

At noen ikke har plass til å be alle jentene/guttene eller alle er helt greit, men da er det ikke greit å be alle bortsett fra det ene. Da får man begrense det til de aller beste vennene og synes da man bør be færrest mulig fra klassen/barnehagen sånn at det blir noen få inkluderte, ikke noen få ekskluderte...

[Joikaboll@]

Vi opplevde dette en gang med tassen her som har diagnose barneautisme, klart han er en hektisk tass, men jeg ville aldri overlatt han til bursdagsselskapet aleine. Han har i ettertid hvert bedt i flere bursdager, så det virker som om det er få som velger å utelukke "diagnosebarna". Trist er det uansett for dem som må oppleve dette.

 

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Min bror han en i klassen med spesielle behov (vet ikke diagnosen)

og han har alltid vert i bursdag hjemme hos oss.

Min bror kom gråtende hjem fra skolen en dag og fortalte mamma om alle guttene i klasse som hadde blitt invitert uten om "alex" i bursdagen til "sindre".

Mamma sa at hvis min bror (sander) ville så kunne han invitere "alex" hjem til seg den dagen de andre skulle i bursdag så kunne de ha sin egen lille fest.

Så når dagen kom og de andre guttene i klassen skulle i bursdagen dro Sander og "alex" på bovling og kosete seg mye mere enn de andre gutta:-)

Foreldrene til "alex" var med og de var evig takkenmmelig for dette.

 

Jeg har jobbet med barn som har forskjellige syndromer og har alltid vert flink til å forelle brødrene mine om hvordan det er for dem og alltid bli holdt utenfor og hvor vondt de føler det.

 

Skolen som brødrene mine går på har en egen avdelig med funksjonshemmede barn. Broren min er nå 11 år og er "fadder" for to av dem. Dvs. han leker med dem i friminuttene og har enkelte timer der han får lov å være sammen med barne på denne avdelingen og jobbe med håndarbeid osv..

 

Er fryktelig stolt av broren min og håper av hele mitt hjerte at lærere og andre voksne kan bli flinkere til å informere barna om disse tingene.

Det skulle vert en del av visumet på barneskolene syntes jeg.

 

Til deg som foreldre: Jeg skjønner frustrasjonen din veldig godt, fikk lyst å gråte da jeg leste innlegget dett, fordi jeg vat så alt for godt at dette er fakta.

 

 

[Nummer 3 kom i november :)]

Da er det forståelig, som dere sier at dere kanskje rett og slett ikke har plass,men det gjelder ikke alle.,... Så om de ikke blir invitert til noen p.g.a plass så er det greit.Men alle de andre da?

 

Gruer meg litt kjenner jeg...

[Nummer 3 kom i november :)]

Ååååhfor en fantastisk bror du har. Tenk om alle kunne oppdratt barna sine slik... Stor klem til deg og dine

[M by M]

Min datter går i en forsterket barnehage og det er jeg så glad for at hun gjør! Skal jeg være ærlig har det gjort noe med meg. Før var jeg litt usikker på hvordan jeg skulle forholde meg til barn med autisme og downs f.eks, men jeg har lært meg at de er nydelige barn (trodde ikke noe annet da, emn var bare usikker på meg selv) og de er herlige å være sammen med! Noen ekstra utfordringer er det jo, men det gjør da ingenting. Heldigvis tror jeg det lærer min datter å omgås barn med andre behov enn henne selv og bli en hjelper. Så jeg lover at vi skal invitere alle uansett. Men; det gjelder også barn uten diagnose altså. Det å ikke bli bedt. Min datter er annenhver helg hos faren sin som bor i en annen by og hun blir aldri bedt i bursdager. Det er veldig trist og vondt. Heldigvis forstår hun ikke så mye enda, men det kommer jo.

[Nummer 3 kom i november :)]

Takk

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Å huff, så fælt=( Stakkers små uskyldige. Nei jeg skjønner meg ikke på foreldre som unnlater å innvitere barn som er litt annerledes. Hadde aldri kunne falt meg inn, kunne like gjerne ha vært mine barn=(