flere som gruer seg til ultralyd?

[Anonym bruker]

er redd for at noe skal være galt.

 

 

har ett friskt barn fra før da,og er ung..

 

men for det er jeg livredd for at noe skal være feil.

 

 

enn dere?

[Sannellerslik?]

selfølgeli tenker også jeg tanken på att de skal se noe "feil" på bebien.. men jeg gleder meg sinnsykt også men må si jeg blir lettet når (viss) de kan fortelle att ungen ser ok ut!:-)

det er nok helt normalt å også grue seg litt:)

 

[Lille Luna]

Jeg var til ultralyd for 2 uker siden, og var utrolig nervøs i lang tid i forveien. Jeg hadde alle krisetanker man kan ha, og tror ikke jeg har vært så nervøs siden muntlig eksamener på videregående.

 

Men så kom vi på Ullevål, og ble møtt av ei kjempetrivelig jordmor. Jeg fortalte hvor nervøs jeg var, og hun sa at det faktisk var veldig positivt å være så nervøs, selv om sannsynligheten for at alt var helt fint med babyen var størst. Hun sa at når man har vært nervøs, så har man blitt tvunget til å tenke over hva ultralydundersøkelsen faktisk går ut på, og man er mentalt forberedt hvis det skulle være noe galt. Det at hun ga meg ros for å være nervøs roet meg faktisk ned, og da hun begynnte undersøkelsen og vi så en frisk, sprellende liten gutt på skjermen var det den beste opplevelsen jeg noen sinne har hatt.

Den lettelses følelsen man føler når man ser sitt ufødte barn er ubeskrivelig. Og merkelig nok var det å ha vært så nervøs på forhånd med på å gjøre opplevelsen enda bedre. Nervøsiteten gikk over i ekstrem lykkefølelse.

 

Tenk de som er likegyldig til undersøkelsen, det er jo ikke noe bra det heller. Det at du er nervøs synes jeg du skal se på som en bekreftelse på at det har blitt ett sterkt bånd mellom deg og spiren i magen din, og at det har oppstått kjærlighet, morsfølelse og omsorg:-)

 

Lykke til:-)

[Gjest]

Ja, jeg grugleder meg. Kribler i magen når jeg tenker på UL om en uke. Prøver å si til meg selv at det helt sikkert står bra til, men noen ganger tar det bare overhånd. Jobber med syke barn og det har vel påvirket meg litt. Vet for mye om det som kan gå galt. Men samtidig MÅ man tenke på hvor sjeldent det er noe som feiler barnet. Håper jeg får en jordmor som forklarer masse. Det vet jeg at jeg kommer til å bli rolig av. Det kommer også til å bli helt fantastisk å se den lille som bor der inne.

[gullegget]

Jeg har to friske barn fra før, og gruet meg noe forferdelig nå når jeg skulle på ul. Følte at sjansen for et sykt barn var større nå siden jeg hadde hvert heldig å fått to velskapte barn. Var rastløs og nervøs en uke før. Og den dagen jeg skulle dit var jeg kvalm og svimmel.. Så det var utrolig godt å se at alt var bra, som hun kunne se.

 

Lykke til:)

[Sigyn - 2barnsmor :)]

jeg gruer meg utrolig! mulig at jeg må dra dit alene også.... min største frykt er at det ikke skal være no der inne... tenk om kroppen min bare tuller med meg og at det ikke er noe barn der inne? jeg skal på ul om 2uker... er nå i uke 18 og har ikke fått høre hjertelyd enda.... har bare vært på en kontroll til legen i uke 12, og da verken kjennte hun på meg eller hørte etter hjertelyd....

 

skal til jordmor for første gang om en uke, og da er jeg spennt på å få høre noe ja!

 

er selvfølgelig redd for at det skal være no galt også, men min største tanke er at det skal være tomt inni magen...

[Chezka]

Jeg var på ultralyd i går (13+3), og jeg hadde grudd meg i lang tid :-) Var overbevist om at "noe" var galt, tenkte at "hva om det ikke er noe der" osv.

 

Legen sa før undersøkelsen at det er SVÆRT sjelden noen kommer til UL-kontroll såpass sent i svangerskapet, og at det viser seg å ikke være noe der/MA e.l. Og at det også er meeeget sjelden at det er noe galt med fosteret.

 

Var utrolig deilig å se en sprell levende mini-baby inne der, som i tillegg ser ut til å være frisk og fin :-) Min beste opplevelse på lange tider!!