Rett opp handa alle som er likestilt

[Gjest]

heime og på jobb...

også etter å ha vore heime i lang permisjon, medan far har hatt seks veker.

har vore på jobbintervju med stor mage...og fått jobben

har like god lønn som menn med same utdanning på jobben

 

Eg synst mange som argumenterer i tredselingsdebatten er naive. Forskning viser at fødselspermisjonane er den enkeltfaktoren som er mest vridande i høve til kor mykje mor og far bidrar med heime. Dette vert forsterka ved fleire permisjonar. Får ein to-tre barn og mor tek mesteparten av perm. i alle periodane, skal ein altså vere meget bevisst for å unngå husmorsyndromet.

Kvinner blir spurt om barn og familie på jobbintervju, menn blir ikkje det. Kvifor? Fordi arbgjevar går ut frå at kvinnene bringer ulemper med seg som ikkje menn gjer. Gravide kvinner blir sjeldan valgt i ein tilsettingsprosess, menn kan godt vente barn uten at det har noko å seie for jobben. Slik diskriminering kan berre kommast til livs ved at menn også tar lang permisjon.

Kvinner mister lønnsauker i permisjonstida

Likestilling er bra for forholdet, og bra for barna som skal vokse opp. Dette er så viktig at ein må svelge ulempene ved tredelinga.

Det meiner no eg

 

 

[Pixie Power]

rekker opp hånden

[hit og dit]

Rekker opp handa. Eg er så likestilt som eg kan få det. Har og avtjent like lang verneplikt som mannen.

[Jente 07 + reke 30.okt. 08]

Hjemme er vi likestilt. På jobben i det offentlige ( som jeg har sagt i fra meg) følte jeg meg ikke likestilt. Elendig lønn i forhold til ansvar og utdannelse.

[hit og dit]

Kremt får innrømme at eg trakk meg etter sesjonen, og mannen slapp unna. Det klang berre så fint =)

[Gjest Mylian er Mambo-Mamma]

Mammo&MP5

[*bolla pinnsvin*]

Rekker også opp hånden.

 

Som jeg har diskutert med deg før i dag, føler jeg meg overhodet ikke forfordelt på hjemmefronten. Har en samboer som gjør minst like mye husarbeid som meg.

 

Når det gjelder lønn har jeg gått opp 50.000 kr på de drøye to årene som har gått siden jeg ble gravid. Fikk lønnsøkning både rett etter at jeg hadde gått ut i permisjon og rett etter at jeg kom tilbake.

 

Når det er sagt, så vet jeg om flere jenter som føler seg forbigått ved lønnsoppgjør fordi de har vært hjemme med barn. De beklager seg, men når jeg spør om de har tatt det opp med sjefen, så er det ingen som har turt! Ja, ja, sier jeg bare. Da får man faktisk bare sitte der med luselønna si.

[Gjest]

Veldig bra innlegg, jollycola!

[Gjest]

Bra

Eg kjenner meg litt i husmorfella sjølv, men håper det er midlertidig.

Eg har hatt permisjon i fire år, ca, mannen min i eit. Dessutan jobber han lengre dagar enn meg når vi begge er i full jobb.

Vi har nok valgt det som har vore best for oss der og då, og det trur eg alle vil gjere. Men kanskje er ikkje det det beste på lang sikt?

[hit og dit]

Hehe. Da hadde Norge vert eit trygt land å bu i, om eg tok ansvar. =)

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Jeg jobber deltid, men tjener det sammen som mine mannlige kolleger. Har ikke vært på jobbintervju med stor mage, men har vært på 2 intervjuer hvor jeg har sagt at vi ønsker å prøve å få barn snart 2 ganger og fått begge jobbene:))

 

Likestilt hjemme?? Kommer an på hva du mener med det. Jeg gjør mest husarbeid, men så er jeg også mer hjemme. Ønsker å være denne såkalte husmoren alle bannlyser så jeg jobber deltid. Føler meg ikke mindre likestilt av den grunn. Jeg lever det livet jeg alltid har drømt om å leve og stortrives med den valgfriheten og mulighetene vi har for øyeblikket.

 

Så ja, jeg rekker om hånden, faktisk begge to -for jeg føler meg likestilt på alle områder og har i grunn aldri gjordt noe annet!

[*bolla pinnsvin*]

Men ser du ikke at det at du har gått i husmorfella, som du kaller det, er din egen feil? Hvorfor skal jeg straffes for feil du har gjort? Skal man ha tredeling av permisjonen fordi mannen skal lære seg å vaske? Nei, nå får de som føler at de gjør alt hjemme søren meg stramme seg opp og ta et oppgjør i stedet for å la seg behandle som ei dørmatte!

[*bolla pinnsvin*]

Og jeg har forresten aldri blitt spurt om verken barn eller familie på jobbintervju.

[Gjest]

No trekk du konklusjonar på feil grunnlag, jau.

Eg er inga dørmatte, mannen min kan vaske.

Poenget mitt var at mekanismar i samfunnet påverkar valga vi som enkeltmnsk gjer, og desse mekanismane er det viktig å vere bevisste på, og kanskje endre. Permisjonsordninga slik den er no verkar ikkje likestillingsfremjande, det viser forskning på området.

Eg er i permisjon no, og tek det som ein selvfølge at eg skal gjere mest heime. Når eg byrjer i jobb igjen er det ei anna sak, sjølvsagt. Uff, no føler eg at eg må forsvare meg....

 

[Gjest]

Eg synst du er litt artig, ludderet

[Sessa ruger igjen...]

Jeg har hele veien vært likestilt hjemme og på jobb. Jeg fikk til og med lønnsøkning rett før jeg gikk ut i permisjon. Jeg spurte pent og sjefen min mente det var vel fortjent og på den måten ville jeg også unngå å bli forbigått mens jeg var i permisjon. Tror likestilling i arbeidslivet vil oppnås lettere ved at vi kvinner stiller krav til arbeidsgiver, enn ved en tvungen løsning. Arbeidsgiver må uansett finne en vikar i den perioden du er borte og antagelig er det lettere å finne en erstatter ved å tilby 1 års vikariat enn 4 mnd... Ved å stille krav og komme med forslag til arbeidsgiver har jeg kanskje til og med fått det bedre enn gutta i samme stilling.

 

Når det er sagt er jeg i mot tredelinga, da jeg misliker bruken av tvang! Det får være opp til hver enkelt hvordan de vil fordele permisjonen også må man heller fokusere på holdningsendringer i næringslivet!

[*bolla pinnsvin*]

Mente vel egentlig ikke at du er ei dørmatte, tenkte mer på generelt grunnlag. Jeg ser veldig godt poenget ditt, men jeg synes samtidig at hvis vi må ha en slik lov, så er det et svakhetstegn for kjønnet vårt. Det viser at majoriteten av oss faktisk ikke klarer å kreve litt av partneren vår, arbeidsplassen vår, osv. Permisjonen virker kanskje ikke likestillingsfremmende, men de som føler at de blir hemmet av dette enten på hjemmefronten eller på jobben må ta grep selv. Vi kan faktisk gå ut i full jobb 6 uker etter fødsel, noe som for de fleste kvinner er utenkelig, mens det er greit for de fleste menn. Da har vi tatt et valg og det må vi leve med.

 

Når jeg sier dette, så er jeg også klar over at det kanskje ikke er så enkelt for veldig mange, men når jeg har fått til å tjene bra og få huket tak i en god partner, så bør det faktisk være håp for flere.

[Gjest]

Nei, eg er kjedelig og saklig

[Sjokoladebananer]

*rekker opp hånda*

 

Jeg jobber som mellomleder i en svært mannsdominert bransje (bygg- og anleggsbransjen), tjener mer enn snittet for min utdannelse, og det samme som mine mannlige kolleger.

 

Min erfaring fra jobbintervjuer er faktisk at bedrifter skryter av å være familievennlige, og tilrettelegger for småbarnsforeldre.

 

Jeg vil ikke påstå at vi har full likelønn her i landet, men en tredeling av permisjonen er neppe løsningen, da det er for mange negative sider med tiltaket.

[Gjest]

Meiner du at likestillingslova også er eit svakhetstegn for kjønnet vårt?

[*bolla pinnsvin*]

Selvfølgelig ikke. Poenget mitt er at vi kvinner er nødt til å tørre å stå opp for oss selv og være litt tøffere. Vi kan ikke alltid stå med lua i hånda og vente på at politikerne skal hjelpe oss med alt.