Hjelp!

[Anonym bruker]

Dette er litt utenom babytema, men bare må snakke med noen om det.

Sexlysten min har forsvunnet. Som dugg for solen. Regnet ikke med den skulle komme tilbake så kjapt etter en fødsel, men nå er sønnen vår 5 mnd og jeg takler ikke tanken på sex en gang.......... Orker ikke at han skal ta på meg, og unngår alt som har med noe seksuelt å gjøre.

Jeg hadde ikke så lyst når jeg var gravid heller.

Jeg ser dette begynner å slite på oss, vi krangler hele tiden om huslige bagateller, og tar lang tid før vi blir venner igjen. Men jeg klarer ikke å innstille meg på å ha sex, det byr meg rett og slett imot. Hva skal jeg gjøre? Jeg er kjempeglad i sambo og han er en fantastisk far. Noen som har vært i samme båt og har noen sårt tiltrengte råd? Kan jo ikke bare slutte å ha sex for alltid!!

 

[Anonym bruker]

Slet litt jeg og kan du si.. følte meg ikke så attraktiv med den "nye" kroppen min...... og orket ikke tanken på sex..

Hvis du tar deg litt tid innimellom feks når småen sover kan du prøve å kjøpe bladet Woman. Hvis du ikke har hørt om det, så er det et vanlig jenteblad slik som DetNye, KK osv..

I bladet står det alltid tips om:

- hva du kan gjøre med han

- hva han kan gjøre med deg

- hvordan du/dere kan øke sexlysten

- erotiske noveller

- andre sexrepotasjer

Jeg blir så klar for å ha sex etter å ha lest det bladet. At jeg bare gleder meg til samo kommer hjem! Funker som bare det på meg.. og kan leve på den timen med lesing i hvertfall 1 uke!

Verdt ett forsøk da

["gullet"]

Tror d er viktig at dere snakker åpent om det dere to i mellom, og at han ikke blir "sur" for at du ikke har lyst... d hjelper jo ikke p¨å lysten i allefall om mannen går og maser og hinter...

 

ammer du kanskje??? og føler at kroppen din nå for tiden er noe som er mellom deg og babyen???

 

veldig viktig at dere får ordnet opp så d ikke blir krangel om hvem som skal ta noe så bagatellmessig som oppvasken, er ikke godt for noen av dere å ha d sånn..

 

jeg har heller ikke så veldig lyst og får til tider helt klaus når mannen min er i nærheten, først ble han veldig såret og sur, men tror han forstår meg mer nå og skjønner at alt til sin tid... jeg ser bare frem til og få litt mer overskudd i hverdagen og lillegutt begynner og roe seg, da tror jeg nok d blir bedre, for følelsene mine er jo de samme, er jo veldig glad i han