Depresjon?

[Anonym bruker]

Jeg og samboer har forsøkt å få barn i over et år.

Nå i februar klaffet det endelig og vi skal ha barn i oktober.

 

Men dessverre kjenner jeg ingen glede. Jeg kjenner panikk og er redd jeg ikke skal klare dette, samt at jeg begynner og lure på om jeg og samboer er riktige for hverandre. Alle følelsene mine for han er borte nå, og jeg lurer på om dette kanskje er et tegn??

Vi som pleier og være veldig forelsket dytter hverandre bare lenger og lenger vekk.

 

Håper på en annen side at det bare er hormonene mine som herjer, for det er jo rart at alt forandret seg på 1 dag. Men alikevel blir man lei seg og redd..

 

Jeg forsøker å skjerpe meg, men klarer det bare ikke.

Jeg blir irritert og sint på samboer for alt, og er redd jeg kommer til å bli alene om ansvaret for barnet om jeg går fra han eller ikke.

 

Er det flere som har hatt det sånn???????

Gikk det over?

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Det å bli gravide er en livsomveltende situasjon og noen av oss tåler dette mindre enn andre. Det er ganske naturlig å få endret følelsesmønster og jeg går mye lettere i "bunn av kjelleren" når jeg er gravid enn ellers. Jeg tåler veldig lite negativt fra andre mennesker og reagerer lettere med tårer eller sinne. For meg er dette verst de første tre månedene og når magen vokser og tiden går så letter humøret etter hvert. Jeg plages ikke direkte med det og det går sjelden utover andre mennesker rundt meg. Jeg ville kanskje forsøkt å ta en real prat med samboeren dersom jeg var deg, og sagt litt om redselen og usikkerheten du kjenner. Hvis ikke så kan jordmoren være en person å snakke med dersom dette funker for deg. De har jo gjerne erfaring med hormonelle gravide som kanskje ikke vet hva de skal gjøre alltid. Det er vanskelig å si om det går over, men det hjelper som regel å snakke om det i stedet for å la følelsene bobler over inne i seg. Lykke til!

[Solsikken73]

Tenk på at du er i en veldig spesiell situasjon akkurat nå!

Jeg prøvde og lenge før jeg ble gravid. Fire år første gangen og 1 1/2 år denne gangen. Bare det gjorde at jeg ble mer redd for at ting skulle gå galt enn gleden over å være gravid. Er fremdeles redd for alt som kan gå galt selv om jeg er 12 uker.

 

Når det gjelder følelsene mine for mannen så er det mer venne følelser akkurat nå. Jeg er så kvalm at jeg orker ikke å tenke på noe annet akkurat nå. Jeg vet at det vil endre seg etter hvert. Det vil det helt sikkert for deg og. Ikke tenk så mye på det akkurat nå. Om en stund blir du deg selv igjen:-)