Depresjon?

[Anonym bruker]

 

Jeg og samboer har forsøkt å få barn i over et år.

Nå i februar klaffet det endelig og vi skal ha barn i oktober.

 

Men dessverre kjenner jeg ingen glede. Jeg kjenner panikk og er redd jeg ikke skal klare dette, samt at jeg begynner og lure på om jeg og samboer er riktige for hverandre. Alle følelsene mine for han er borte nå, og jeg lurer på om dette kanskje er et tegn??

Vi som pleier og være veldig forelsket dytter hverandre bare lenger og lenger vekk.

 

Håper på en annen side at det bare er hormonene mine som herjer, for det er jo rart at alt forandret seg på 1 dag. Men alikevel blir man lei seg og redd..

 

Jeg forsøker å skjerpe meg, men klarer det bare ikke.

Jeg blir irritert og sint på samboer for alt, og er redd jeg kommer til å bli alene om ansvaret for barnet om jeg går fra han eller ikke.

 

Er det flere som har hatt det sånn???????

[Anonym bruker]

i mitt første svangerskap ble jeg fysisk syk av mannen min. jeg kastet opp bare jeg kjente lukta av ham. var også irritert på ham for alt. måten han sto på, tygde maten sin på, alt. snakket med legen min om det, og dette er visst helt normalt. bare hormoner hele greia. helt naturlig at vårt nye, litt varierende humør og fysisk form går hardest utover den vi har mest med å gjøre. ble litt bedre ettersom svangerskapet gikk sin gang. og ble enda bedre da jeg skjønte at det faktiske forholdet mellom meg og mannen min ikke hadde forandret seg, men at det bare var hormonene som spilte meg et puss. etter at guttten vår ble født i fjor, var vi mer glad i hverandre enn noen sinne, så vi giftet oss da sønnen vår var fire mnd. alt har vært perfekt siden. nå er jeg gravid igjen, og jeg må innrømme at måten han står på er særdeles irriterende. men jeg vet at irritasjonen ikke er reel, og at det går over når vårt nye mirakel ser dagens lys. så fatt mot

[Anonym bruker]

Gratulere med spire i magen!!

 

Det du føler nå for samboeren din er helt normalt. Det er spesielt de første ukene ar man blir UTROLIG "premenstruell" i humøret. Alt ved min samboer irriterte meg, men jeg klarte å ta meg sammen og det gikk over bare i løpet av et par uker og nå er ting fryd og gammen igjen!

 

Så hold ut! Det her går over!