Så var det igang igjen

[Anonym bruker]

Maset fra min søster om å passe jentungen. Men ho bor mange timer unna, (vil ikke passe her) Med en mann jeg så vidt har møtt. Med stebarn jeg aldri har møtt.(tenåringer)

 

Så det er ikke aktuelt, det er for langt å reise med ho dit for å ha barnevakt for en natt. Jeg ville brukt et halvt døgn i reise til og fra 2 ganger. Det ville kostet masse penger vi ikke har.

 

Jenta mi kjenner ikke henne for de har knapt sett hverandre 5 ganger. En halvtimes tid om gangen.

 

Det er absolutt ikke aktuelt at ho skal passe, ikke for at jeg tror ho ikke kan håndtere jenta mi. Men jeg stoler ikke blindt på fremmede bare fordi ho sier de så snille og flotte så.(mannen og barna hans.)

Og skulle det skje jenta mi noe, ho blir syk eller skader seg så er det ikke mulig å bare reise dit for å hente ho.

 

Vi har ikke bil og må bruke offetlig transport.

 

Og jeg setter jo ikke bare igjen ungen (10 mnd) hos noen som ho ikke kjenner.

 

Og tydeligvis så tror hun at jeg skal forandre mening bare fordi jeg er sliten og har smerter pga at jeg er gravid med nummer 2.

 

Jeg har forklart gang på gang hvorfor ho ikke får passe (ikke det med mannen og unga da for da hadde ho nok blitt utrolig sur på meg.) Men ho maser alikevel.

 

Er utrolig glad i søstra mi og har sagt at hvis ho vil passe her så er det andeledes. da kan heller vi gå på kino og ut å spise å kose oss. Skulle jeg sende til ho ville det bli slitsom (pga reise.) alle pengene ville gå med til reisa så ikke fikk vi gjort noe; ikke at det heller ville vært tid igjen til å gjøre noe pga reisetid.

Og ikke ville vi kunne kose oss for jeg ville visst at slår ho seg vrang eller noe skjer henne så får jeg ikke henta henne.

 

Men klart ho har jo sine og kan ikke/vil ikke reise fra dem for en natt.