"Venner"som stjeler energi...

[Morratryne]

Har/hadde en veldig god venninne. Vi har hengt sammen i nesten ti år, og bodd sammen i forskjellige byer. Etter jeg fikk barn for 3 år siden har vi ikke møttes så ofte.

Hun fortsatte det livet vi levde, ut på byn hver helg osv. I høst fikk vi barn begge to, og alt skulle bli så flott og fint. Gå masse på tur sammen, reise...etc.

 

Har nesten ingen kontakt lenger, jeg ringer, sender meldinger, engasjerer meg, hjelper henne hvis det er noe, men føler jeg ikke får noe tilbake.

 

Hun er derimot flink til å ta kontakt hvis de vil låne noe etc...

Når jeg tenker etter har jegv ært skikkelig (dum)snill med henne, lagt ut for lunsjer, hentet henne så hun slapp å kjøre osv

 

Nå har jeg kommet til et punkt hvor jeg ikke gidder mer.Føler jeg bruker masse energi på ingenting.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette, måtte bare få det ut... Kanskje flere som har det sånn??

[alvis]

Jeg har en venninne som jeg liker kjempegodt. Vi har begge to barn men treffes ikke så ofte men vi snakker mye på telefon.

 

Tingen er at hun alltid "feiler" noe. Alltid er det klaging på hodepine eller ryggen eller magen eller influensa o.s.v Jeg er så lei av å høre om sykdom hele tiden. Hun er sykemeldt i et sett men klarer liksom å gjøre alt hjemme fast hun ikke klarer gå på jobb. De siste året var hun sykemelt i 10 mnd og hun var også sykemeldt alle tre graviditetene fordi som hun selv sa det "gidder ikke slite meg ut, jeg har jo et liv hjemme også".

 

Hvis vi skal treffes avlyser hun alltid i siste liten fordi hun ikke orker.

 

Jeg er så utroligt glad i henne men jeg kjenner at jeg ikke orker ta telefonen da hun ringer. Hun stjeler all min energi.

[petite fleur]

Jeg hadde en gang en venninne som var ufattelig krevende. Hun ble rett og slett pottesur hvis jeg ikke gjorde som hun ville. Hun ignorerte alle mine venner og ville ha meg for seg selv. Hun var fryktelig ærlig og sa akkurat hva hun mente om folk, og havnet mange ganger i bråk pga dette. I tillegg mente hun jeg skulle hjelpe henne med alt mulig mellom himmel og jord, og det var sjelden takk å få. Siste gangen vi pratet sammen inviterte hun seg selv på en sammenkomst min nye kjærestes venner skulle ha, og jeg sa at jeg måtte spørre om det var greit først om hun kom (siden jeg ikke kjente vennene hans ennå og det var bare en liten sammenkomst, ikke fest). Da ble hun dritsur og sa "greit" Hørte ingenting på flere måneder, og jeg var glad til. Etter nesten 1 år begynte hun å melde meg, men jeg svarte aldri......Nå har hun sluttet å melde og jeg er SÅ glad for det.

 

 

[Veronica,Victor&Adelina<3]

Syntes du skal ta det opp med henne.

Neste gang hun ringer og vil noe som er til hennnes egen fordel passer det seg jo at du kanskje sier noe?

Uansett så er det mange fantastiske mødre der ute som har lyst på flere venninner med barn, så det er jo intet tap for din del så lenge hun holder på som hun gjør.

 

Lykke til:-)

[Pixie Power]

Ble kjent med en etter at vi begge hadde vårt barn, og rakk vel ikke akkurat å bli venninner, men hun var en sånn som stjal mye energi.

 

Hadde det vært opp til henne, hadde vi møttes ganske ofte og funnet på ting sammen. Hun kjente ikke så mange og ville gjerne få venner her. Og jeg synes alltid det er hygelig med nye mennesker!

Problemet var at jeg til slutt ikke orket å treffe henne, fordi hun alltid var så negativ. Jeg prøvde å være støttende, snu litt på det, se annerledes på tingene, få et annet perspektiv på hva det nå måte være hun klagde på, men det gikk bare ikke.

 

Måtte bare innse at hun er en sånn type som finner en slags glede i å se det negative i det meste, og det passer ikke for meg.