Gå til innhold

Hvordan ble mamma rollen i forhold til håp og forventninger..?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er første gangs,og hører VELDIG ofte at folk ler og "gjør narr" av "ideene" mine.

Har jo skjønt at ting ikke blir som jeg tenker og håper nå,men jeg synes det bare er vanvittig irriterende når folk gjør narr av meg for at jeg vil prøve ting som minst et år før godteri og prøve å kjøre på frukt istedet for sukker...

Jeg har en bror med kraftig ADHD og kjenner mange med den diagnosen, og er nervøs for at barnet mitt skal få det i og med at det ligger i slekta...Da tenker jeg at sukke ihvertfall ikke hjelper på,men å bli ledd av???

 

Så er jeg litt nervøs om dagen for veldig mange av vennene våres mener at jeg og sambo kommer til å bli verdens beste og kuleste foreldre,så føler det litt på "førstegangsnerva" kan man si...

 

Hvor mange av dere klarte å holde hvor mye av det dere satte dere for...?

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Klarer endel, mye vil jeg si. Men etterhvert så velger man gjerne ut "sine kamper".

Synes det høres veldig fornuftig ut med å ikke gi godteri, og frukt istede for sukker.

Det er jo liten vits i å gi godteri før barnet er så gammelt at det skjønner hva det er. Det savner jo ikke ting den ikke vet om, mener da sukker og snop.

Skrevet

dytt...

Skrevet

jeg sa akkuratt det samme som deg da jeg gikk gravid, men ingen lo av meg. Du må bare heve deg over det og bare tenke på at de ler av deg ogs nærmest håner deg for noe som er kjempebra for barnet, og de som ler er oftes dem som ikke klarte/prøvde selv.

 

Vi holdt oss lenge borte fra snop, og nå når hun får er det veldig lite. Alt med måte,sukker er det stoffet kroppen blir fortest avhengig av så man må passe på de små.

 

 

Du sier generellt sukker, men har du da tanker om light produkter?

Jeg gir heller jenta mi saft uten konserveringsmiddler og med sukker, søtstoffer og konserveringsmiddler blirforsket på og vi ble anbefaltå la være fordi det KUNNE virke veksthemmende.

 

Smak og behag, men jeg synes at du tenker helt rett.

Skrevet

Har en samboer som er veldig flink med hva som er sunt uten og med sukker og hva som er usunt,men det er generelt prøve å holde en bevist linje når det gjelder kosthold.De jeg kjenner som har oppdratt på den måten har barna blitt veldig frukt og vann fan,dvs de velger heller frukt en godteri.

 

 

Skrevet

jeg er også førstegangs og har ikke født enda.. jeg har og mange tanker og ideer om hvordan jeg vil ha det, men det snakker jeg og sambo om for oss selv.. nettopp pga latter og hån! så nå kan vi ha våre egne planer og går det ikke som vi hadde tenkt er det ingen som kan le av oss å si "hva var det vi sa" for de vet ikke om planene uansett;)

 

frukt er jo kjempe sunt og personlig synes jeg det er bedre en godter!!=D

 

andre "planer" vi har er at vi ikke vil ha en unge vi må liste oss rundt når han sover. At man skal si takk og nei takk og ALDRI svare voksne. Mye med generell folkeskikk som absolutt mangler i dag;) men vi får se da=) er jo ikke sikkert det er så lett;)

Skrevet

Huff det der er jeg veldig enig i,for det er ikke mange høfflige "unger" man møter lenger altså.

Men man kan bli for "snill" også,for sånn som lillesøsteren min på 8 har vi opplevd at vi må gå og hente og stelle henne konkret frem i køen for at hun har sluppet alle andre forbi og ikke turt å si ifra...

 

Hadde en skikkelig stygg sånn en på 17 mai for to år siden.

Da hadde hun tatt seg en is,og stått pent å ventet i kø,og mannen bak kassa hadde ignorert (!!!!!) henne da eller.Så alle de andre fikk gå først..

Etter nesten en halv time gikk jeg bort for å spørre henne hva som var galt,og da skjønte hun bak at jenta faktisk stod i kø......!!!!!!!!

Men søstra mi tok den smelta isen og spiste den hun....

SERIØST noen mennesker...huff,starta litt hormoner på meg selv nå...hehe...blir fortsatt irritert av den hendelsen...

Skrevet

Er enig med godiva. Noen av disse prinsippene klarer du nok å holde, men det gjelder som hun sier, å velge sine kamper. Mammarollen blir garantert noe ganske annet enn det du ser for deg på forhånd, både på godt og vondt, og noen prinsipper må nok vike.

 

Det er etterhvert ganske vanlig å være restrektive med snop til barn, så tror ikke det nødvendigvis blir det vanskeligste å holde. Ikke så lenge det er det første barnet. Men å kutte ut sukker er nok ikke så enkelt. Sukker er en helt nødvendig del av kosten vår, og er det noe som inneholder masse sukker, så er det nettopp frukt. Riktignok fruktose, men like fullt sukker. Men frukt er jo likevel mye sunnere enn snop :-)

 

Du blir helt sikkert en kjempeflink mor, og tror ikke folk "ler" av deg for at de mener vondt. Mange av oss som har hatt barn en stund kjenner seg nok igjen i deg, og tenker litt "jaja, bare vent å se du". De fleste av oss har hatt prinsipper selv på forhånd, men har måtte gi oss ganske kjapt. Da føler en seg kanskje litt mislykket, ihvertfall viss en har gått veldig høylydt ut på forhånd. Det å være foreldre er uforutsigbart, og gir uventede utfordringer. Hadde nok allerede nå forsøkt å innstillt meg på at noen av ideene dine kommer nok til å falle i grus. Men for all del, det er jo verdt et forsøk, tankene dine er jo helt sikkert gode :-) Masse lykke til ihvertfall!

Skrevet

Jeg/vi tenkte også sånn. Klarte fint å holde det gående med frukt og vann istedet for godteri og saft. Helt til svigers begynte å passe litt mer i helger innimellom når hun rundet året. Vi har alltid vært veldig klare på at vi ville venne henne til sunnere alternativer, og helst ikke introdusere godterier osv før hun ble gammel nok til å forstå noe av det. Men her har vi blitt overkjørt så mye i det siste at nå får de ikke passe like ofte lenger. De bestemte seg plutselig for at, "stakar, nå må hun vel være stor nok til å få smake" til tross for våre klare beskjeder. Respektløst spør du meg. Greit at besteforeldre har lyst til å skjemme bort litt men det går da an å gjøre på andre måter som er bedre for barnet?! litt over et år første gang, nå er hun litt over to, og hver gang hun har vært hos svigers så er hun frekk, hyper av sukker, og etterhvert slapp når hun kommer hjem igjen. Så det tar rundt et døgn før hun har "funnet seg til rette" her hjemme igjen. Syns det er fryktelig slitsomt, og ikke minst dårlig gjort av de, da jenta vår er en helt annen da hun kommer hjem igjen etter å ha vært hos de. Så mitt råd er å stå på ditt, tror absolutt det er det beste, for hvertfall så små barn å ikke introduseres for dette før senere. Det går jo ikke an å savne noe man ikke vet hva er. Hadde det vært mer opp til meg skulle datteren min lært at det var noe hun kunne få når hun blir litt større, hvis hun hadde lurt. Men nå er jo hele vårt bildet av hvordan vi skulle gjøre dette ødelagt fordi hun har jo allerede skjønt at dette er godt og blir sutrete da hun ikke får noe her hjemme som hun er vant til å få hos besteforeldrene.

Skrevet

hehehehe....hehhhh..ja...

Der sliter vi nok også etterhvert/med en gang...

Svigers har "mistet" et barnebarn og hun er fast bestemt på at hun skal være bestemor...Dvs godteri og søtt og skjemme bort....

SOM for all del er greit,jeg mener besteforeldre er til for at barna skal bli litt bortskjemt.Men her trur jeg hun faktisk kan prestere og begynne LENGE før ett år har gått...og da mener jeg lenge før og...

Problemet her blir jo at svigers alt har som jeg sa "mistet" en,så hvis jeg begynner å bli vanskelig på dette og nekte så ofte besøk og div. kan jeg fort bli den VELDIG ONSKAPSFULLE heks ganske så fort....

Skrevet

Jeg tenkte veldig mye også før jeg fikk nr en. Er ped leder og har sett veldig mye forskjellig opp igjenom årene. Så det jeg tenker mest er alt med måte, både med grenser, kamper og godteri.

Der verste jeg har opplevd var en tre åring som aldri hadde fått noe "sukker" før, verken kaker eller noe annet. Når vi hadde første bursdagen det året h*n begynte og det ble servert sjokolade kake, alle fikk ett lite stykke hver, vi holdt igjen mye på sukret i den barnehagen.

Det barnet ble sittende igjen når alle gikk fra bordet og begynte å slikke bordet for smuler av kaka. Da tenkte jeg at sånt barn vil ikke jeg ha, så her se det sånn at står det noe frem så er det lov og ta, men ungene får ikke lov å gå i skap og skuffer og forskyne seg selv. Det føler jeg at er greit. Har vært borte på besøk hos folk og det har stått sjokolade fremme på bordet og barna i huset ikke får lov og ta med det kan de voksne gjøre helt feil for meg.

ALT MED MÅTE:

Uff da dette ble rotete her kom skriveproblemene mine frem for fult

Skrevet

Hehe.. Ja, jeg føler meg litt som den "slemme" til tider altså. Mener at det kan være greit med litt nå som hun har blitt litt større også, men det er vel helst mengden hun får som irriterer meg. Og at hun spiser nesten ikke vanlig mat når hun er der, for hun vet at hun får godterier og vil heller ha det. Syns det blir feil grunnlag, har hun vært flink å spise "ordentlig" mat kan hun godt få en liten ting, men spiser hun ikke mat kan hun glemme godterier mener jeg da.. Også ikke saft hver dag. Tenker på de stakkars melketennene jeg da. Er jo utrolig hvor mye sukker det er i saft egentlig. Ikke langt unna brus altså. Svigermor mener at da kan hun jo få "light" saft, men der sliter jeg med å få henne til å fortså at lettprodukter ikke er noe bedre. Særlig ikke for små barn pga alle tilsetningsstoffene. Syns det må være greit at hun får vann som tørstedrikk?! Det slukker jo tørsten bedre også. Og melk til brødmåltidene,som jo er ganske viktig. Men der er det desverre saft døgnet rundt. Til og med om natten når hun våkner og er tørst. Da går det ikek an å lure på hvorfor hun sover dårlig mener jeg altså. Hehe.

Eneste tipset jeg kan gi deg når det gjelder besteforeldre tror jeg må være at man må være klar på at det er greit når de blir litt eldre og så lenge de spiser vanlig mat først. ;)

Skrevet

Det er klart...Selvfølgelig skal jo barnet få litt lørdagsgodt etter en stund.(spørsmålet blir jo hvor lenge man skal vente)Og det blir jo ikke sånn at jeg nekter barnet godteri på bursdagsselskap og sammenkomster.

Og jeg skjønner jo at når de ler så er det kanskje for at de ikke klarte det selv,eller noe sånt.Men når jg er gravid og "touchy" så blir det værr i mine ører,og noen av damene som har ledd av meg har nesten mobbet meg.Og det blir litt drøyt,for det kan jo hende jeg klarer det...

 

Men det er jo derfor jeg også ble nervøs for det med svigers,for hun over hadde tydelig barnet blitt altfor bortskjemt hos sviger`sen,og jeg er litt redd det kan skje her og.At barnet blir "belønnet" hver gang hun drar til bestemor eller er med henne i stedet...Huff det hørtes så feil ut,men det blir som du sier "snart4:)" alt med måte...

 

Og svigers har en appåkladd som er 13,han spiser så vanvittig mye godteri hver dag og drikker (virker det som)flere liter cola om dagen...

Hun er så opptatt å være "snill mor" at hun skjemmer han fullstendig bort,jeg mener gutten tar ikke sine egne middagsporsjoner en gang,hun kutter det opp til han og moser maten for han...

Han er 13 altså....

 

Du kan tenke deg hvordan hun kan potensielt bli med et barnebarn da...

 

 

Skrevet

Hehe, ser ut til at vi kanskje har litt like svigerforeldre gitt! Samboer har en yngre bror på 17 som bor hjemme hos svigers. Han klarer heller ingenting selv.. Sulter forran brødboksen ;) Da jeg var 17 lagde jeg ofte middag da jeg kom hjem fra skolen til hele familien, på eget initiativ faktisk. Hadde han gjort noe sånt tror jeg at jeg hadde fått sjokk, hehe.. Han får alt han peker på, spiser kun det han har lyst på derav mye brus og godteri. Hvis han kommer for å spise middag svigermor kan ha stått en time å laget, ber han henne om å lage noe annet for det var ikke det han hadde lyst på. Og hun gjør det! Hadde det vært meg hadde jeg sagt at hvis han vil ha noe annet kan han værsågod å lage det selv.. Hun moser ikke akkurat maten fortsatt, nå er han litt eldre også da, men ser ikke bort fra at hun gjorde det ganske lenge hun også.

Skrevet

Vi holdt barnet vårt vekk fra gotteri, kaker o.l. før hun ble ett år. På hennes 1-årsdag "krevde" både mine foreldre og svigers at hun MÅTTE bare få smake på bursdagen sin... Ja, vel...

 

Men etterhvert så har jeg gjort meg denne erfaringen:

Vi har ikke "lørdagsgotterier" her i gården. Her kan det dukke opp en sjokoladebit på en onsdag eller en is på en mandag. Barnet vårt har et utrolig avslappet forhold til gotteri. Hun blir ikke desperat på lørdag når hun får en eske smurf. Hun deler også ALLTID ut gotteriet sitt, uansett om andre har fått akkurat like mye/det samme som henne.

Hun kan alltids spørre etter gotteri når vi går forbi hyllene i butikken, men hun akspeterer et nei. Helt ok med det...

Hvis hun har valget mellom en sjokoladebit og en pære, så kan hun likesågodt velge pæra.

 

Det er ofte vi voksne som skaper dette maset etter gotteri, for vi gjør det mye større enn det behøver å være.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...