Dere som har barn fra før (oppdragelse)

[Anonym bruker]

Tror de fleste kjenner seg i gjen i situasjoner hvor man er stressa og barna bare slår seg vrange. Vi sliter mye med at barna ikke vil kle på seg og gjøre seg klar når vi skal dra til barnehagen og når vi skal hjem igjen. Jeg klarer å holde roen en stund men når de ikke gir seg men fortsetter å provosere og prøve grensene i det lengste så er det ikke lett å la være å skrike litt på de. Sliter også om kvelden når de skal legge seg. Spesielt den ene av barna. Jeg syntes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre for få de til å forstå at nå er det natta og at det ikke akseptert at de skal bråke og stime i lang tid. Syntes det er spesielt vanskelig da det er flere som nettop har sovnet el holder på å sovne og pga veldig lytt til naboer. Hva gjør jeg? Begynner å bli så fortvila over situasjon.

[Anonym bruker]

heisann,eg har begynt med å skryte av mine 2 gutter på 3 å 6år av alt mulig,så flink du er å kle av deg,pusse tenner mm,de blir faktisk snillere bare av d,men med sengetid å sånn pleier d faktisk aldri å vere problem her,takk og pris for d...men skryt hjelper,å visst de er helt umulige må de sitte i trappa så mange minnuter de er år,hjelper d og...

[Gjest]

hei

oppdragelse er vanskelig, synes i hvertfall jeg. men vi har funnet vår måte å gjøre det på, så nå har vi rutiner på det meste.

Jeg har hatt som vane å legge frem klærne minsten skal ha på seg dagen før, for å slippe "krangel" om morningen. Dette har funket veldig bra, å hun godtar det. Jeg jobber i barnehage, å der har vi hatt foreldre som er fortvilt over barna som ikke vil kle på seg osv på morgenen. Vi har annbefalt foreldrene å dra de med seg i bare pysjen, å så tar vi det derfra. dvs at barna får ikke komme inn på avd før de har stelt seg og kledd på seg klærne. Dette har funket i hvert tilfelle. Barna synes ikke det er gøy å komme slik i bhg. ( nå spørs det selvfølgelig hvor gammel barna er) verdt et forsøk;)

vi har brukt laaaaaang tid på å få ordentlig leggerutiner på barnet vårt. Dette tror jeg mange sliter med. Vi har faste rutiner som ; EN bok og en sang før leggetid, så går mamma eller pappa ut av rommet, å det er natt. hadde en del skriking og roping en stund, men vi satt ved soveromsdøra i begynnelsen, å minnet barnet på at det var leggetid og at barnet skulle være i senga. Dette gikk bra til slutt, med en dose tålmodighet. Så nå er det en bok og så sier vi gonatt. det er supert!!!!

Det er viktig å kommunisere med barnet også fortell at det er viktig at mamma og pappa får snakket litt før de skal legge seg også...at de voksne trenger litt voksentid..osv...

håper dette hjelper litt. er så vanskelig å få det ned på papiret...

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Føler man har prøvd og prøver det meste. Det med å ta de med i pysjen hadde kanskje funka.

Når det gjelder legging så har vi faste rutiner med at vi sier ifra ca halv time før de skal begynne å stelle seg og så steller jeg de og synger tre sanger og snakker litt med de om dagens hendelser, så sier jeg god natt og gir de natta klem og går ut. Jeg har nok ikke vert flink nok til å vente utenfor døra til de har roet seg helt før jeg går ned. Er kanskje det som må til i en periode. Er gjerne så mange ting man ønsker å få gjort når de har lagt seg som gjerne må vente når de bruker så lang tid på å roe seg.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg godt igjen.. Men fikk råd fra helsesøster som hjalp veldig.

 

Det ene er at jeg gir de et klistemerke (rart for en glede de har av det! men de er selv med i butikken og kjøper småklistemerker) når de gjør det jeg spør om først: f,eks, når vi våkner at "hvis du er flink og gjør alt uten noe tull til vi er på vei ut døra, skal du få et klistemerke og klistre på plakaten din. Tok oss tid til dette, og hver kveld så vi på hvor mange klistemerker de hadde spart opp. Kunna være alt fra null til tre på en dag. Men gi kun klistemerket hvis de gjør det de lovet. Etter å ha gjort dette i en periode gikk morgenene kjempefint av seg selv uten klistemerkene. Ble en vane å vær flink å klepåseg, spis, puss tennene osv.

 

En annen ting hvis de ikke gjør ting de må kan du si f.eks "hvis du ikke er flink å legger deg nå, så legger jeg denne leken opp på hylla, og der får den ligg i hele morgen". Så hvis de nekter fortsetter du med en ny leke osvosv. Til slutt gir de seg. Men uansett lot jeg lekene ligge på hylla hele dagen etter som jeg hadde sagt selv om de gikk å la seg til slutt, dermed gikk det enklere å legge de senere hvis jeg kom med denne "trusselen". Høres nesten litt rart ut å kall det trussel, hehe... Det var iallefall helsesøster som anbefalte denne metoden og den hjalp. De fleste neste gangene gjorde de det de måtte for at jeg ikke skulle legge leken oppå hylla.

 

Og noe som ikke er så enkelt for oss voksne som vi allikevel må klare er det å ikke rope når vi blir sint, og også ikke vær langsint... Og gi masse skryt når de har vært flink og gjort ting som å rydde

[junijente fikk julijente]

Jeg tror barna deres er mindre enn de jeg er "vant" til, men har jo likevel litt erfaring. Jeg har en stesønn som var 8 år da jeg ble sammen med faren hans, i tillegg jobber jeg som støttekontakt i barnevernet, med gutter i alderen 6-11 år. På jobben er det særlig en gutt som har en tendens til å slå seg vrang, så vi har diskutert dette litt med saksbehandler. Rådet derfra er at vi skal rose god oppførsel, og prøve å overse dårlig. Alt kan selvsagt ikke oversees, om han f.eks erter og slår de andre sier vi selvsagt i fra, men om han bare er litt furten og sur lar vi han bare være det en stund.

Det samme gjelder med stesønnen min. Han er nå 12, og har veldig lett for å bli furt (har vært sånn lenge). Da går han demonstrativt inn på rommet sitt og legger seg på senga, eller han setter seg på sofaen. I begynnelsen prøvde vi å prate til/med ham, men det hjalp ikke noe. Så nå lar vi ham bare være furt. Om han setter seg på sofaen får han beskjed om at det ikke er noe greit sted å furte, men på rommet hans lar vi ham bare i fred. Dette høres kanskje slemt og ufølsomt ut, men som regel blir han mye fortere blid igjen da. Det er nok ikke så spennende å furte når ingen synes synd på deg og han ikke får noe oppmerksomhet på det.

Vi har også ganske klare regler og grenser, som han må forholde seg til. F.eks får han ikke gå på trening om han ikke gjør lekser først. Han prøvde seg et par ganger, men skal si leksene ble mer interessante da han forsto at en regel er en regel. Det samme med å komme hjem fra kamerater, er han for sen mer enn en gang får han ikke gå til den kameraten neste gang, eller han må hjem mye tidligere (det er bare den ene gangen, vi nekter selvsagt ikke gutten å være med venner). Men når han er flink, skal han også ha ros for det. Og om han har vært veldig flink med en spesiell ting eller over tid, får han kanskje en overraskelse for det, som en tur på kino, bowling osv.

Mange barn oppfører seg nok "dårlig" fordi det er den oppførselen de får respons på. Det er så lett å glemme å rose for det som er bra, og det eneste de lærer av det er at det ikke er så nøye med de bra tingene.