Må man ha depresjon.....

[lengter daler ned i skjul...]

selv om man gråter hver dag? man er sliten og føler lite glede over hverdagen. synes at alt er et ork, bare ting som å sette på en vask.

Eller kan man bare reagere sånn på en slitsom situasjon som man har over lang tid uten at det må være snakk om depresjon?

 

altså jeg vet hva grunnen er til at jeg har det som jeg har det. Men tør ikke helt å åpne meg helt for lege eller helsestasjonen, redd for at de skal misstenke depresjon, orker ikke å bli utredet og eventuelt få en sånn diagnose, takler ikke det.

[Lompa75]

Du nevner ganske mange av faktorene som tyder på

en depresjon. Ingenting å skamme seg over, kjære deg.

Det viktigste er at du finner ut av hvorfor tilstanden er slik, får fikset på den, slik at du får overskudd til deg selv, babyen og samboer igjen.

Ikke så omfattende å finne ut av om du er deprimert. Men det er viktig å finne ut av dette.

 

Ønsker deg masse lykke til! )

[.Ann.]

Nei, det trenger ikke være en depresjon.

Det er lov å sørge over forskjellig, uten å få en diagnose på kjøpet. :-)

 

Men om så var, er deg egentlig værre om en får en diagnose på det?

kansje blir det bedre bare du åpner deg litt, og får det ut til noen?

[Gjest]

Situasjonen og tilstanden din blir jo ikke forandret selv om du får en diagnose. Derimot kan det hjelpe deg å bli frisk.

 

[lengter daler ned i skjul...]

jeg vet hva grunnen er og får ikke gjort noe med det. Har en veldig krevende og missfornøyd sønn, som jeg ikke klarer å takle. null avlastning osv. kanskje reaksjonen min bare er en vanlig småbarnsmors reaksjon på et vanskelig barn. normalt kanskje?

 

klarer jo å være blid til andre mennesker, holde en slags fasade oppe, selv om jeg må anstrenge meg litt.