off off:(

[Gjest]

da var jeg visst gravid:( og d passer seg ikke akkurat nå, ble slutt mellom meg og typen her for noen dager siden. og jeg er skal flytte, for vi passer bedre som venner.... men i dag ble d bekraftet d jeg trodde, jeg er gravid..

 

først en svak positiv til morgningen idag og en litt sterkere nå....

 

jeg vet ikke om jeg klarer å være alenemor...... var liksom ikke d jeg hadde tenkt.....

 

off jeg beklager sytinga....

[Gjest]

er både glad og lei meg...

 

[PAVEEL]

dette klarer du!!! hvis du ønsker barnet, skal du beholde:-)

 

jeg var alenemor med mine to første en god stund, før jeg nå har funnet drømmemannen. akkurat funnet ut at jeg er gravid med han nå:-)

 

stor klem fra meg:-)

 

å være alenemor er ikke verdens undergang:-)

[Mamman til M&E]

Når ønsket er så sterkt så klarer du dette. Det at du og faren er venner, selv om dere ikke er kjærester lenger gjør også at samarbeidet dere imellom vil fungere bra.

Masse lykke til, det finnes mange flotte aleneforeldre :-)

[Snia.gutt07,gutt09,?13.6.12]

stor respekt damer!! altså til alle alenemødre.

jeg har ikke klart å være alenemor, er så glad jeg hadde mannen min til hjelp. så fikk et helt annent syn på alenemødre jeg etter at jeg ble mamma selv.

 

hvis du bestemmer deg for å beholde barnet, så pass på at du har venner eller besteforeldre til å hjelpe til med litt barne pass å nattevåk ihverfall.

 

lykke til (,")",)

[Gjest]

d er d som er et problem...

 

jeg bor nå i stavanger... men har har bodd i tønsberg i 14 år og d er der jeg har alle vennene mine...jeg hadde planer om å flytte til tønsberg nå til sommeren, men jeg kan ikke d hvis jeg beholder dette barnet.... off jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.... jeg kjenner ingen her i stavanger nesten:( d er derfor jeg er redd d vil bli vanskelig alene....

[PAVEEL]

hvorfor kan du ikke flytte til tønsberg?

 

hvis du velger å beholde barnet, så er det ingen tvang. og hvis han som er far vil være støttende kan jo han flytte dit og....

 

og er virkelig alt over og ut? ingen sjans til å finne tilbake etter evt. pause?

[Gjest]

føler ikke at jeg kan flytte til tønsberg når jeg er gravid og han bor her i stavanger. føler d blir feil ovenfor han...

 

har spurt han mange ganger om han vil flytte med meg... men han vil

ikke.. han sa bare hvis du elsker meg så blir du her, så sa jeg at d går ikke ann å si d... hva hviss jeg hadde sagt d samme om at han ikke elsket meg høyt nok hvis han ikke flyttet til tønsberg... ,,,,, da sa han et d var jo ikke d samme.... dumeste jeg har hørt.... jeg har min mor og søsken i tønsberg så jeg vil jo veldig tilbake til dem...

 

nei vi passer så mye bedre sammen som venner,,,, vi er kjempe gode venner og jeg tror ikke vi vil klare å finne tilbake til hverandre....

[godiva med 3 gull]

Da vil jeg bare si at det er ikke noe problem å være alene!!!

Jeg har vært alene med 2 barn og fosterbarn. Har ingen søsken, min mor er død, og min far bor i Spania. Besteforeldrene på farens side er kloss på 80 år så det sier seg selv at de ikke kan bidra med no særlig.

Jeg har hatt barnevakt 2 ganger det siste året, og det har vært for å dra på kurs.

Man gjør hva som helst for sine barn! Så om du ønsker deg barn klarer du deg nok kjempe fint!!

 

lykke til og klem herfra også.

[Gjest]

tusen takk...

 

jeg velger å beholde dette barnet:) d er noe jeg har ønsket meg veldig. selvom d ikke var planlagt akkurat nå...

 

men jeg klarer meg alene jeg:)

[Carrie1]

jeg synes dette høres ut som en dårlig ide. ville ikke blitt alenemor. og i hvertfall ikke på et sted hvor du ikke kjenner noen. tror det blir veldig tøft å bli alenemor, og alle drømmer vel om en happy familie, da man først blir garvid!?! jeg ville ikke beholdt barnet, tror du skal tenke nøye gjennom dette, du har jo ikke noe nettverk der heller, og det gjør det jo enda værre..

 

Lykke til!:-)

[Gjest]

hva er vitsen med å si sånt...

 

jeg har en far her og noen søsken...

[Carrie1]

du ba om råd og fikk det.:-)

[Gjest]

d er godt dette er mitt valg og ikke ditt...

[*anki *]

Hei! Så synd at situasjonen sin er sånn at du ikke greier å glede deg skikkelig over at du er gravid. Virker som dette barnet var veldig ønsket fra din side. Skjønner godt frustrasjonene din. Jeg ble gravid med min første - ikke planlagt - med en som var blitt mer som en venn etter hvert. Ikke ønsket han egentlig flere barn(hadde en fra før). Men han sa det var mitt valg og at dette skulle vi greie. Vi/jeg bestemte at jeg skulle beholde barnet. Vi bodde ilag til gutten vår var et halvt år. Da orket jeg ikke mer og flyttet for meg selv. Jeg bodde langt vekk fra familien min og faren til gutten min var ikke flink å stille opp. Var veldig opptatt av seg selv og egenpleie...

 

Det rare opp i alt dette...jeg var veldig lykkelig i hele svangerskapet, tross vektøkning og vannsamlinger samt bekkenløsning. Ikke pga en støttende og kry blivende pappa, men pga det som vokste inni i meg. jeg visste fra jeg var 3 mnd på veg at jeg ville bli alenemamma. Det var bare et spm om når...

 

Da gutten min ble født,var jeg verdens lykkeligste. Faren var med, men jeg følte ikke at han hadde noe der å gjøre. Han var ikke tilstede under graviditet og ønsket han i utgangspkt ikke. Derfor sier jeg også at han er gutten min. Faren har han idag minimal kontakt med.

 

Etter hvert flyttet jeg tilbake der jeg kommer fra. Der har jeg familien min og gode venner. Jeg har også funnet drømmemannen som jeg har en sønn til ilag med. Han er pappa for begge guttene.

 

Bare en kort historie fra meg. Det er du som kjenner på kroppen din og vet innerst inne hva du vil. Ikke ta det bort dersom det er veldig ønsket. Tror ikke du vil tilgi deg selv det. Det å være alenemamma går veldig fint. Det er utrolig hva vi greier å innrette oss etter...

 

Lykke til. Må få høre hvordan det går.

 

Stor klem

 

[Gjest]

tusen takk for at du ville dele denne historien med meg...

d hjelper veldig å se at folk klarer dette alene:)

 

ja d er sterkt ønsket, selvomm d ikke var planlagt akkurat nå og at d var dette jeg hadde tenkt... men jeg har også 2 sa bak meg som gikk inn på meg, så jeg klarer ikke å fjernet dette....

 

har nå gått uten prevansjon i 3 år... så har egentlig ventet på denne dagen, men ikke å være singel og bli alenemor...

men jeg vet jeg klarer dette og at dette vil gå bra:)

 

så jeg velger nok å beholde dette barnet.... vet eksen ikke er så fornøyd med at jeg beholder d... men jeg klarer d bare ikke...

 

tror virkelig jeg hadde slitet psykisk hvis jeg hadde tatt d bort...

så jeg har bestemt meg for å ta vare på dette barnet...

engang møter jeg sikkert en kjempe fyr, med barnet eller uten....

 

og jeg vet at jeg aldri vil angre på å få dette barnet, kommer heller til å angre hvis jeg tar d bort....

 

da har jeg fått luftet tankene litt:)

[skalha1t etter3.pp]

ditte klare du,..kvinner er det sterke kjønn:)hihi..

 

Gratulere så mykje me den lille å gled deg:)

[godiva med 3 gull]

Nå ble jeg glad på dine vegne. Dette går kjempe bra!!!

 

GRATULERER

[Gjest]

tusen takk:)

[Gjest]

Gratulerer så mye og lykke til!

Jeg sitter på jobben og leser historien din her, tårene renner og jeg ble så glad da jeg leste at du vil beholde barnet! ) Når man først har fått et barn er det utrolig hva man klarer å gjøre/ofre for at barnet skal ha det bra altså Gled deg masse, dette klarer du helt fint! )

 

Klem fra meg

[*Ine* m/ novembergull i magen]

Så heldig du er som endelig har fått det du ønsket deg, nemlig en liten spire! At ikke situasjonen ellers er helt som du hadde planlagt er så, men er sikker på at du klarer dette! Jeg hadde beholdt barnet hvis jeg var deg. Bare se på alle her inne som sliter i flere mnd og kanskje år for å bli gravide.. Nei, gratulerer så mye, og lykke til i svangerskapet! PS: hadde jeg vært deg så hadde jeg vurdert veldig å flytte til tønsberg, siden det er der du har dine venner og familie. Det vil være lettere for deg når du får barnet å ha dine nære rundt deg..

[Snia.gutt07,gutt09,?13.6.12]

godt å lese at du har forsont deg litt med tanken på å bli alenemor. :-)

ikke tenk på faren, tenk på deg selv, siden det er du som skal bære frem og ta deg av barnet. å flytt hvis du føler for det.

ville gratulere med spire:-D

 

[Gjest]

dere er bare helt utrolige jenter....

begynner nesten å grine jeg når jeg ser alt d gode dere skriver, dette betyr utrolig masse for meg:)

 

nå håper jeg bare at dette svangerskapet vil gå bra.... orker ikke å miste igjen:)

 

tusen takk for gode ord.... håper dere alle kommer etter:)