Hva betyr det

[Anonym bruker]

Når man alltid er den som tar kontakt i forskjellige vennskap?

 

Jeg er alltid den som tar kontakt med de fleste av mine venner, synes det er litt trist at det alltid er jeg som må forslå, komme på besøk, organsisere utflukter, aktiviteter med barn osv.

Synes det er litt sårt, føler at de ikke er ordentlige venner.

 

Er det for at jeg rett å slett ikke er en venn, mer en person man kan gjøre ting med.

liker de meg ikke?

De vet jo at jeg foretrekker ærlighet selv om det ikke alltid er like hyggelig.

De sier stort sett aldri nei til noe jeg finner på, men de tar aldri kontakt med meg før de liksom har oppdaget at det er lenge siden sist og da skal de ha forklaring på hvorfor jeg ikke har tatt kontakt. Da skal de jo også gjerne ha meg til å hjelpe dem med noe eller så vil barna leke med barna mine. Hvis jeg må reise tidlig er det noen sure miner over at jeg må reise allerede, de er ikke unnvikende eller falske når jeg treffer dem, hver for seg eller med andre venniner.

 

Er det bare jeg som ikke klarer å lage ordenlige venniner?

Hva kan jeg gjøre for å endre situasjonen?

 

Jeg er litt rar, har god kroppshygiene, er ikke så alt for påståelig, vet litt om alt, er nysgjerrig, er en ok lytter (kan bli bedre) er litt pessemist selv om jeg stort sette er blid, rydder alltid opp etter meg og barna når vi er på besøk, har ingen spesieller hobbyer bortsett fra å virkelig få med meg hva som skjer i verden, vet litt om mye ikke alt.

 

Jeg vil bare at jeg skal ha noen ordentlige venner, som vil gjøre ting med meg og som til og med kan ringe til meg å invitere meg på ting..

 

Kan noen slenge dette ut på skravle for meg?

Eller bare svare her?

Foresten, hva er det verste dere vet om venniner, kanskje jeg kan lære litt eller kjenne meg igjen der.

 

Viggo vennelaus.

[.Ann.]

Det er egentlig vanskelig å svare noe konkret,utifra innlegget ditt, men jeg gjør et forsøk.

 

Det spørs jo litt på livs situasjonen til veninnene dine, og presonlighetene deres også.

Det er jo ikke alle som har,eller tar seg, tid til å være så veldig sosiale..

kansje har de vent seg til at du er pådriver, og syns at det er veldig greit?

 

Det er ikke sikkert det har noe med deg å gjøre, annet en at du har blitt litt sår og obs på dette, og legger mer i det en det egentlig er?

 

Men forstår jo det er sårt om du føler de bare bruker deg når de trenger noen.

 

Men en ting har jeg lært om vennskap,og det er at virkelig gode og nære venner får en først om en tør å åpne seg, være fortrolig, dele problemer og gleder i hverdagen. Om en holder veninnene på en armlengds avstand, får en ikke de gode trygge vennskapene.

 

Vet ikke om det var noe hjelp i dette.. men.. Som sagt.. et forsøk.. ;-)

 

[Anonym bruker]

Du prøver for hardt du! Cool ned så ordner det seg etterhvert..

[.Ann.]

 

Alt ordner seg for snille jenter som meg, vet du. :-)

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg er ei slik venninne som de du har. Jeg tar sjeldent kontakt selv. Jeg betrakter alle mine venner som venner, men trenger ikke å se dem eller snakke med dem så fryktlelig ofte. For meg kan det holde med en telefon i måneden utenom at vi treffes 1 eller 2 ganger i måneden. Kanskje noen sms i tillegg. Livet mitt er hektisk med jobb, barn, matlaging, legging og alt. Orker knapt alt som jeg trenger å gjøre.

MEN, når det er sagt- og nå skal jeg være helt ærlig med deg. Jeg liker vennene mine godt og det er viktig at jeg har de, men de er ikke 100 % slik jeg vil ha en perfekt venn. Vi har det greit når vi er sammen det er ikke det, men dersom de hadde vært knallgode venner, hadde jeg nok vært mer med de.