Til dere som har opplevd MA, og blitt gravide igjen...

[Gjest]

Hei.

 

Ønsker ikke å skremme noen ved dette innlegget, så jeg håper ingen tar seg nær av at jeg bruker dette forumet..

 

Jeg har vært på ul i dag, var i følge mensberegning 10+5, men fikk vite at jeg har hatt en MA for ca 3-4 uker siden... Skal til utskrapning i morgen.. Men det jeg lurer på, er hvor lenge dere ventet med å prøve igjen, og hvordan det gikk etter utskrapning, og om dere har opplevd flere komplikasjoner etter dette?!?

 

Jeg har en sønn på 2 år fra før, og da ble jeg gravid på første forsøk, og hadde et veldig bra svangerskap, og en meget ukomplisert fødsel... Så må si at denne meldingen i dag kom som et sjokk.. Har hatt alle tegn, og ingen mer bekymringer enn normalt, så det var en tøff beskjed å få. Men livet går videre, og jeg blir veldig takknemlig for gode råd fra flere som har opplevd det samme!

 

 

[Anonym bruker]

Så trist at du måtte oppleve dette..

Jeg hadde en MA oppdaget i uke 9, utviklingen av fosteret hadde stoppet i uke 8 et sted. Det er fint at du får utskraping med en gang - da slipper du å vente på at kroppen skal starte selv, og det er nok enklere å komme seg raskere videre mtp sorgprosess og tanken på videre prøving. Jeg hadde også utskraping og syntes det var godt å bli ferdig med det såpass raskt uten å "se det ann og se om kroppen ordner opp selv" i opptil en uke slik noen får beskjed om..

 

Hører/leser at noen får beskjed om å vente 3 mnd før prøving, mens andre får beskjed om å ha en normal mensperiode før neste prøveperiode - så det ser ut til å variere hva som tilrådes. Jeg drev med ivf, og "stod over" første blødning/mens. Neste mens fikk jeg starte med ivf forsøket.

 

Jeg syntes det var fryktelig trist og gråt mye for vi har prøvd lenge og vel, og endelig klaffet det. MEN, jeg trøster meg med at siden jeg ikke har mistet igjen siden, var det antagelig en feil ved embryoet som gjorde at det ikke var levedyktig, og er til slutt er jeg glad for at det skjedde såpass tidlig i forløpet når det først skulle være slik at det ikke skulle gå veien. Etter å ha hatt to forsøk etter MAen er jeg nå gravid i uke 19 : ) Siden du har en sønn på 2 år, er det mest nærliggende å tenke at det var feil ved embryoet (kromosomer, hjerte e.l.) som gjorde at det ble som det ble, og at det ikke er noe som vil skje deg igjen.

 

Ang det praktiske ellers; utskrapingen gikk greit, (skjedde om natten pga laang ventetid pga mye akutt), ble utskrevet dagen etter, og fysisk kom jeg meg relativt raskt i form igjen.

 

Det blir nok godt å få det overstått så du/dere kan komme dere videre - lykke til

[eple3]

..mente ikke å være anonym - *litt forvirret*..

[mth80]

Hei du!

 

Jeg vet akkurat hva du føler nå, og det er vanskelig å finne rette ord. Det er jo så utrolig urettferdig, men samtidig må vi være glad for at kroppen ordner opp selv også! Ta deg tid til å kjenne på følelsene dine og del sorgen med flere. Vi er forskjellige så jeg skal ikke legge ut om hvordan jeg følte det.

 

Jeg hadde en MA i september i uke 14 (fosteret døde i uke 10), og det gikk forholdsvis smertefritt for seg. Litt vondt hadde jeg på natten etter at jeg hadde fått piller for å sette det hele igang. Men etter utskrapningen hadde jeg ingen problemer, nesten ingen blødninger engang. Så gikk det akkurat 1 mnd til første menstruasjon, og nå er jeg 17 uker på vei :-) Som deg har jeg blitt fort gravid alle gangene (mistet 2), så kanskje om 2 mnd så er du gravid igjen!

 

Ønsker deg lykke til i morgen!!! Det går så bra skal du se :-)

 

Sender deg en klem

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg hadde en MA for ca et halvt år siden, og er nå over 4 mnd. på vei. Jeg ventet en menstruasjon før vi forsøkte igjen, og hadde fullklaff! Det strides visst litt om det er nødvendig å vente en menstruasjon, men vi gjorde det nå likevel. Har et barn på to fra før, og har blitt gravid på første forsøk alle gangene. Hadde ingen komplikasjoner etter MA-en, men hadde en utskrapning.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Huff, så forferdelig trist for dere!!

Jeg hadde en spontanabort for 2 år siden, men måtte ikke på utskraping. Hadde ikke kommet så veldig langt ennå.. Men jeg tror det kan være greit å vente en menstruasjon eller to, for å være sikker på at kroppen "blir seg selv" igjen.. Det var svaret legen ga oss, men som sagt; vet ikke etter en utskraping, det tærer jo veldig på.. Håper dere kan bli gravide veldig snart igjen =)

 

Vi hadde tenkt å vente til mensen stabiliserte seg, men den kom aldri.. Hadde mistet en tvilling, gjett om vi ble overrasket!!

[wanda71]

Hei!

 

Synd at dette skjedde, kan trøste deg litt med at jeg hadde ma i uke 7, fikk piller for å få det ut, ble gravid 3 uker etter ma og er nå i uke 16.

 

Lykke til videre

[liten spire]

hei

trist og høre att du mistet. jeg hadde selv en ma i sommer var på utlralyd hos dr i uke 12 da jeg fikk vite att det var to fostere men kunne ikke finne hjertelyd på noen av dem . hadde trolig skjedd ca to uker før.

venten på att ting skulle starte av seg selv men måtte inn til en utskrapning noen uker senere. det gikke veldig greit :

ventet en menstruasjon før vi prøvde og ble gravid på første forsøk er nå 24 uker på vei

lykke til håper du snart er tilbake med gode nyheter

[SuperMoM <3]

Hei.

 

Vet godt hvordan du har det! Og det var trist å høre at du har mistet:(

 

Her er min "historie":

 

Fant ut at jeg var gravid i August i fjor.15. August for å være helt nøyaktig.Ble kjempe lykkelig over dette. Hadde vært kvalm av og til og så lå jeg på gulvet med småen klatrende over magen min.. Plutselig så kjente jeg at det var skikkelig ømt nederst på magen,så jeg ba mannen min kjøre på apoteket og kjøpe en test til meg.Den var positiv..

 

Reiste til legevakten for å få dette sjekket og ble henvist til ultralyd dagen etter.Da vi ikke kunne vite hvor langt jeg var på vei.Sønnen min var da altså 11 måneder gammel og jeg hadde aldri fått igjen mensen etter ham.

 

Fredag 17.August kom jeg inn på ultralyd og da såg vi bare en tom fostersekk.. Så han mente at jeg var under 5 uker på vei,men syntes fostersekken hadde så rar form,så han mente det kunne ende i sponanabort,men ville ikke si dette sikkert.

Måtte avsted og ta blodprøver for å sjekke hcg nivået.

 

Fikk tlf sener om at det var på 5000,så det var ekstremt høyt for å være så tidlig,så de ville ha meg inn igjen onsdagen etter.

Da jeg kom inn dit,så såg vi en liten prikk inni.. men hun mente at det var noe som var galt..

Tok ny blodprøve og den var på 14900. Så måtte komme inn igjen på mandagen etter,fastende..

Da såg vi ingenting inni.. Hcg hadde steget til 30 000.

Vi avtalte at jeg skulle komme tilbake på onsdagen,fastende,så skulle vi ta en ny ultralyd,men var sikkert at det hadde gått gale.

 

Var der på onsdagen,fullt innstilt på å ta utskrapning.. Vi såg at det fortsatt var tomt.. hcg lå på 33 000,og hadde da ikke steget nok.

Vi så også en liten blodansamling inne i livmoren..

 

Så da bar det rett til utskrapning.De satte en modnings pille (tror det var det) og så fikk jeg smertestillende + sovepiller..

Jeg sovna etter hvert og våkna når jeg var på vei ned på operasjons stua. Fikk sånn nål i handa + sprøyte inni der og sovna..

Fin form da jeg gikk derfra..

 

Dagen etter fikk jeg smerter.. og etter hvert som dagen gikk så ble de bare mer og mer ekstreme..

På kvelden fikk jeg komme inn på sykehuset.De tok ny ultralyd og de hadde ikke fått ut alt.

Måtte da komme tilbake dagen etter og ta ny utskrapning..

 

Fikk sex nekt på 14 dager.. Jeg holdt da de dagene siden jeg blødde..

Ca. 1. oktober ble vårt nye nøste unnfanget..

 

Jeg er nå 22+2 og alt har gått flott hittil:)

 

Og ja.. jeg vet dette ble langt

[Gjest]

Tusen takk alle sammen som har tatt seg tid til å svare på innlegget mitt..

 

Var på utskraping tidlig i dag, og det gikk veldig bra.. Men man drar derfra med en tom følelse, samtidig som man nå er klar for å komme seg videre. Så nå må jeg bare se an hvordan ting utvikler seg før vi begynner å prøve igjen.

 

Gruer meg veldig til å bli gravid igjen neste gang, for jeg vet at jeg kommer til å være veldig redd for at noe slikt skal skje igjen.. Men men, det hjelper å lese om alle dere det har gått bra for!! Så takk igjen! :-)