Til dere som har opplevd MA, men blitt gravide igjen...

[Gjest]

Hei.

 

Ønsker ikke å skremme noen ved dette innlegget, så jeg håper ingen tar seg nær av at jeg bruker dette forumet..

 

Jeg har vært på ul i dag, var i følge mensberegning 10+5, men fikk vite at jeg har hatt en MA for ca 3-4 uker siden... Skal til utskrapning i morgen.. Men det jeg lurer på, er hvor lenge dere ventet med å prøve igjen, og hvordan det gikk etter utskrapning, og om dere har opplevd flere komplikasjoner etter dette?!?

 

Jeg har en sønn på 2 år fra før, og da ble jeg gravid på første forsøk, og hadde et veldig bra svangerskap, og en meget ukomplisert fødsel... Så må si at denne meldingen i dag kom som et sjokk.. Har hatt alle tegn, og ingen mer bekymringer enn normalt, så det var en tøff beskjed å få. Men livet går videre, og jeg blir veldig takknemlig for gode råd fra flere som har opplevd det samme!

 

 

[Lillemille***]

Så trist å høre at du fikk så dårlige nyheter i dag. Jeg opplevde det samme i fjor. Skulle til UL i uke 12, hadde alle symptomer og ante ingen fare. Men det viste seg at babyen sannsynligvis hadde dødd i uke 9. Ble gravid igjen 6 uker etter utskraping, men nok en gang fikk jeg vite i uke 12 at babyen hadde dødd i uke 9. Legen anbefalte meg å la kroppen hvile litt. Vi forsøkte igjen etter noen måneder, og fire måneder etter utskraping ble jeg gravid. Er nå 11+5, og var på UL i går. Der sprellet en liten klump på 6 cm, og det var en herlig følelse å se liv Denne gangen har jeg tatt Crinone (progesteron) fra positiv test t.o.m. denne uken, da legen mente det kan være hormonmangel som gjør at det går galt. Men sannsynligvis er det kroppens måte å skåne oss fra å få unger med kromosomfeil.

 

Men trist er det uansett. Jeg ønsker deg lykke til videre - det viktigste er å tenke positive tanker. Neste gang du blir gravid så har ikke babyen godt av at du bekymrer deg for mye.

[<3 2008 <3 2012 <3]

uff...så trist

 

Jeg hadde selv en ma i februar 2007 og ble gravid igjen mai 2007, fødte en frisk tulle 30.januar i år

 

Jeg blødde i ca.8 uker etter utskrapningen, men ble fort gravid igjen.

 

Masse lykke til videre.

[WildPrincess]

Så trist å lese, det er alltid et sjokk med ma. Ihvertfalll den første for da er man helt uforbredt på det, for min del hadde jeg en forestilling om at man ville merke om noe var galt. I det minste ville man miste symtomene trodde jeg... men slik var det jo ikke.

 

Det tok ca 7 uker tror jeg å få tilbake mensen. Så tok det oss 6mnd å bli gravide igjen... men det skal nevnes at vi av ulike årsaker ikke hadde masse sex denne perioden... så at vi ble gravide etter 6 mnd var nok flaks... men når jeg tenker på det i ettertid så er det jo utrolig at kroppen har blitt gravid to ganger på under et år så en skal jo ikke klage.

 

Utskrapningen (et fryktelig ord foresten) var ikke noe problem, det gjorde ikke vondt og man ligger i narkose så man ikke husker noen ting heller Vis du ikkehar tatt narkose før så kan jeg fortelle deg at det svir noe sykt i noen få sekunder så er man borte til alt er over. Det syntes jeg var fint, for jeg var veldig redd for den opplevelsen på forhånd. Hadde samboeren ved min side til jeg sovnet (dette spurte vi spessielt om og var heldige å fikk lov, det er ikke alle som godtar det) og han var der å passet på meg da jeg våknet igjen ikke noe problem. Annet enn at det selvfølgelig var et stort tap.

 

For meg virket de 6 mnd uten å være gravid som en evighet der og da, men når jeg sitter her nå så har tiden gått fort. Det er lett å si dette, og du kommer til å møte mange som sier det: ikke stress med å bli gravid på nytt. Men det er slettes ikke alle som klarer det. Jeg var sykemeldt i 14 dager etterpå for å komme meg psykisk, samboer fikk en uke. Vi har samme lege og han var veldig forståelsesfull men tror ikke det er normalt å være så lenge sykemeldt. Men det var godt å kunnen få brukt tid sammen og prate oss igjennom det.

 

I og med at du har hatt et problemfritt svangerskap før så prøv å ta med deg minnen fra det når du blir gravids igjen... prøv å sammelign deg med det svangerskapet og ikke det som gikk galt. Dette er mitt første barn, og jeg er veldig engstelig i dette svangerskapet... det er kanskje noe du kan være forbredt på at ting kan bli litt tøffere psykisk, men det trenger ikke bli det. Til nå har jeg møt kun en lege (kvinnelig selvfølgelig ) som har sagt at det er greit å være redd og at jeg sansynligvis vil være redd hele svangerskapet... og det er normalt. For meg var det godt å høre for før det har jeg følt med sytet og til bry når jeg maser om UL og er lei meg og egstelig.... Så hennes ord har jeg i bakhodet hele tiden

 

Lykke til i morgen, det kommer til å gå helt bra

[aug-mamma ble novembermamma!]

Hei:-)

 

Så trist at du har mistet:-(

 

Jeg hadde en ma i august som ble oppdaget på ordinær ul i uke 19. Fosteret hadde dødd rundt uke 14..var helt uforberedt, og gledet oss til å få vite kjønn..neste gang tror jeg ikke det er kjønnet vi kommer til å være opptatt av.. Er enda ikke blitt gravid igjen, men hadde en kjemisk graviditet forrige mnd. så det er ihvertfall håp:-)

 

Etter ma anbefalte legen oss å vente til etter første mens med å prøve igjen, noe vi gjorde, så vi var ikke i gang igjen med prøvingen før 6-7 uker etter ma ble oppdaget. Dette angrer jeg litt på i dag pga at en er veldig fruktbar etter sa/ma og de aller fleste går det bra med selv om de blir gravid før første mens. Jeg hadde ikke utskrapning, ble innlagt, fikk tabletter + stikkpiller og fosteret kom etterhvert ut selv, men tror de anbefaler å vente for dere som har hatt utskrapning også. Jeg vet ihvertfall at hvis det skjer meg en gang til så skal jeg ikke vente til etter første mens.

 

Lykke til uansett hva du velger!!

 

..og husk at selv om det føles fryktelig tomt og trist en periode framover nå, så vil ting bli lysere etterhvert!!

 

Varm klem fra medsøster:-)

[mor til 2 prinsesser.]

Hei! Måtte bare svare på dette innlegget. Jeg opplevde akkurat det samme som deg for tre uker siden. Jeg var 10+6 trodde jeg, men det viste seg at fosteret hadde sluttet å utvikle seg rundt uke 7. Det var forferdelig tungt psykisk både for meg og pappaen, men etter en ukes sykemelding og etter at hormonene roet seg ned, har jeg nå begynt å tenke mer positivt.

Jeg fikk tabletter som gjorde at aborten ble satt i gang. Jeg blødde i nøyaktig to uker og har fått beskjed om at det er lurt å vente med å bli gravid igjen til etter en vanlig menstruasjon.

Jeg tenker å roe ned prøvingen og ta ting som det kommer. Vet jeg kommer til å være redd for å oppleve dette igjen. Har heldigvis en jente på 6 år som er en stor glede i hverdagen. Så får vi se om det kommer flere etterhvert.

Lykke til med morgendagen og prossessen du nå skal igjennom. Det går nok veldig bra:-)

 

[¤suzy¤07¤09¤okt10]

 

Hei!

 

Alltid leit å lese innlegg om SA /MA spesietlfor de som selv har vært oppi det og vet hvor tøft det er psykisk og fysisk. Trodde alldri jeg skulle komme meg helskinnet igjennom det,men det gjore jeg.

 

Har selv hatt 2 SA og har just gått igjennom en MA for en uke siden(11 februar)da jeg var 9+1.Hadde dødd i uke 6-7!

 

Blødde ikke, så ringte for å høre, og sykepleieren sa at det var vanlig pga at alt var skrapt ut! Jeg hadde kun(beklager) brun utflod i nøyaktig ei uke og vi prøver igjen allerede nå!Begynte på mandag!

 

Gynekologen sa til meg at det ikke var en medisinsk grunn for at en skulle vente, men heller at en selv hadde bedre kontroll på mensen og eggløsningen! Så hun ba meg vente til blødningen/utfloden hadde gitt seg!

 

Ventet i 5 timer på sykehuset før det endelig var min tur.Folk var utrolig snille og tok godt vare på meg! Fikk narkose og merket ikke en ting!En går der ifra med en tom følelse, men og letta da alt er over og en kan se framover.

 

Jeg føler med deg og vet hvordan du har det! Jeg håper det sitter for deg neste gang og for meg!!

 

Hilsen Susanne

 

 

 

 

[Cillepille]

hei hadde MA for 3 1/2 uke siden, vi har startet å prøve igjen pga jeg blødde veldig lite de to første ukene, det var bare litt et par dager også stopp en uke og litt igjen. Så jeg føler at det er riktig for oss å starte med prøving nå. Håper jo som andre at man drar fordel av at man er fruktbar i denne perioden. Utskraping gikk kjempegreit jeg grua meg fryktelig, men ble tatt godt vare på og det var ikke noe vondt etterpå. Var bare veldig glad for at jeg var ferdig. Gikk nesten i 3 uker med ultralyd en gang i uka for å sjekke om fostrene hadde vokst, de ville være helt sikre på at det ikke var normalt. Fra før av har jeg to friske barn på 10 og 7 år så det skulle vel forhåpentligvis gå bra neste gang.

Ønsker deg masse lykke til, og det er veldig vondt å miste så man får ta den tiden man trenger.

[Gjest]

Tusen takk alle sammen som har tatt seg tid til å svare på innlegget mitt..

 

Var på utskraping tidlig i dag, og det gikk veldig bra.. Men man drar derfra med en tom følelse, samtidig som man nå er klar for å komme seg videre. Så nå må jeg bare se an hvordan ting utvikler seg før vi begynner å prøve igjen.

 

Gruer meg veldig til å bli gravid igjen neste gang, for jeg vet at jeg kommer til å være veldig redd for at noe slikt skal skje igjen.. Men men, det hjelper å lese om alle dere det har gått bra for!! Så takk igjen! :-)

 

[Gjest Tallulah Bankhead]

Så godt å lese at inngrepet gikk fint, og at du klarer å se fremover allerede nå!

Jeg er nå gravid igjen (8+1) etter en SA/BO i februar -07 og en MA i juli -07. MA'en ble oppdaget ved første vanlige svangerskapskontroll i uke 12. Vi hadde begynt å tro at det ville gå greit etter at vi hadde sett hjertet banke i uke 8+3, men det viste seg at hun hadde sluttet å leve da hun var 8+6. Vi vet at det ville ha blitt en jente og at hun var uten genefeil fordi det ble undersøkt etter utskrapningen. Etter dette fikk vi utredning, og alt tyder på at det gikk galt pga. blodpropp i morkaka. Det viste seg at jeg har noe som heter Leiden V-mutasjon, og det gir en økt sjanse for blodpropp. Svangerskapsspesialisten fortalte oss at man alltid burde vente til etter at mensen var tilbake før man begynner å prøve igjen. Det var fordi at livmora må få tid til å komme seg igjen, og han sa at det er en økt sjanse for at det går galt igjen om man ikke venter.

Nå går jeg til kontroll to ganger i uka og kompenserer for manglene mine ved hjelp av medisiner. I forrige uke var vi på UL og fikk heldigvis se at alt sto til i maven. Vi fikk se at det lille hjertet banket, og at alt er som det skal.

 

Som sagt så synes jeg det er veldig bra at du allerede nå klarer å tenke på å prøve videre, til tross for den påkjenningen du har vært gjennom. Pass likevel på at du tar masse hensyn til deg selv, og at du gir deg selv tid til å sørge tilstrekkelig.

Neste gang går det bra, skal du se!

 

Stor klem fra

 

 

 

[villemo*]

Hei.

 

Så leit at du fikk sånne nyheter. Jeg vet akkurat hvordan du har det. Hadde en MA i oktober, med påfølgende utskarpning dagen etter. Det var traumatisk for meg å gå igjennom. Fosteret hadde vært dødt i 3 uker uten at kroppen hadde reagert. På de tre ukene utviklet jeg til og med bekkenløsning. Rart at det kan skje. Men det er jo sånn med MA.

Jeg fikk beskjed om å vente 2 sykluser før vi prøvde igjen. De hadde ingen dokumentasjon på det, men de så i mange tilfeller at de som ble gravide før de 2 syklusene var gått etter utskrapning at det ble MA eller SA igjen.

Men de sa også det at hvis jeg ventet var det ikke mer enn 5% sjanse for at det skulle gjenta seg.

 

Jeg testet positivt i dag faktisk, og jeg sitter med litt skrekkblanda fryd. Jeg er glad, men redd. Håper det roer seg når det værste sjokke har lagt seg.

Jeg kommer til å ta imot tett oppfølging av en lege jeg liker godt, og som er spesialist, så hjelper nok det også:*)

[venter nr 2!]

hei.Så trist, jeg føler virkelig med deg/dere.

J hadde en ma i august, da var jeg i uke 11 og fosteret hadde vært dødt siden uke 5, et forferdelig sjokk, men man må bare prøve å tenke at det er svært liten sjanse for at det gjentar seg. Jeg fikk også beskjed om at jeg burde vente 2 sykluser før vi prøvde, for da var sjansen enda mindre at det skulle skje igjen. og det gjorde vi og jeg ble gravid igjen på første forsøk. Så nå er jeg 17uker og 2 dager på vei og den lille har det bra. De første 12 ukene var tunge, men man må prøve å tenke at denne gangen går det bra, for det er veldig sjeldent at det skjer 2 ganger. Var på ultralyd i uke 12 og der var det masse liv, så nå bare gleder vi oss til den ordinære ultralyden om en ukes tid.

Jeg ønsker dere masse lykke til og denne gangen så går det nok bra, klem.

[minlilletass]

Hei! maa bare faa si at jeg foeler med deg naa. Jeg opplevde en MA i aug/sept paa en ukes ferie i Soer-Amerika.... Jeg trodde jeg var 12 uker paa vei, og fikk beskjed om at fosteret hadde vaert doedt i nesten en maaned. Det var rett og slett traumatisk og jeg var ikke forberedt paa at det kunne skje med oss. Jeg ble lagt inn og fikk stikkpiller. Etter to dager med bloedninger ble det inngrep for aa fjerne restene. Jeg bloedde bare noen dager etterpaa, og kun veldig lite.

 

Etter seks uker fikk jeg mensen, som jeg ansaa som et under, da det pleier aa gaa to-tre mnd mellom hver gang jeg har mensen. Jeg ble gravid igjen i romjulen, og er naa snart 11 uker paa vei. Jeg haaper alt gaar bra denne gangen, og vi har nettopp sett babyen hoppe rundt paa ultralyd! Jeg har vaert veldig redd den foerste tiden og tenkte hele tiden paa at jeg skulle miste, hva jeg kunne spise og ikke osv... Alle sier at man skal slappe av, men det gaar liksom ikke an aa styre. Jeg troester meg med at dersom noe er galt med babyen er det bedre at det skjer igjen, enn at jeg blir stilt ovenfor beslutningen ved senere ultralyd.

 

Lykke til videre! Skal krysse fingrene for at det lykkes for deg.

 

PS! Ta vare paa hverandre i tiden som kommer. Jeg slet lenge etterpaa mens min samboer syntes det gikk over raskere.