Er jeg jævlig urettferdig??

[enik<3M06&L08<3]

Jeg er gravid(seff) hehe... og syk, har vært kjempe forkjølet lenge nå, men siste uka har det vært helt ille... I tillegg til at minsten på snart 2 er syk også, og dermed litt sur og grinete om dagen..+ ganske slitsom jobb, så jeg er helt utslitt om dagen... Så idag skulle jeg til legen kl 10 med meg og guttungen, og samboeren skulle hjelpe en kompis av oss og kjøre noe flyttelass...Og det er helt greit det, men jeg hadde egentlig håpet han skulle vente med og dra til jeg skulle dra, får jeg satt her helt tommelomsk, og pustet og peste som en hvalross, samtidig som jeg hostet så jeg brakk meg.. så kunne egentlig trengt litt hjelp, men han dro kl halv 8... men samme det...

Så var jeg hos legen, de var jo selvfølgelig litt forsinket osv, og vi måtte jo ut og inn av lege kontoret og laboratoriet, og fikk da konstatert streptokokker hos oss begge.. så etter et par timer der, med en utålmodig, sur og syk unge, måtte jeg bort på jobben og få ny uniform. samtidig levere noen papirer... når jeg var på vei hjem (kl 15) ringte jeg og hørte hvordan de lå ann, nei de skulle bare kjøre opp ei spise stue, så var de ferdig.. det tar en time fra der de er og hit... så sa jeg, da er vel du her senest halv 6 da? ja det var han nok... så ringer jeg han nå kl halv 6, og da har han enda ikke reist.... da kjente jeg at jeg ble irritert, så sa jeg, har du ikke reist enda??? du skulle jo bare levere ei spise stue... så svarer han, ja, og nå setter vi opp ei seng... åååååååå, det koker i meg... så sa jeg bare greit, men ikke si at du skal bare da... så sier han, vist du skal være sur, så blir jeg her i natt... da svarte jeg, ja så bli der da.. så la han bare på!!!!!!!!!!!!

 

 

 

er jeg jævlig urettferdig som blir irritert??

[Cosette]

Jeg må helt ærlig si at jeg ikke syntes at du var så veldig urettferdig. Synes du har vært tøff som har orket så mye som du har allrede i dag, og han må da vise hensyn og hjelpe deg litt. Er jo forferdelig tungt når en er syk selv i tillegg til at en har et sykt barn som en skal ta seg av.

 

Jeg er ikke den som blir fort sint, men jeg tror faktisk at jeg hadde blitt rimelig hissig lenge før du ble det!

 

Så bare vær irritert du, og så ønsker jeg både deg og minsten riktig god bedring :-D

[trillemamma]

Kan det tenkes at han ikke skjønner at du trenger hjelp?

Mannfolk er merkelig sånn sett, de ser ikke tegnene, min må ha det meste inn med teskje.

 

Jeg hadde kanskje blitt sur, men jeg hadde nok også gitt beskjed om at jeg var syk og ikke hadde orket dette alene.

[mto2]

Eg og tenker at du kanskje må seie rett ut til han at du treng hjelp og avlastning. Er ikkje alle som skjønner slikt av seg sjølv. Eg hadde nok sagt i frå om mine behov før eg vart sur, og då hadde truleg sambo prioritert familien sin.

[mamiladi]

Nei :-D Hadde jeg vært deg hadde jeg sendt ham en beskjed på mobilen etterpå med følgende beskjed.... "Til din informasjon sitter både jeg og minsten hjemme og er elendige med streptokokkinfeksjon... Vi kunne trengt "litt" hjelp.." Så hadde jeg krysset fingrene på at han fikk dårlig samvittighet. Er jeg sleip som tenker sånn, det var jo sannheten!?

[enik<3M06&L08<3]

nå er han bare drit sur får at han mener jeg blir sur for ingen ting, og han skjønner ikke problemet med at han ble 2 timer senere enn han sa.. uten og si ifra...

 

Jeg har sagt at jeg er sliten, han har kommentert det selv også, så det vet han...

men... veit a faen jeg... kjenner jeg blir bare mer og mer irritert...

[bittelill]

Jeg for min del skjønner ikke helt mentaliteten med at "Hvis du er sur så blir jeg bare her i natt" Syns det er skikkelig barnslig... Her skal vi ikke jobbe med uenighetene nei.... Forhold handler om kompromiss og er den ene misfornøyd så tar man seg en prat om hvorfor og prøver å løse det. Mener jeg da.

 

Lykke til

[enik<3M06&L08<3]

nei, den skjønte ikke jeg heller men... så begynte han og fable om at han ikke hadde meldeplikt da... trudde det var normalt og melde ifra at man ble senere til samboeren sin som sitter hjemme og venter jeg da men... så trudde jeg han skulle være her til 7, så jeg tenkte han skulle få kjenne hvordan den føltes, så jeg dro på butikken, uten og si ifra selvfølgelig, hadde håpet han skulle komme hjem til tomt hus, får da skulle jeg bare sagt at jeg ikke hadde meldeplikt, men han var jo selvfølgelig ikke hjemme enda:(

 

han mente jeg bare burde sakt, oki så da blir du 2 timer forsinket da, og ikke lagd noe mer ut av det, så hadde det blitt en koselig kveld... men jeg klarer ikke og bare drite i sant og late som ingen ting jeg, får jeg syntes det er ufattelig dårlig gjort og ikke kunne sende en meld og si ifra, når han vet jeg sitter hjemme og venter, og det siste jeg sa når jeg pratet med han tidligere, var, prøv og kjapp deg litt da

men tydeligvis bare min skyld det her!!!

 

 

[Gjest]

send han en sms om at du føler deg såret og oversett. at det føles tungt at du har slitt i hele dag og på toppen av det hele må ta stilling til en krangel mellom dere to! skriv at det du hadde hatt bruk for akkurat i dag var en støttende hånd, litt omsorg og en kjempegod klem.

 

"spill" på den dårlige samvittigheten hans og ikke regne med at han forstår hvordan du har det uten at du har fortalt ham det. det har han jo vist at han ikke klarer å sette seg inn i uansett.....

 

han har kanskje kommet hjem nå, så du ikke får sendt ham mld. lykke til ihvertfall. og hvorfor skulle det være noe galt i å si i fra når du har de følelsene du har!!! de er like relevante og viktige som hans følelser! ikke glem det, og du er syk og gravid og med et lite sykt barn i tillegg.... han er heldig at du ikke eksploderte helt!!!