Var jeg veldig barnslig?

[Anonym bruker]

Har nettopp hatt en liten krangel med samboeren(vet ikke om det kan kalles krangel akkurat da.. Han var sur og nektet å snakke med meg, og jeg pratet)

 

Det begynte med at han klaget over at jeg ikke gjør noenting i huset. Jeg har vel alltid vært ganske rotete av meg, mens han er superryddig, og vasket leiligheten hver helg da han bodde alene.

 

Men saken er at jeg prøver å bli flinkere! Før laget jeg f.eks middag maks 1 gang per mnd, mens jeg nå prøver å lage middag hver dag til meg og lillegutt. I tillegg prøver jeg å vaske opp det jeg har brukt etter hvert måltid. I tillegg syns jeg at jeg er mye flinkere til å rydde nå enn før.

 

Så når samboeren da sier at jeg gjør absolutt ingenting i huset, så blir jeg jo litt lei meg, og tenker vel at hva er da poenget med at jeg prøver å bli flinkere når han ikke engang legger merke til det?

 

Så jeg ble sur på han for at han sa dette til meg, og da ble han sur på meg. (han blir alltid sur på meg når jeg blir sur på han)

Så han nekter å snakke med meg.(som han alltid gjør når han er sur)

Jeg vet at hvis vi skal bli venner igjen, må jeg ta initiativ(som alltid).

 

Var det dumt av meg å bli sur for det han sa? Jeg vet jo at han gjør mer enn meg i huset. Men det er jo ikke bare bare å gå fra å være veldig rotete til å bli veldig ryddig. Vi har bodd sammen i 6 mnd nå, så det er jo ikke såå lenge..

 

Han vet at jeg syns han er flink som gjør så mye, og at jeg er takknemlig for dette. Og jeg prøver jo som sagt å forbedre meg.....

 

Skal jeg si unnskyld til han?

[KaMa]

Tja, dere burde i hvert fall prøve å gjøre noe med kommunikasjonen.

 

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men å vaske kåken en gang i uken er ikke mye. Dersom du er blind for rot og møkk, så innfør rutiner. Vask heimen en gang i uken, du gulv og han bad osv, del opp sånn at dere har faste arbeidsoppgaver.

Og bær over med at han blir sur når du gjør for lite. Er det han som tørker støv, vasker klær, går over kjøkkenbenker, komfyr osv, så har han litt god grunn for å være sur.

Problemstillingen pleier vel vanligvis å være omvendt, men poenget er det samme. Skal man leve sammen med andre mennesker så må man finne måter å funke på. Og jeg tror ikke du kan eller bør forvente at han skal venne seg til å leve som en gris eller at det er han som må holde heimen ren.

Å være ganske rotete syns jeg er en syltynn unnskyldning.

[Anonym bruker]

Jeg vet vi har store problemer med kommunikasjonen. Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, når han nekter å snakke med meg. Har allerede bestilt time på familievernkontoret, så vi skal dit i mars. Hans måte å løse problemer på er å tie de ihjel. Han blir også sint for alt mulig, og mesteparten av det han blir sint for er misforståelser.. Men dette er vel en annen sak igjen.

 

Er det ikke mye med rundvask av hele huset hver helg? (altså vegger, tak, golv, vinduer) Det er iallfall ikke jeg vant til fra hjemme, og mamma er faktisk veldig ryddig... (er vel derfor jeg har blitt litt bortskjemt da)

 

Jeg mener jo verken at han skal venne seg til at det er slik eller at det skal være han som gjør ting, men jeg mener vel bare at han burde sette pris på at jeg faktisk har forbedret meg mye, og selvsagt skal prøve å forbedre meg ennå mer.

 

Og mange ganger har jeg tenkt å gjøre ting, men så har han gjort det før jeg rekker det. Ofte så glemmer jeg vel litt av hva som skal gjøres også.

 

Jeg skjønner jo at han vil jeg skal gjøre mer. Og som jeg sa så vet han jo hvor glad jeg er for at han gjør så mye. Men når han sier at jeg ikke gjør noenting, så får jeg ikke lyst til å gjøre noenting heller, siden han jo ikke legger merke til det uansett......

[KaMa]

Rundvask av heimen er definitivt mye, ja... Da høres det ut som det er mer enn kommunikasjonen som er vanskelig for han..

Og da stiller jo ting seg litt annerledes. Dere må vel komme hverandre i møte på et vis.

 

I bunn og grunn så syns jeg det virker som kommunikasjonen er hovedproblemet deres.

Er han villig til å få hjelp fra en tredje part så kan det jo være ting løsner.

I så fall så ønsker jeg dere lykke til. :-)

[Anonym bruker]

Ja,du er veldig brarnslig. En gang i uka bør huset vaskes, og selvfølgelig ikke tak og vegger hver uke, det skjønner vel du og. Men gulv, støvtørking, bad etc.. Vinduer ved behov.. Du skriver ikke om du er hjemmeværende med baby,eller om dere begge jobber, den som har mest hjemmetid bør gjøre mest hjemme. Skjønner han er irritert om du er hjemmeværende og ikke gjør noen ting. For det gjør du ikke, matlaging og oppvask er det samme som ingenting fordi det er en selvfølge. Du skriver ikke at du f.eks. støvsuger en gang i uka eller noe utover oppvasken din så da er du skikkelig lat. Matlaging til deg og ungen, er det skryt eller??? Det er en selvfølge!!! Kom deg opp fra den late ræva og innse at du er voksen og skal holde hjemme rent og pent, iallefall for din unge. Stakkars fyr...

[Anonym bruker]

Jeg er ikke hjemmeværende. Jeg er student, og han jobber. Jeg er mest hjemme, men det er pga han henger i byen sammen med kamerater etter jobb, mens jeg henter lillegutt i barnehagen og er sammen med han.

 

For meg er det faktisk en stor ting å lage middag hver dag. Som jeg skrev så pleide jeg før å lage middag maks en gang i mnd. Vi liker ikke den samme maten, så han lager kun middag til seg selv, mens jeg lager til meg og sønnen vår. Meget mulig at det for de fleste er ingenting, men når jeg som sagt ikke er vant til det, er det ikke ingenting for meg.

 

Jeg skriver ikke opp alt jeg gjør nei.. Men enkelte andre ting gjør jeg jo. Rydder litt her og der, vasker klær (jeg gjør stortsett det).. Støvsuger gjør jeg også iblant. Jeg skal innrømme at jeg ikke vasker så veldig mye.. Men som sagt så vet jeg jo at det er ting jeg må forbedre meg på. Men det er jo ikke akkurat så motiverende når han ikke ser noenting av det jeg gjør når jeg faktisk prøver å forbedre meg.

[Huldretuss]

Hvorfor er det alltid de som er "ryddige og ordentlige" som skal få definere hvordan et hjem bør se ut, og hvor ofte det skal vaskes?

[KaMa]

Sikkert fordi at det å bo uhygienisk og møkkete er opp til enhver, så lenge ingen andre blir påvirket. Personlig så mener jeg at når man har barn så tar de skade av å vokse opp i møkkete hjem.

 

Og da mener jeg selvsagt ikke lodotter, støv, ett par dager gammel oppvask osv. Men møkkete, som i skitt, ukesgamle matrester, dasser som ikke har opplevd dokost på åresvis osv.

 

..og jeg er slett ikke ryddig og ordentlig.

[Huldretuss]

Nå mente jeg ikke at det var greit å ha et uhygenisk hjem.

 

Jeg synes bare alltid det er de ryddige som kan klage over at de andre ikke er ryddige nok - eller vasker nok. Hvis man har behov for at alt skal være strøkent rundt en, så rydd og vask - slutt å mase på omgivelsene!

[FuckFace]

Min samboer skal alltid også ha skryt av meg når han en sjelden gang vasker gulv eller setter på en maskin med klær, slik som du, HI.

 

Men vet du hva? Det får han sjelden... For han vil ha skryt for det han gjør en gang i halvåret, når jeg gjør akkurat det samme + mer opp til flere ganger i uken, og får aldri så mye som en takk!

 

Så ja, jeg syns du er barnslig, det er tungt å bo sammen med noen som ikke gjør en dritt husarbeid (er fornøyd med min samboer, altså, han er flink til masse annet enn kles- og gulvvask). Det er bare å endre rutinene sine. Man må jo gi og ta når man velger å flytte sammen med noen.

[Stina <3]

du var vel like rotete når dåkkar ble sammen? då visste jo han om det....

eg e skikkelig rotete og det visste mannen min når vi flyttet sammen og då visste han det at han må ta mere husarbeid enn det eg gidd.

han får holde ut med denne rotekjerringen;)

[Anonym bruker]

Jeg har aldri sagt at jeg mener han skal skryte av meg når jeg gjør ting. Men at når han regner det jeg gjør som ingenting, så mister jeg lysten til å gjøre noenting også. Hvis han hadde blitt sur pga han mener jeg gjør lite.. ok, greit det. Jeg er jo enig med han i at han gjør mer enn meg. Men at han blir sur på meg for at jeg ikke gjør noenting, når jeg jo faktisk prøver å forbedre meg, og gjør mye mer enn før..... Når jeg prøver å forbedre meg, og han ikke engang legger merke til det, så syns jeg vel bare at jeg forbedrer meg til ingen nytte, når han blir sur allikevel.

 

[Anonym bruker]

Ja, jeg var vel mer rotete da. Da hadde jeg en 10m2 stor hybel, og det var flere ganger han kom på besøk og gulvet var helt dekket av ting. Jeg har som sagt aldri vært særlig ryddig. Men da bodde jeg jo alene, og det plaget ingen andre enn meg selv. Men så var vi borte fra hverandre i 1,5 år, før han flyttet inn hos meg og sønnen vår i høst.

Så han har hele tiden visst at husarbeid ikke er min sterkeste side.

 

Han vet også at slik det kommer til å bli når jeg er ferdig med utdannelsen min, kommer jeg til å jobbe mer enn han, slik at han må være hjemme med barn. Jeg blir da utdannet revisor, mens han jobber som renholder, uten noe utdannelse.

 

Og du som sier du ikke får noen takk når du gjør noe. Jeg har sagt flere ganger til samboeren min hvor flink han er, og hvor glad jeg er for at han er slik. Så jeg setter absolutt pris på alt han gjør. Men da burde jo han iallfall sette pris på at jeg har blitt flinkere, og har tenkt å bli ennå flinkere!

 

Og til du som sa at vi kanskje burde fordele oppgaver. Det var en lur idé. Noe av problemet er vel at jeg jo ikke er vant til å gjøre ting, så jeg kommer rett og slett ikke på det. Det hender samboeren minner meg på å gjøre ting, og da gjør jeg jo det. Jeg har også sagt til han at han får minne meg på enkelte ting iblant pga jeg rett og slett glemmer av å gjøre det.

[KaMa]

Når man skal leve sammen med et eller flere andre mennesker er det å opprettholde en viss form for orden og renslighet en fordel om man ønsker at samlivet skal fungere. Vel å merke om en av partene ønsker at det skal være slik.

Ër begge to rotete og grisete så er det jo ikke noe problem.

 

Ut fra egen erfaring kan jeg si at jeg tenkte sånn med min første samboer, at det var meg rotet plaget så derfor var det rimlig at det var jeg som vasket og ryddet.

 

Nå er jeg såpass gammel at dersom jeg skal leve sammen med et annet voksent menneske, så skal den personen også gjøre sitt for at heimen er beboelig.

Altså skal gulvene vaskes en gang i uken, oppvasken skal tas etter maten, badet skal vaskes en gang i uken (minst) osv. Og dersom ikke det er et samarbeid om å få gjort dette, så er det heller ikke noe samliv å snakke om for min del.