Gå til innhold

legger ikke opp til krangling, men føler...


Anbefalte innlegg

Skrevet

sover hele natten, blid hele dagen, sutrer ALDRI, ikke enganh når h*n er sulten/trøtt - jenta mi det heter DUKKE ikke baby....

 

off, blir så oppgitt over dette inlegget. Alle blir slitne, sånn er livet, betyr ikke at man er mindre glad i ungene sine, en dårlig mor, osv.

 

Klokskap kan være så mang. I mine øyne er det klokt å spørre andre til råds, så veie og vurdere svarene og velge hva man så gjør. Dette har heller ikke noe å gjøre med å ikke tro på seg selv...

 

Nettopp slike uttalelser som denne som gjør at vi mødre under 25 ofte blir sett på som dumme og naive, fordi enkelte presterer å lire av seg slike idiotiske kommentarer.!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Litt på siden av "debatten", dette, men jeg tror nesten jeg hadde blitt bekymret hvis barnet mitt aldri gråt eller sutret, ikke en gang ved sult eller trøtthet. Hvordan skal man da vite det hvis noe er galt?

 

Skrevet

Kjære HI-hvorfor leser du alle innleggene da?Kan jo umulig ha noen interesse for deg, siden du allerede vet alt,- og siden du skriver at du visste alt fra før, hvor har du fått all "Vidsommen" din fra, du som er 21 år?

Ofte kommer også ansvarsfølelsen mer med årene, og terskelen for bekymring blir lavere jo mer ansvar man føler. Og er man bekymret for noe, så søker man gjerne svar. Kanskje du ganske enkelt ikke forstår alvoret? Siden babyen din aldri har hatt problemer av noe slag?

Og som noen har skrevet før her,- vi kan snakkes når du har flere barn, hjem, jobb og diverse å ta deg av. Tenker overmotet forsvinner jeg da.

Men for dine del håper jeg selvfølgelig at din enkle hverdag fortsetter, for det høres unektelig litt deilig ut.

Skrevet

Du er ikke unormal - men du har kanskje litt skylapper? Det er ikke noe som er "normalt" - alle babyer er forskjellige! De fleste med kolikkunger eller babyer med lakenskrekk har nok ikke gjort ting så mye annerledes enn deg. Så ja: Du er heldig! Jeg er også heldig, men jeg hever meg ikke over de som ikke har det sånn for det.

 

 

 

 

 

Skrevet

Du mener det nok godt, men jeg får allikevel følelsen av å bli stempla som en dårlig mor fordi jeg ikke har en engel som du har. Vi gjør alle så godt vi kan og vi følger alle morsinstinktet.

Skrevet

Nåhar ikke jeg lest alle innleggene men jeg har også en baby som er "enkel". Jeg synes også at det å bli mor har vært en lek så langt (han er snart 1 år) men i motsetning til deg så er jeg ydmyk overfor dem som strever mer, som har kolikkbarn etc. Vi har vært heldig og sluppet de store utfordringene så langt. Jeg har likevel stilt mange "rare" spørsmål her inne, bare sånn for å få bekreftet ting jeg lurer på.

Skrevet

Uannsett hvor mye du leser når du er gravid, så vil det dukke opp spørsmål og ting du ikke kan vere forberedt på...fordi det finnes ingen bok som beskriver akkurat DITT barn i DIN situasjon. Eg har lest og lest og lest, eg har jobbet med barn (mange barn), eg har yngre søsken og søskenbarn og eg er sikker på meg selv og mine avgjørelser når det gjelder datteren min. Likevel dukker det opp situasjoner der det er j**** vanskelig å vere mamma. Og da er eg glad eg har noen å spørre, ikke nødvendigvis dib folk, men mamma for eks. Ikke fordi eg ikke stoler på min avgjørelse, men fordi det er godt å få andre sitt synspunkt, gode råd og erfaringer. Eg har vanskelig for å tro på deg når du skriver dette. At datteren din er så snill, at du aldri har behov for råd og bekreftelser og at de som har vanskelige barn har seg selv å takke osv. Enten er du fryktelig naiv, eller bare ute etter å provosere....

 

 

hilsen ei som også "bare" er 21 år, men allerede vet eg aldri blir utlært

Gjest Mylian er Mambo-Mamma
Skrevet

Jeg har også en dukke HI. En dukke som alltid har sovet godt og faktisk ofte aldri har grått. Så plutselig en dag fikk hun en vilje, fortsatt gråter hun ikke, men hun kan bli fryktelig sint på meg. Plutselig ville hun våknet om natten og kose med meg også.

 

Så dukker blir somregel mennesker de også. Men hun er fortsatt lille dukkejenten min :-)

 

syns forøvrig du kan være litt mer ydmyk ovenfor de som f.eks har diagnosebarn.

 

Og jeg har også ofte stusset på hvorfor folk spør så mye her inne.. Derfor g jør jeg sjeldent det.. Rett og slett fordi jeg ikke lurer på alt.. Noen lurer på mye, andre spør for å få bekreftelse på at de ikke er alene, andre igjen lurer fordi de vil bli kjent med andre osv..

 

Alle er i ulike situasjoner.. Selv er jeg her inne for en god diskusjon + noen venner :-)

Gjest Mylian er Mambo-Mamma
Skrevet

Nå er hun forøvrig blitt dukkete igjen, men hun er flink til å være sint om ting ikke går hennes vei. At hun er dukkete på søvnene er bare deilig :o)

Skrevet

HI!!

 

Hvordan kan du reagere på at andre mennesker som nettopp er blitt foreldre er trøtte og slitne hvis de har hatt barn med kolikk, mye skriking, ingen søvn, bare våkennetter, problemer med amming, problemer med å få i barnet nok mat osv. når du har hatt det "perfekt"??

 

Er ikke alle som er like heldige, og selvfølgelig skjønner ikke du noen ting når du har fått en unge som er veldig snill og enkel i begynnelsen..

 

Håper neste mann for deg blir vanskelig da, så kanskje du kan la være å åpne kjeften om ting du faktisk IKKE har peiling på!!

Skrevet

HI, du som er så selvstendig med barnet ditt, hvorfor er du er inne? Synes faktisk at du virker veldig ung og uerfaren med slike uttalelser.

Skrevet

Er ikke enig med alt HI her sier men noen ganger spør folk om "teite ting" f.eks for en stund tilbake var d ei så sporte om hun kunne gi sin 3 mnd gamle unge 8 mnd grøt ja, kanskje hun var uviten....!?

Jeg har å ei jente som aldri skriker og er blid hele dagen, sover hele natten. Men jeg blir skikkelig lei meg når folk her inne ikke tror meg eller sier at barnet mitt er syk. Jeg er jo STOLT av sola mi som sprer glede rundt seg. Og jeg er fullt klar over at d er tungt å ha barn også. Og jeg var "heldig" denne gangen men neste gang kan bli noe helt annet. Men blir like heldig da å ;) Et barn er et barn!

Skrevet

uff jeg blir litt lei meg når noen skriver sånne ting.... Ja jeg er dødssliten, sover lite, har en gutt på 7 mnd som griner og sutrer ca 80% av dagen, han vil ingenting, det er 1 min på gulvet, 1 min i fanget osv. urolig og rastløs, vil ikke sitte i vogna mere enn 15 min. JA jeg føler at jeg møter veggen, har hatt det sånn siden han ble født, i tillegg har vi slitet med kolikk, reflux og astma.

 

Du er nok ekstremt heldig ja. men at du ikke skjønner hvorfor folk er slitne osv, det er merkelig synes jeg, da er du naiv. Jeg forberedte meg så godt jeg kunne på å få barn, visste at det ikke var en dans på roser, skjønner at det er lite nattesøvn osv. men trodde faktisk ikke det var SÅ ille som det jeg synes det er. jeg koser meg ikke hjemme med sønnen min i permisjonen, og det er en vond følelse skal jeg si deg. Det blir hva man gjør det til? jeg har faktisk ikke gjort noe galt. dette er IKKE min feil!

Skrevet

Det å ringe noen for å spørre om råd handler fa virkelig ikke om å stole på seg selv. Det handler faktisk om å stole på at dette vet jeg ikke helt selv, jeg ringer heller moren min som har fire barn og spør henne. Så kan jeg heller velge hva jeg vil gjøre.

Jeg synes innlegget ditt er ganske teit, det er da ikke din fortjeneste at ungen din er grei. Unger er forskjellige. Akkurat som det ikke er mammaens feil om barnet er utrøstelig pga kolikk. Virker som du bare vil skryte av at du har en grei unge og aldri trenger hjelp, og du karakteriserer faktisk alle som trenger hjelp til barna sine som personer som ikke stoler på seg selv.

Skrevet

Brke faktisk ikkje å bry mæ så mye om slike innlegg, men kjenne at du fikk begre te å flyte over. fatte ikkje ka du gjør på det her forumet. e 3 barnsmor, det e mange ting man får gode råd om her inne. spesielt når man e sliten og ikkje klare å tenke så klårt. da e det godt og få støtte og tips her. så for all del, dritt i å logg dæ inn her da, e vell ikkje så vanskelig. sikkert mye skrive feila, men det får gå. har en hyper onge på 10 mnd som heng over pc, nei han e ikkje i seng!!!

Skrevet

Har "Gollet mitt " skiftet navn til "Nydelig baby"...?

 

Hun må jo ha følt seg tråkka på når hun går hen og skifter nick.

 

Skriver du noe så dumt, så må du tåle å få svar... Hva gjør du her om du syns at alle spør om dumme ting, og hvis du kan alt, så trenger du jo ikke være her... Jaja, du om det...

Skrevet

Hvis du stoler så ufattelig mye på deg selv? Hvorfor bytter du nick da?

Skrevet

Har du seriøst aldrig vært sliten?! Jeg er førstegangs selv 23 år og har en kjempe snill datter.. vi står opp hun aktiviserer seg selv hele dagen om hun hadde fådd lovt ,må jo leke med henne sef, sutrer nesten ingenting , sover hele natten.. men jeg ser på meg selv som svært heldig og regner med det ikke blir sånn neste gang! men selv om jeg har en slik datter er jeg OFTE sliten.. er det ikke det som er å være mor?! bekymringer bekymringer?! Livet som mor bare fryd og gammen?! hmm kan ikke tenke meg det da?! alle elsker vell barna sine like mye å elsker å være mor, men noen ganger blir man litt gæren i toppen;-P... All ære til de med kolikk barn eller som har hatt barn emd det eller andre ting; De VET iallefall hva dvs å være mor!! hva man holder ut med og går igjennom!

 

du vet tydeligvis ikke hva det vil si om du ALDRIG har vært sliten! kan ærlig si at jeg er litt lei sånne teite spm, men det er defor denne sia er her.. for det er ikke alle som er bedrevitende å kan ALT!!! Om du synes det er så teit og vet alt hvorfor er du her da?!?! når tuppa sover da er det vasking og rydding matlaging etc, enste tiden jeg har for meg selv er på kvelden.. jobber sånn smått nå åsså.. etter en slikk dag med jobb så barn da er man iallefall sliten...

 

heldig er du som har det slik, synes det er litt merkelig at hun ikke gråter eller sutrer?! men lykke til videre...

Skrevet

"Selv har jeg ikke vært sliten en dag"; fint for deg:) Jeg har ikke kolikkbarn, men min sønn har vært mye urolig, og jeg har vært kjempesliten til tider. Så sliten at jeg har stått og grått over stellebordet. Jeg unner deg å ha det så fint som du beskriver, men jeg blir lei meg av at noen uttaler seg slik om oss som har vært så slitne. Det er jo kanskje ikke så rart at du ikke har vært sliten viss jenta di er så snill? Og det er ikke alltid slik at man det blir hva man gjør det til!!! Det kan nok de med flere barn skrive under på!! Tror de fleste stoler på sine egne avgjørelser, MEN det er faktisk en svært GOD egenskap å kunne lytte til andres erfaringer og råd, og å dele sine egne erfaringer med andre. I arbeidslivet kalles dette samarbeid. Det betyr ikke at man ikke stoler på seg selv...

Hilsen en til tider sliten mamma som lytter til andres råd, som stoler på sine egne avgjørelser, som er ydmyk overfor andres følelser, og som elsker sønnen sin over alt selv om hun av og til holder på å bli gal!!

Skrevet

HI :Skjønner du ikke at folk ikke liker bedrevitere som deg? Dette var et veldig unødvendig innlegg. Umodent...

 

Til alle andre, takk for mangen gode råd, flott veiledning og at dere deler erfaringer på godt og vondt. Syntes det er godt å få seg en halvtime på nettet etter at sjefen er lagt seg om kveldene og "prate" litt om allt og ingenting med personer i noen lunde samme situasjon som meg selv!!!!

 

Mvh ung førstegangsmor på 21 år!!!

Skrevet

Kunne ikke sagt det bedre selv, Endelig mamma!

Skrevet

Jeg lurer på et par ting jeg HI;

Kan jo starte med; ammer du?

Hvorfor jeg spør om noe så trivielt? Jo, fordi det ofte er en av de tingene som medbringer mange spørsmål til morsrollen. Har jeg nok melk? Blir barnet mitt mett? Osv.

 

Dersom du ikke ammer, vel da har du sluppet billig unna flere ting, blandt annet magevondt for ting DU har spist, bekymringer for om du har nok og økedøgn.

Men på den annen side er det jo anbefalt å amme, til og med fullamme til 6 mnd. Så da kommer spørsmål nummer to. Dersom du ammer, fullammer du?

Hvis ikke, hvorfor gjør du ikke det? Vet du ikke hva som er anbefalt? for det burde du jo lest deg opp på mens du gikk gravid.

 

Når det kommer til at du har vært heldig og ikke trenger å spørre så mye til råds er ikke det bare en positiv egenskap. Det kan slite fryktelig mye på stoltheten din den dagen du må ty til litt hjelp.

For barn med 41 i feber, barn med 4 tenner som kommer samtidig, barn med såre stumper og barn med søvnproblemer, ja de kommer i alle forpakninger. Stort sett er det vakre nydelige vesener men med innebygde kvaliteter som tidvis skulle kunne tilsi noe helt annet.

 

Og jeg har hatt et rimelig lett barn jeg også, men en tung tid med meg selv etter jeg ble mor. Jeg fikk fødselsdepresjon. Jeg hadde lyst til å bare drite dette kreket som ville ha min fulle oppmerksomhet, jeg lo når hun slo seg og gråt fordi jeg gjorde det.

Det er nemlig også flere faktorer enn bare barnets lynne som kan spille inn på mors oppfatning av foreldrerollen.

Jeg har slitt i over et år med å få den gode morsfølelsen for datteren min, og jeg er fremdeles ikke sikker på den. Kanskje fordi det er en følelse jeg ikke kjenner fra før.

Men nok om meg og tilbake til deg, frøken perfekt.

 

Hva får deg til å tro at verden faktisk er så enkel?

Ser barn med kolikk er nevnt, men hva med kiss eller kidd barn? De er det også mange av, og hva skal man da som forelder gjøre? Kanskje du har svaret på det som du har på alt annet? Hvordan kan man vite før man har fått undersøkt? Gjerne etter flere måneder med smerter for barn og tunge døgn for mor.

 

Akk så mye du ikke vet, og så mye du har igjen å lære. Det er nesten så jeg håper du får en tøffere runde med neste barn, men det ville være slemt av meg, ovenfor barnet, så det skal jeg ikke gjøre. For jeg tror ikke du ville taklet situasjonen så veldig godt.

Skrevet

Helt supert at du har det sånn! Men uansett hvordan du har det så er det ingen som opplever det å få barn likt. Og ikke minst, barn er så veldig forskjelligen, noen krever mye og andre krever lite. Selv om du opplever alt så rosenrødt nå, kan det hende du ikke opplever det å få nr 2 rosenrødt, - eller omvendt. Jeg tror alle blir stresset og lei seg av sutrning og barnegråt, - det er helt menneskelig og det er slik vi skal reagere. Bra at du søker informasjon på egenhånd på spørsmål du har, men det gjørt strengt tatt de som spør her inne også, bare på en annen måte.

Skrevet

Eneste jeg har stusset over er at så mange her inne forventer å ha rutiner på babyer omtrent fra fødselen av c",)

 

Unger er forskjellige, og det er vi foreldre også. Dette blir som når noen mener bekkenløsning under svangerskapet bare er tull og innbildning fordi De selv ikke har hatt det =P

Skrevet

Stakkars deg HI, med en slik holdning og naivitet kommer du nok til å gå på en skikkelig smell en dag!

 

Helt flott at du koser deg med jenta di og stoler på deg selv. Jeg koser meg også masse med gutten min og føler jeg har god kunnskap om babyer og at vi klarer oss fint. Det vil derimot ikke si at jeg ikke kan spørre andre om ting! Jeg spør både på helsestasjonen, her inne, mamma, venner og familie. Noen ganger spør jeg fordi jeg ikke vet eller er usikker, andre ganger trenger jeg bekreftelse, eller noen ganger vil jeg rett og slett høre hvordan andre gjør ting. Dette har i alle fall gitt meg mange tips og ideer, og jeg tror det å være ydmyk bare gjør deg til en bedre mamma!!!

 

Uff, blir langt dette, men blir så utrolig oppgitt over slike som deg. Det er helt klart at du er ung og førstegangsmamma, men makan til naivitet. Som det stod i et tidligere innlegg, så kan ikke jeg heller helt skjønne hva du i det hele tatt gjør her inne dersom du vet alt og ikke tar imot råd fra noen fordi du selv vet hva som er best!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...