Gå til innhold

Angst.


Anbefalte innlegg

Skrevet

I dag er en av de dagene. Da alt tilsynelatende ser bra ut fra utsiden, men inni er det en eneste stor vond klump. Frykten brer seg fra magen og ut i hver eneste muskel og lammer meg. Gjør meg kald og sint.

 

Sint for at jeg aldri kan bli ferdig med dette. Sint for å ha brukt energi på å bli kvitt det i så mange år. Sint for at jeg aldri klarer og overvinne det, ikke engang leve med det.

 

Tanken på at andre lider under det er vond. At familie sliter når jeg sliter. Jeg ser humøret daler, og ser all energien de bruker på å få meg opp. De klager aldri.

 

Jeg bruker tid og krefter på noe som er så irrasjonelt. Så lite og ubetydelig i andres øyne. Dagene går i tåke, det låser seg i nakken og ryggen. Magen vrenger seg i redsel. Jeg fungerer ikke.

 

Det er så vondt å alltid kjempe mot noe som virker så uovervinnelig. Det er tungt å leite etter pågangsmot når en føler seg skrapet. Det er vanskelig å møte dagen. Jeg vil bare sove, for da slipper jeg møte den. Se redselen i hvitøyet.

 

Dagen er dritt. Angsten kveler hvert minste gnist jeg hadde av håp for å bli bedre. Det går i en evig, sinnsyk runddans som aldri virker å stoppe.

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vet hva du snakker om...

 

Men det ER håp.. Jeg har blitt bedre, endelig, selv om den sitter godt fast enda... Men om man virkelig bestemmer seg for ikke å la angsten vinne, så kan det gå.

 

Lykke til!

 

Klem fra

Skrevet

Kjenner godt igjen disse følelsene, ja!

Angst er det verste som finnes!

Og det har et skikkelig jerngrep også. Den slipper ikke lett taket.

 

Og det kjipe er at den skal bergrense livet så mye.

Jeg har så mye angst at jeg nesten ikke tør prøve nye ting og dermed kommet noen skritt videre i livet. Den holder meg igjen.

Og det irriterer meg så sinnsykt!

 

Og så er det som du sier, den påvirker menneskene nær deg. Familien. Føler at jeg ødelegger for alle, når angsten er ille.

Har ingen energi, mot eller lyst. Får ikke gjort noe. Ødelegger stemningen...

 

Hadde jeg bare kunne forandret en eneste ting i livet mitt, ville jeg tatt bort opp angsten. Den spiser meg opp!

Men, hvis den ikke spiser oss opp, blir vi vel sterkere av den...?

Skrevet

Tusen takk jenter for gode ord. Varmer :) Klem

 

"Det som ikke dreper oss gjør oss bare sterkere" er det noe som heter. Men av og til føles det som om jeg faktisk ikke vinner kampen.

Men det er i dag... Får se om morgendagen er bedre.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...