Mange mødre som blir alene har nok urealistiske forventninger

[Anonym bruker]

til far og nettopp derfor blir det full krise for og si det mildt og da er jo ikke et brudd til og unngå fordi mor satte for strenge krav og ble skuffet over den minste ting som ikke gikk i deres favør.

 

Er jo flest mødre som kaster ut mannen, sjelden det er andre veien fordi at mor kanskje ligger på sofaen med nurket og hyler over alt som må fikses i hjemmet, mens far jobber og sliter og mor er hjemme i permisjon.

 

Tror dere ikke fedre også blir slitne? Er det meningen at far skal gjøre alt for dere bare fordi dere har gjort en dagsjobb med og føde et barn og ammer i tillegg? nei, hold opp med sytinga og gå i dere selv.

[Anonym bruker]

ha ha ha ha bla bla bla bla.

[Anonym bruker]

Kanskje du skulle ha snakket med kona di??

 

Nei, hun kastet deg jo ut..

 

Ok, skitt happens, hvis du var så fantastisk så kommer hun tilbake når hun finner ut alt som må gjøres.

Hvis ikke så synes hun det er deilig å få ting gjort uten å måtte masse i to uker før noe blir gjort..

 

Dessuten kan du prøve å drite en melon og så sette en støvsuger til brystvorten i 20 min hver andre time selv..

[Anonym bruker]

Klart far blir sliten av sin 8 timers arbeidsdag. Men det gjør det ikke ok at mor da har ansvaret for alt hjemme, fra tidlig morgen til langt på natt. I tillegg til våkenetter og amming om natta. Men en fordeling av arbeidsoppgaver i hjemmet er en selvfølge, synes jeg. Det er en jobb å gå hjemme med barn også. Man ligger ikke og later seg akkurat.

 

Mulig mange har forventninger som ikke leves opp til. Men om de er urealistiske...?

[Anonym bruker]

Hvis man skal se på innlegg her inne, så er det vel så mange begrunnelser som går på menn som har driti seg ut med en annen dame, som at de ikke bidrar hjemme.

 

Vi vet ikke hele det store bildet i hver enkelt sak, så derfor er det tullete å egentlig si noe om det.

Men jeg kan si at jeg mener mange burde snakket bedre sammen før de fikk barn, blitt litt bedre kjent med den personen de velger å starte familie, istedetfor å få seg en kjedelig overraskelse ved at fyren er helt idiot og giddaslaus.

[ragna]

tja tja, jeg kan tildels være enig med deg i en ting; mange har urealistiske forventinger til det å få et barn i det hele tatt.

de første mnd er ikke en drømmesituasjon akkuratt; skriking, skriking og atter skriking, søvnrutiner som går til helvete, egne behov som går til helvete, sex som går til helvete, rydde-vaske situasjon som går til helvete, bagateller som blåses opp til ett helvete, ja sånn generelt sett.

og nå er det ofte mors situasjon som kommer frem i søkelyset, stakkar, hun har jo født en melon (som noen så fint kaller det) og deretter blir hun brukt til støvsuger i 20 mnd (??) det er rart hvordan man vender det positive til å bli negativt alt etter som man har behov for å buke det. det er kanskje det som kalles kvinnelist? ser da titt og ofte innlegg hvor man beskriver hvor fantastisk det er å få amme barnet sitt, og at de som ikke gjør det burde bli skutt. men det er en helt annen diskusjon,

men jo, jeg ser deg HI, det finnes mange kvinnemennesker som tror de er opphøyet alt annet fordi de tross alt går hjemme med et barn. våkne for faen! det er jobb å gå hjemme med et barn ja, men på et helt annet nivå enn å jobbe 8 timer på en ARBEIDSPLASS. den viktigste jobben er i hjemmet med å oppdra barna sine, men ikke dra det for langt. yt litt for fellesskapet. ikke pokker om jeg forlangte at samboer skulle begynne å rydde hus, vaske klær, lage middag osv etter endt arbeidsdag da jeg gikk hjemme i permisjon. jeg eier folkeskikk. egoisme og barn er sjelden en bra kombinasjon.

[Anonym bruker]

Det blir jo helt sikkert MYE mindre husarbeid om man flytter fra fyren...

[Anonym bruker]

Det er jo både mors og fars unger:) Derfor skal jo ideelt sett begge delta i deres liv....

 

Jeg personlig foretrekker å være uten en mann, av den enkle grunn at det er bedre å vite at en må ta alt selv, enn å ha en mann der som bare er til irritasjon, fordi du forventer å få litt hjelp uten at det skjer.....

 

Alle blir slitne av å ha barn, også mor..... Far kan skylde på jobben så mye han bare vil, men den varer sjelden i 24 timer. Det er forelderjobben som har 24 timers-vakter 24/7 hele året rundt:) Det tar faktisk mer på kroppen å få barn for mor enn det som viser utenpå.

 

Mødre har som kjent alltid jobbet dobbelt eller trippelt... mens far har en jobb å forholde seg til:) Dette er ikke bare en påstand, det er fakta

[KaMa]

åååååå

,,,,,,,,,,

Værsågod. Her har du litt verktøy, sånn at innlegget ditt blir mer leservennlig og enklere å forstå.

 

Selvfølgelig, det var jo ikke vanskelig å forstå hva du ville formidle, men temaet er så utrolig kjedelig at mankoen på å'er og komma kom helt i forgrunnen av budskapet ditt.

[M by M]

Jeg har enda til gode å møte en dame som har gått fra faren til sine barn bare på grunn av det du beskriver, HI. Det ligger som regel myyyye mer bak enn som så. Og jeg tror faktisk at de færreste kvinner er slik du beskriver. Og jeg tror de færreste menn oppfatter dama si slik også. Heldigvis.

[.Ann.]

Jeg lurer på... hva du definerer som: strenge krav det er umulig å infri.

Kan du utdype?

 

 

 

 

[Alabana]

En tredeling av permisjonen vil hjelpe. Da får foreldrene forståelse for hverandres situasjon.

[Tommage♀♂]

Å gå hjemme med ett barn er jo rene ferien i forhold til 8 timers jobb. Men i det øyeblikk man er hjemme med 2 små er situasjonen en helt annen. Min mann jobber i nordsjøen, 12 timers skift. Inkludert i de 12 timene er det lunsj og middag, kaffe, venting, prating, litt datasurfing osv osv. Mye jobb også, selvsagt, men den tiden han har har han helt alene. Etter jobb kan han gjøre hva han vil sitte med arbeidskamerater, dusje, sove, drite i fred (noe han kan også mens han er jo jobb). Han går til dekket bord hver dag, får klærne vasket og rommet ryddet.

 

Når han skal reise ut legger han ikke skjule på at han gleder seg til å få litt "fri", og det etter å ha vært hjemme med to barn OG meg som gjør mesteparten i huset.

 

Joda, fedre blir slitne, men faen, det gjør mødre også!!!

[Anonym bruker]

Med en kolikkunge som gråt hele tiden, aldri sov på dagtid og som nektet å ligge i vogn, så skulle jeg i tillegg ta alt husarbeid og ha middagen klar?

Det hadde vært _mye_ enklere å være på jobb!

 

[Syrin84]

jeg syns det er ferie å jobbe.. men det spørs sikkert hva slags jobb man har.. meeen.. jeg setter mye mer pris på tiden hjemme.. selv om det er slitsomt til tider.

når samboeren min jobber er han ikke hjemme alikavell, så jeg må nok bare ta husarbeidet selv

[Anonym bruker]

Hadde de nå bare kunnet rydde opp etter seg selv, så hadde det hjulpet ganske mye.

 

Begge to blir da slitne, far er på jobb mens mor har ansvaret for babyen hele dagen. Dermed er det rett og rimelig at man deler på alt som skal gjøres resten av døgnet etter beste evne: Klesvask, søppeltømming, amming, babystell, støvduging, matlaging osv.

[Arlen]

Mannen min har en veldig rettferdig tankegang: Han gjør en jobb i heimen, så må jeg gjøre den samme jobben neste gang. Så da ender det opp med at når jeg kommer hjem fra min deltidsjobb om kvelden, må jeg vaske opp etc, fordi han gjorde det kvelden før!

Hvis han støvsugde sist, er det jaggu min tur

- i følge ham - å gjøre det neste gang. Selv om jeg akkurat har kommet hjem fra jobb, vært og handlet, skiftet sengeklærne på alle fem senger, og det er en halv time til vi får gjester.

Det blir det mye sofaligging av. For ham.

Forresten er han en far som sitter barnevakt for egne barn. Når mor kommer hjem, er vakten ferdig og han venter seg betaling!