Enkelte dager sliter vi sånn

[RompeRock]

med å få i jenta vår på 1 år, mat.

 

Hun har alltid vært småspist og lite interessert i mat. Men det går sånn i rykk og napp.

 

Noen perioder blir jeg veldig optimistisk, hun spiser og vi slapper av og lar være å bekymre oss. Andre perioder er det vanskeligere... Sånn som nå. I dag har hun spist 5-6 skjeer med grøt, 5 små brødbiter, og drukket melk. That's it. Prøvde henne nettopp med litt mer brød, men det gikk ikke.

 

Har lagt henne for en blund nå, i håp om at hun er i bedre spiseform etterpå. Men det spørs. Noen dager bare er slik. Jeg føler jeg lager mat, prøver og gi, og ender med å kaste nesten alt. Og så er det nye runder med dette gjennom hele dagen. Slike dager er fryktelig slitsomme!

 

Vet ikke hvorfor jeg skriver dette her. Måtte bare få det ut.

[Gjest]

Går hun opp i vekt da? Er hun mye aktiv?

 

Min erfaring er at barn spiser som hester i barnehagen, men når helgen kommer er ikke mat noe godt.

 

Noen barn trenger jo ikke så mye heller.

[RompeRock]

Hun har en historie med dårlig vektoppgang, dvs. hun legger jo på seg sakte men sikkert. Hun hadde sonde den første måneden, og ville ikke drikke verken av pupp eller flaske. Ble flaske etterhvert da, men det har vært mange bekymringer.

 

Hun er en slank baby, men hun er aktiv, blid og fornøyd. Helsesøster sier at hun er helt fin, men alle bekymringene vi hadde i starten sitter sånn i. Derfor skal det så lite til nå, før jeg blir bekymra.

 

Hun var 1 år i går, er 75 cm lang og 8.7 kg.

[Kakeåndsen]

Jeg har ei som til tider er veldig småspist, men siden hun vokser greit (er lang og slank), er relativt tidlig ute motorisk og kognitivt og i godt humør prøver jeg ikke å stresse med det.

 

Men det tok meg to år å komme hit.

 

Et tips er å gjøre maten hun spiser mer energitett. F.eks. bruke smør i stedet for margarin og helmelk. Bruke litt ekstra smør/olje i middagen.

[Mikroline]

Sønnen min spiser heller ikke så mye, og svært varierende mengder. Men han legger fint på seg og følger sin egen kurve, så jeg er ikke bekymret. Kanskje greit å la henne regulere det selv, så kan du heller gå innom helsestasjonen og veie et par ganger ekstra så du vet hvor mye hun legger på seg? Kanskje bekymrer du deg uten grunn? Sønnen min begynte forresten å spise selv da han var ett år, og da spiste han ofte mer enn når bare jeg ga (vi hadde ofte hver vår skje da, så jeg hjalp til). Brød ville han bare spise hvis det var helt, ikke delt i småbiter.

[anonym dib'er]

Så lenge hun følger vektkurven sin og virker frisk og fornøyd, er ikke dette noe problem! Vet det ikke er dette svaret du vil ha, for man vil jo gjerne ha i barna sine mat, men slik er det! Jeg har laaaaang erfaring med barn som ikke vil ha mat, og min fireåring lever i lange perioder på mindre enn det du beskriver og hun vokser helt fint, utrolig nok. Hun har utviklet spisevegring som resultat av fysisk sykdom som ga sterke smerter når hun spiste over lang tid, og vi har vært hos en haug med barneleger og til samtaler for å få råd av barnepsykiater i to år, så jeg har rikelig med erfaring. Mine beste tips er å tilby mat du vet hun liker og kan spise mye av, gi vann å drikke fram til hun har spist seg mett/ferdig, da kan du gi melken. Ellers bør du ikke mase noe særlig for å få i henne mat, ikke lag noe nummer av av hun ikke spiser (vet det ikke er lett, og det er ikke gøy å kaste masse mat hele tiden) Gi henne bare bittelitt om gangen, gir mestringsfølelse å klare å spise opp. Da min spisevegrer var et år, var eneste måten å få i henne mat på å ta henne med ut på tur, så hun kunne spise i vogna. Vi var på mange turer om dagen...

 

Tror du bare må godta at hun enkelte dager ikke er sulten, og ikke mase noe mer med det. Tok meg mange år å godta dette med vår spisevegrer, men vi har det bedre alle sammen, når hun får ta to biter av brødskiva til frokost, spise et kvart knekkebrød til lunsj og et par biter til middag og ikke noe kveldsmat! Høres forferdelig lite ut, og jeg slet med å godta dette lenge, men så kommer et par spisedager hvor hun spiser 3 speilegg til et måltid (hun elsker egg). Prøv å ta det med ro, dersom hun vokser og er blid og fornøyd...

 

Been there, done that...

 

Lykke til!

[RompeRock]

Kommer nok til å bruke tid jeg også. Prøver jo å ikke stresse, for det hjelper jo ikke på hennes opplevelse av det å spise. Viktig å¨skape positive opplevelser omkring det med mat, men enkelte ganger har jeg lyst til å slenge maten i veggen og gå og gjemme meg under dyna! Ikke av sinne selvfølgelig, men av frustrasjon og bekymring.

 

Kan det være en idé å gi henne en skje med olje (olivenolje) om dagen? Det er i hvertfall sunt fett. Fikk beskjed av HS om å begynne med lettmelk, ikke ekstra lett men heller ikke H-melk.

[Kakeåndsen]

Vesla var forresten 77 cm og veide 8,9 kg på ett års kontrollen

[RompeRock]

Tusen takk for at du skrev om dine erfaringer. Vi får prøve oss mer frem til mat hun liker. Hun er veldig glad i vafler da... så kanskje pannekaker kan være en middagsidé.

 

Ellers er hun slik at hun ikke putter noe i munnen, verken leker eller mat. Aldri vært interessert i å gjøre det, og det kan jo tyde på at munnen er et lite "problemområde", som hun trenger å utvikle positive erfaringer gjennom.

 

Jeg blir bare så veeeeldig opptatt av "får hun i seg nok jern", "er det sikkert at hun har fått i seg noen vitaminer i dag", osv... Men jeg må vel senke skuldrene.

[æsj altså!]

Hun er ca like stor som min gutt var da han var 1 år. Han har heller aldri vært noen storspiser. Forstår din frustrasjon. Det verste er folk som sier:ja, han spiser når han er sulten, for ungene gjør jo ikke det. Nå er gutten min 4 år, fortsatt ingen storspiser, men følger sin vekstkurve,- og det er jo bra! Du får prøve å ikke mase om mat hele tiden, for da spiser de ihvertfall ikke. Gi henne noe hun liker godt. Det blir nok bedre med tiden, men det er sikkert en fattig trøst akkurat nå.

[anonym dib'er]

Ja, der sa du noe! Har du sjekket jernlagrene hennes? Begge mine har hatt jernmangel i etårsalderen, og da har de nærmest sluttet å spise. - Og de kommer seg overraskende raskt når de får jerntilskudd.

 

Min lille "matvegrer" var også av typen som ikke puttet noe i munnen - og er slik fortsatt. Gi henne kake, og hun tar en bit, gi henne godteri og hun tar en bit... Vi har også vært hos ernæringsfysiolog, fordi jeg var bekymret for om hun fikk i seg for lite næring (hun gikk i perioder ned i vekt). Bra mat er egg (min elsker egg i alle former, hardkokt, bløtkokt, speilegg, eggerøre, eggedosis...), rent kjøtt, ordentlig grovt brød, bytt ut ris og pasta med fullkornspasta og upolert ris, grønnsaker, frukt og melkeprodukter (men min tåler ikke melk, så det bruker ikke vi). Kan gjerne tilsette ekstra olje i maten, som en annen her sa. (Når det gjelder vafler, vi har hatt vafler (laget med havremelk) til middag mange ganger, vi, for det spiser jenta mi i hvert fall 3 hjerter av, og jeg lager de da med i overkant av halvparten sammalt hvete, fin type, litt mindre sukker og et ekstra egg i røra. Blir i hvert fall litt mer næring...)

[mam <3]

Det er helt normalt med sånne dager, du må ikke bekymre deg.

Du må heller ikke vise jenta ut du er strsset og drive å nøde henne hele tiden, bare overs det liksom. Så lenge hun legger på seg rett og er sunn og frisk gjør det ingenting at det er dager hun nesten ikke spiser noenting. Jenta vår er ofte sånn i perioder, spiser som en mus og vil ikke engang ha favoritt maten sin, neste uke spiser hun som en hest.

Det kan være hun er litt småsyk og sånn på slike dager, da får de ofte dårlig matlyst selv om de ikke ser syke ut.

[RompeRock]

Huff, jeg må trekke litt på smilebåndet. Det er ikke bare bare å ha en småspist i hus. Mye ekstra som må gjøres. Tror mange som har en storspiser ikke skjønner hvor mye ekstra arbeid som må til for å friste barnet til å spise bare bittebittelitt.

 

Det med jernlagre må jeg få sjekka ut. Kan bare gå til fastlegen da, sant?

 

 

[litoja&Nemi♥ 13.05.06♥]

Jenta vår er også småspist til tider, men jeg har aldri stresset med det, for hun er stort sett blid og fornøyd, og går sakte men sikkert opp i vekt.

 

Da hun var 1 år var hun 77 cm og 8,7 kg, ganske likt med din. Det er ingen som noen gang har kommentert vekten hennes, annet enn at hun følger kurven sin.

 

Jeg vet det er lettere sagt enn gjort, men prøv å slapp av. Barn spiser når de er sulten, og de merker når vi stresser. Pass iallefall på at hun drikker godt om hun ikke spiser så mye. Her har hun av og til fått drikkeyoghurt istede for melk om hun har spist lite f.eks til kvelds, innbiller meg at det metter littegrann mer. Så unngår jeg at hun våkner sulten iløpet av natten.

[litoja&Nemi♥ 13.05.06♥]

En ting jeg bare vil tilføye, er det at barn gjør hva de ser, ikke hva de blir fortalt. De vil gjerne gjøre det andre barn (og voksne gjør). Så vær flink til å spise sammen med henne, og ikke fokuser på hva hun gjør under måltidet. Om du har mulighet (jeg vet ikke om hun går i barnehage eller har søsken) la henne spise sammen med andre barn.

[anonym dib'er]

Ja, er bare å gå til fastlegen. Ja, det er sant at det er mye ekstraarbeid... Jeg skjønte ikke hvor mye ekstraarbeid det egentlig var, før jeg fikk nr 2, som er en storspiser (bortsett fra da hun hadde jernmangel). Bare å sette fram hva som helst, og det forsvinner på FEM minutter!!! Da skjønte jeg plutselig hvorfor alle andre har så veldig mye tid og energi...

 

Lykke til!

[Ådæven]

Sånn har vi det også, med han på 2 år.

Han var en storspiser frem til for 6 mnd siden, nå spiser han minimalt =(

[RompeRock]

Ja, jeg prøver å alltid spise litt jeg også, når hun spiser. Så jeg sitter der da, og smatter og slafser )

 

Hun har ikke søsken, så omgås ikke andre barn regelmessig. Har søkt om barnehageplass på prioritert grunnlag, nettopp på bakgrunn av spisinga, og at det er viktig å få henne inn i en barnehage snart, om ikke annet så i hvertfall deltid.