bekymringer og tanker gjennom 1.trim.

[miobell]

Føler dette blir ett litt ego-innlegg, men sikkert flere som kan kjenne seg igjen, slik at dette ikke kun omhandler lille meg?!

 

Gravid for første gang, som mange andre her inne :-) Var hos legen i går og nå er min termin 22.09. Jeg er altså i uke 10 (9+4)

 

Jeg sluker alt av info jeg får her inne.. mye positivt i det, men hehe,,, mye som har skremt vettet av meg også. men sånn er det vel bare, bekymring er en del av svangerskapet og kommer vel til å følge en resten av livet med barn ;-) dette er bare begynnelsen!

 

Lest om alles symptomer. Kvalme og super ømme pupper virker som å være de mest karakteristiske symptomene? jeg har siden positiv test (da var jeg 4+1) gått og ventet på kraftige symptomer. men det kom aldri for fult..... har hatt mensmurringer i begynnelsen pluss noe svimmel til tider, trøttere enn vanlig og tisser mer enn vanlig og litt ømme pupper. få symptomer gjorde at jeg gikk til tidlig , invendlig ul da jeg var 7+4. Ikke så mye å se som jeg ble klok på, MEN et bankende lite hjerte :-) Så det var liv inni meg til tross for få symptomer :-)

 

Når man har sett hjerteaktivitet er vel sjansene større for at dette går rette veien?

 

I det siste har huden blitt litt tørrere og klør lett.treg mage og luftsmerter. magen har vokst pittelitt. har periodevis "voksesmerter" nederst i magen. (hver 2-4. dag) og det er vel livmoren som strekker seg? men puppene er ikke så ømme lenger..... og bare det skremmer meg.... hadde skikkelig spreng i brystvortene på søndag, men gikk over fort og ikke kjent mer til det. Det kan være vanlig at symptomer kommer og går?

 

Er fremdeles redd for sa og ma. Ikke merket noe blod i truse/ på papiret selv om dette sjekkes hver gang jeg er på do ;-)

Kjedelig å gå å tenke "tenk om dette ikke går bra".. spesielt etter å nå ha avslørt meg til endel kjente.. men man skal jo prøve tenke positivt;-)

 

Fler som har lignende erfaringer på symptomer/følelser osv fra 1.trim?

Godt å høre fra noen i samme situasjon :-)

 

klem til dere

[Nr2iNovember]

Jeg har også svært få symptomer..hadde veldig ømme bryster til å begynne med, men det har roet seg. Trøttheten kommer og går..

Jeg er 9.3 i dag, og er fortsatt litt nervøs for at det skal å galt..

Men jeg trøster meg med at så lenge jeg ikke har noen blødninger går det bra..

 

Men jeg har nesten sluttet å være her på debattene til BIM, fordi jeg blir så skremt av alle innleggene om SA/MA. Så lenge det er egne forum for disse temaene, synes jeg det er synd at det skal være slike debatter her inne..tror veldig mange hadde vært mye roligere hvis vi slapp å lese om alle disse...og det går jo tross alt bra for de fleste!

[;-)))]

Dette er mitt tredje svangerskap,men det er første svangerskap jeg er inne på disse sidene. Må innrømme at jeg aldri har vært så bekymret som i dette svangerskapet-og grunnen er nok alle bekymringene jeg leser om her inne.. Synd,for man skal jo glede seg over graviditeten og ikke gå og bekymre seg døgnet rundt fordi ting kan gå galt. I de fleste tilfeller går jo alt bra.

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Hei vennen Så godt å høre at alt fortsatt går bra med deg!! Du har en liten knert inni deg som vokser for hver dag som går og du har sett et knøttlite hjerte banke!! Heldiggrisen :)

 

Jeg kjenner meg kjempegodt igjen i det med å gå og engste seg for SA/MA. Er litt enig i at de innleggene kunne hodt seg inne på "sin" debatt og jeg styrer som regel unna dem. Ikkeno vits i å utsette seg selv for enda mer bekymringer?? Men samtidig er det litt greit å lese hva slags opplevelser de som har vært så uheldige å ha gått gjennom noe sånt har hatt også. Leste f.eks et innelegg her av ei som hadde hatt SA og hun sa at det var ikke tvil om hva som skjedde. Det var skikkelig vondt og det blødde _mye_ Så da har jeg roa meg litt ned med at disse stikkene jeg har nederst i magen er normale "voksesmerter". Skal innrømme at jeg også sjekker papiret hver eneste gang jeg er på do (dvs hele tiden!!)

 

Jeg har heller ikke masse symptomer altså, nå o g da kjempevonde brystvorter og litt ømme bryster om jeg klemmer hardt (men det var kanskje ubehagelig før også?? Må si jeg ikke klemte så mye på mine egne pupper før Hihi) Også er det disse smertene i magen da som kommer og går. De er der nesten hele tiden, men nå begynner jeg vel å bli vant med dem så da merker jeg det ikke så godt lenger. Løper på do og tisser hele tiden også, men that's it! Ikke noe kvalme eller noe som helst annet. Og vet du hva-selv om vi så gjerne vil ha masse symptomer så er det vel ganske greit å slippe å stå med hodet nedi do hele tiden

 

Jeg tror nok også at det å bekymre seg bare er noe vi må bli vant til. Mens knøttet er inni magen bekymrer vi oss for at ikke alt skal være bra, og når det kommer ut og blir større og større bekymrer vi oss da også. Men du, tenk på det-det er et lite liv som vokser inni deg. Det har et hjerte som banker og slår og det beste du kan gjøre for det er å fylle kroppen din med kjærlighet til det lille knøttet (og å spise sunt og ta vitaminer og sånt da selvfølgelig )

 

Krysser fingrene for at spiren din sitter bom fast og at vi om ikke så alt for mange månedene kan trille rundt med hver vår lille bebis

 

Stor klem tilbake!!

[miobell]

hei igen jenter!

 

det er lett å bekymre seg når man hører om andres bekymringer og dårlige erfaringer..er både positive og negative sider ved å lese andres "skumle" innlegg. både lærdom og skremsel....

 

så koselig å høre fra deg kjerstipusen med lilleknøtt.. kjenner jo deg godt fra BliGravid. :-) koselig å havne her inne samtidig likevel :-)

Bekymring er nok noe vi bare må venne oss til først som sist.. jeg trodde ikke jeg skulle bli en sånn "hysterisk gravid". føler ikke selv jeg er hysterisk, men med alle tanker om kosthold og tanker om hvordan spiren min har det, så er det jo ikke enkelt..... ;-)

 

er jo så uvirkelig! et lite liv som vokser inni magen min... klarer ikke å tro på det ennå. Var bekymret før tidlig ul (pga lite symptomer) , er roligere nå, men ikke helt.. hehe... det blir man vel aldri.

Sikkert fler som kjenner til den tanken :"det kan jo ikke være sant"... "det kan ikke stemme at ett knøtt vokser inni magen min..".

Føler jeg lyver om svangerskap til de få jeg alt har fortalt det til, er så uvirkelig.. hehe.. selv om jeg har noen få symptomer. det hadde kanskje vært lettere å tro på det om en hang over doskålen hele dagen. oppkast og super ømme pupper... hehe.. tenk å gå og ønske seg det ;-)

 

 

om ikke lenge vokser magene våre fram og så snart de skjønne små babyene er ute, så kan vi av erfaring si at en kan så absolutt gjennomgå svangerskapet uten masse plager i begynnelsen.

 

Vi bør glede oss over tiden vi står oppi og den tiden vi har i vente. :-)

 

stor klem fra meg

 

[ChellBell - har født!]

Skjønner godt at du er litt bekymret, men du trenger jo ikke gå inn og lese på de meldingene som har overskrifter som kan tyde på er "bekymringsmeldinger" da!

 

Jeg syns det er gøy å være her inne for jeg får en del praktisk info som jeg ikke var klar over fra før av, og så er det gøy å høre hvordan andre opplever å være i 1. trimester, hva som er forskjell og likheter med meg.

 

Jeg vet ikke en gang hva SA og MA er for noe og velger å leve lykkelig uvitende om det! )

 

Uansett om du er her inne eller ikke så vil du nok bekymre deg for baby i magen helt til du holder han/hun trygt i armene. - Og det tror jeg er veldig normalt. Det er bare utrooolig viktig å ikke la de tankene sette seg... ikke gruble på dem og fyr opp under dem. Velg de vekk og velg positive tanker i stedet!

 

klem

 

 

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Miobell: Ja, kjempekos å se deg igjen også. Måtte bare kutte ut BIM litt jeg, for jeg fikk helt oppheng. Gikk og tenkte på å lage barn 24 tim i døgnet, og det er ikke helt bra. Men nå er jeg her igjen vettu

 

Trodde heller ikke jeg skulle bli en sånn hysterisk gravid, men føler meg litt sånn til tider... Spiser ikke ost (vet jo at jeg kan spise gulost, men gjør det ikke likevel) og ikke salami og sånne ting. Går stort sett i leverpostei og makrell i tomat, og det går vel ikke helt å leve på det resten av tiden... Hihi, regner med at jeg tar det litt mer med ro med sånt etterhvert

 

Har du fortalt det til mange eller miobell? Jeg tenkte å fortelle det til mamma til uka, men ellers har vi egentlig tenkt å fortelle det til folk etter 1. kontroll tror jeg. Føler meg skikkelig kjip som ikke sier noe på jobben i og med at jeg skal begynne å jobbe med en ny kunde nå. Men har ikke lyst til å si noe før det er litt mer sikkert...

 

ChellBell: Ja, jeg også dropper som oftest å gå inn på de trådene som tydelig ikke er noe særlig om en ikke vil bekymre seg. Da kommer jeg bare til å få totalt noia!!

 

STOR klem fra meg som har vært på babyshop og kjøpt mammaklær på tilbud i dag (ja, jeg er håpløs )