BettyBoob Skrevet 20. februar 2008 #1 Skrevet 20. februar 2008 Er snakk om å flytte sammen. Føler at alt er så vanskelig!! Hvor man skal bo, leie før man kjøper sammen, jeg har en sønn i en bhg jeg er VELDIG fornøyd med, typen ønsker egentlig ikke å bo i det området jeg gjør, foreldrene mine bor rett nedi gata, søsteren bor 5 min unna osv osv what to do? kjenner at det tar på humøret mitt dette, skal jo liksom være stas å planlegge sånne ting.... ønsker jo ikke at ting skal på tverke pga dette, men det er såpass viktig for meg og det føler jeg ikke at typen forstår helt.... uff, kom med noen oppmuntrende ord
Gjest Sekretøsa Skrevet 20. februar 2008 #2 Skrevet 20. februar 2008 Har han barn fra før da`? Om ikke, så syns jeg han kan flytte på seg. Vi hadde litt av samme dilemma her, sambo og jeg bodde 10 mil fra hverandre, jeg hadde snuppa i bhg, sambo hadde jobben sin...så vi fant et sted midt i mellom Jeg hadde uansett ikke planer om og bo der snuppa gikk i bhg, så det var ikke noe problem og flytte henne sånn for min del. Vi kjøpte hus med en gang )
Sjefsmegga Skrevet 20. februar 2008 #3 Skrevet 20. februar 2008 Vel, siden du har et barn så synes jeg at ungen skal gå forran, hvis han kan bo i det området du og sønnen din bor nå i forhold til jobb så mener jeg at han bør gjøre det. Å går det på tverke pga dette her så hadde det gått på tverke uansett før eller seinere. Fint å få testa om forholdet er "liv laga", typen din bør huske på at felleskapets beste bør gå forran hans ønsker. Forstår han ikke dette så er han enten dum eller gir seg faen...
BettyBoob Skrevet 20. februar 2008 Forfatter #4 Skrevet 20. februar 2008 han har ikke barn nei. han mener det blir for langt til jobben hans bla... han foreslo igår at vi kunne flytte inn til ham, på Majorstua. Hadde jeg ikke hatt barn, hadde jeg gjort det på et blunk. Men ikke sånn situasjonen er nå. Er bare så vanskelig dette altså!! Tror ikke han skjønner helt at jeg setter sønnen min foran alt annet (det er jo helt naturlig for meg), og han har det så bra i bhg sin. Bor nå i et område hvor man kan "slippe" ut barna for å leke på egenhånd etterhvert, og det er også viktig for meg. Sånn har jeg vokst opp (på samme stedet) og ønsker det samme for sønnen min. Er ikke så opptatt av å bo så "sentralt" jeg. Tar meg 13 min til Oslo sentrum med t banen, og det er sentralt nok for meg. AAAARGH!!
Gjest Sekretøsa Skrevet 20. februar 2008 #5 Skrevet 20. februar 2008 Forsto jeg deg sånn at du nå bor på "utsiden" av oslo, sånn at det tar 13 min med tbanen?? også kan han ikke flytte?? Du kan hilse og si at sambo jobber i Nydalen, og bor i Holmestrand ;o) Funker det og
BettyBoob Skrevet 20. februar 2008 Forfatter #6 Skrevet 20. februar 2008 tar 13 min med banen inn til byen ja, bor på østkanten - er også nærmere moren hans. han jobber ute ved ikea på slependen... ja det var jo skikkelig pendling på gubben din
Sjefsmegga Skrevet 20. februar 2008 #7 Skrevet 20. februar 2008 Stå på ditt du, ikke gi etter! Så langt er det ikke for ham å "pendle"....elsker ha deg s gir han seg for deres beste, og står han på sitt så stikker ikke følelsene dypt nok og du har da uansett ikke tapt noe som helst. Min samboer så at jeg ikke trivdes på hans hjemplass og bak min rygg så ordna han seg med jobb på mitt hjemsted og så flytta vi alle his og kjøpte, utrolig glad han gjorde det :-)
BettyBoob Skrevet 20. februar 2008 Forfatter #8 Skrevet 20. februar 2008 nei, det er ikke så langt faktisk. så omtenksom samboeren din er
Gjest Sekretøsa Skrevet 20. februar 2008 #9 Skrevet 20. februar 2008 Japp, det er litt av en pendling, men han gjør det fordi snuppa skal få være i nærheten av pappaen sin. Vil tro trafikken UT av oslo sånn på morran ikke er like ille som den inn? Nei, han flytter nok om han vil det hardt nok
BettyBoob Skrevet 20. februar 2008 Forfatter #10 Skrevet 20. februar 2008 neida, det er ikke så ille som han skal ha det til - er bare snakk om å dra på rett tidspunkt egentlig. Driver å skriver en mail til ham nå, er flinkere til å formulere meg når jeg skriver, har lett for å ikke få sagt alt jeg vil face to face når det gjelder litt vanskelige ting....
Sjefsmegga Skrevet 20. februar 2008 #11 Skrevet 20. februar 2008 Få med at du gjerne vil flytte sammen med ham, men det må gå på barnets pemisser.
mamma tiL 1stor+2små Skrevet 20. februar 2008 #12 Skrevet 20. februar 2008 Spørsmålet jeg stiller meg er om det er kun pendlingen han tenker på,eller er det også det at han ikke ønsker å bo i et nærmiljø der han har hele svigerfamilien rundt seg,noe jeg kan forstå,hvis det er noe av problemet. Ha svigerfamilien rundt seg,kan bety problemer som enn ellers ikke har,bare tenk på alle de som skriver her inne og klager på svigerfamilien sin. Begge bør være enige om en plass å bo,kanskje dere får finne en helt ny plass da. Synes ikke det er rett å tvinge ham til å bo en plass han ikke ønsker,ikke godt å vanntrives der en bor,da hjelper det ikke hvor mye en elsker den en bor sammen med.
BettyBoob Skrevet 20. februar 2008 Forfatter #13 Skrevet 20. februar 2008 har skrevet litt om at Seb går foran alt, at han har det bra. og at jeg vil bo sammen med ham - at man ofte må ofre litt når det er barn inne i bildet, han har en kompis som har flyttet fra Ullern til Holmlia pga kjærestens to barn fra tidligere forhold, ikke hørt noe klaging derfra!! tror han må svelge hardt og finne ut av dette.... skrev at akkurat nå så føltes det ikke ut som om han var villig til å ofre noe for å være sammen med meg osv osv ugh, spennende å se hva jeg får tilbake.... kan sikkert ta litt tid - han er på jobb...
BettyBoob Skrevet 20. februar 2008 Forfatter #14 Skrevet 20. februar 2008 han har ikke nevnt noe om familien min, men de er ikke vanskelig å ha med å gjøre, kommer aldri innom uten invitasjon osv. vil ikke tvinge ham til noe, men synes det bør ta hensyn til at jeg har barn i en sånn sak.
meg & to små vampyrer Skrevet 20. februar 2008 #15 Skrevet 20. februar 2008 He he, nei det er også en ting. Ikke alle som orker å bo såpass nær egen og svigerfamilie. Jeg hadde ikke klart det f.eks.
Gjest Lille jenta mi+spire! Skrevet 20. februar 2008 #16 Skrevet 20. februar 2008 Jeg hadde nok tenkt på meg og datteren min om jeg var deg. Hvis du har foreldrene dine,søsteren din og en god barnehage i nærheten så hadde valget mitt vært enkelt:-) Skjønner jo at typen betyr mye også...men synes det andre er viktigere...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå