Anonym bruker Skrevet 19. februar 2008 #1 Skrevet 19. februar 2008 Venter nr. 2 med en annen far enn nr. 1, og er bekymret for hvordan dette skal gå i fremtiden med koordinering av samvær og diverse med 2 ulike fedre/familier å forholde seg til. (Første forholdet var det barnefar som ikke ønsket noe forhold, denne gangen er det meg som har vraket barnefaren.) -også skeptisk til om jeg kan få et "normalt" familieliv med en ny kjæreste siden jeg har 2 fra før etc. Noen som har erfaringer/råd i forhold til dette? meget frustrert men glad for å bli mamma på nytt
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2008 #2 Skrevet 20. februar 2008 du kan foreksempel si at de kan ha barna partall helger og annenhver jul (at de har barna samme jul og helg,sånn at når de er hos deg så får de være sammen)
Gjest Skrevet 20. februar 2008 #3 Skrevet 20. februar 2008 Hei,jeg har to barn fra foer og venter naa nummer 2 med min andre mann,dvs 4 unger tilsammen.Vi har ikke hatt noen prolemer eller konflikter,min eks har ungene naar han kommer fra plattform,julene tar vi som det kommer,sist hadde han de om morgenen,formiddag julaften og de kom hjem til meg om ettermiddagen,ungene bestemmer selv hva de vil..synes det er viktig aa ta de med paa saanne avgjoerelser.. aapent sinn og taalmodighet er viktig.. lykke til
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2008 #4 Skrevet 20. februar 2008 Tusen takk for tilbakemeldingene godt å se at noen klarer å samarbeide bra, da blir man litt mer optimistisk
*Super*Mamman* Skrevet 20. februar 2008 #5 Skrevet 20. februar 2008 Jeg har 1. mann med en annen enn den jeg er gift med. Men her er det kun vi som har omsorgen, og den biologiske barnefaren har 0 kontakt med sønnen sin...Jeg venter nå nr 2 sammen med mannen min..
Anonym bruker Skrevet 22. februar 2008 #6 Skrevet 22. februar 2008 Jeg har et barn fra et tidligere forhold.. Fikk ny mann og venter vårt 2. Hos oss har det gått over all forventning.. Da den verste (obligatoriske) stormen hadde lagt seg, klarte vi å sette oss ned og bli enige om samvær.. Vi har delt omsorg og har barnet annenhver uke (vi bor ikke langt unna hverandre) Selvfølgelig blir det litt bytting av helger/dager innimellom, men det har gått bra =) Bare vær bestemt når det gjelder høytider og ferier, ha en god dialog med hverandre for barnas skyld! Håper og tror du vil få et "normalt" familieliv, bare vær ærlig mot den evnt nye partneren fra dag 1. =) Hvis du er bekymret for det at barna har forskjellige fedre, så tror jeg ikke den nye partneren bryr seg om det.. ?.. Lykke til!
Brummeline3barnsmor Skrevet 23. februar 2008 #7 Skrevet 23. februar 2008 Jeg har 2 barn med 2 fedre....har fri hver 6 helg....slitsomt å aldri få noen egentid, men barna er jo verdt d da
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2008 #8 Skrevet 24. februar 2008 Hei, vil gjerne skrive litt her:) Jeg fikk mitt første barn med barndomskjæresten min når jeg var 17, han ønsket det ikke og siden har vi ikke sett han!!! Jeg møtte kjærligheten igjen når sønnen min var 1 år, vi forlovet oss og skulle gifte oss, men ble gravide og utsatte alt til etter fødsel...Jeg trudde og håpet jeg kjente mannen, men etter gjentatte utroskap og elendighet i svangerskapet vendte jeg glatt ryggen til og ble alene med to barn med to forskjellige fedre.... Jeg ble livredd for at andre sønnen min skulle få oppleve det å ikke ha samvær med far, så tok like gjerne kontakt med familivern kontoret og ordnet samværsavtale og dette gjentar vi annethvert år grunnet nye behov for barnet. Han første har samvær hos bestemor når minste er hos far.Noen uenigheter blir det jo, men stå på og prøv å ikke vis noen svake sider...lett for at det blir brukt mot deg(skjedd flere ganger her)!!! For 2 år siden møtte jeg mannen i mitt liv, han bodde 100 mil unna jeg valgte å flytte på meg så nå har far samvær hver 6 uke+ ferier etter avtale. Samboer har 3 barn(9,11 og 16) jeg har mine to(12 og 9) også venter vi nå vårt kjærlighetsbarn i mai.....Da blir jeg plutselig 3 barns mor med tre forskjellige fedre!!!!!!!!!! Jeg har virkelig slitet meg igjennom tanken på at det har blitt som det har blitt, men husk: Man er alltid to om det men vi mødre er jo kjent med konstant dårlig samvittighet!!!! Vi er ihvertfall straks en lykkelig familie på åtte, og det merker barna oxo at vi alle har det bra:))) Lykke til, vær sterk!!!!!
Anonym bruker Skrevet 24. februar 2008 #9 Skrevet 24. februar 2008 TUSEN TAKK for dette siste innlegget, jeg trengte virkelig en bekreftelse på at man kan finne kjærligheten igjen selv med en litt broget familiesituasjon. Drømmer jo om å finne den store kjærligheten jeg også, selv om jeg har vært litt uheldig så langt. litt mer optimistisk nå!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå