Gruer litt til morsrollen... kan noen trøste meg...

[årgang 76]

Har aldri vært særlig opptatt av barn og babyer, synes de er masete mye av tiden, kan liksom ikke se for meg at dette skal bli det største som har hendt meg og hvordan småbarnslivet skal bli.

 

Er glad for at jeg er gravid, og har hus, jobb, bra mann osv. Er vel bare egoistisk av meg og gruer til nattevåke og slit og at jeg må forsake mine hobbier.

 

Er det noen der ute som har hatt det likens som meg? Og etter fødselen har opplevd at dette går mye bedre enn forventet?

[Cala75]

Jeg har ei jente på snart 4 og skal ha nestemann i september.

Jeg kjenner meg litt igjen i det du beskriver. Har aldri vært særlig opptatt av babyer og barn før jeg fikk mitt eget. Er forsåvidt framdeles ikke spesielt opptatt av andre babyer og barn, dvs kommer aldri til å være en slik "å-en-baby-jeg-MÅ-få-holde"-type om du skjønner.

Men det å bli mor er det største som har hendt meg. Det er en ubeskrivlig tilfredsstillelse å se barnet sitt vokse opp og mestre ting. Jeg ville ikke gått tilbake til livet uten barn for alt i verden!

Ja, det er slitsomt til tider og ja det er ofte godt når kvelden kommer og det er etter leggetid. Men det hører med. De fantastiske opplevelsene veier opp for den slitsomme delen, uten tvil.

[Skrekkblanda fryd *mamma*]

Jeg tror jo at det skal bli stort å bli foreldre, men jeg tar meg i å krisemaksimere litt også. Gleder meg ikke til søvnløse netter, tidlige morgener, bekymringer osv. Men jeg gleder meg nok mest, tror jeg da...går opp og ned, en dag smiler jeg fra øre til øre, en annen dag gleder jeg meg ikke noe særlig.

 

Det som bekymrer meg mest akkurat nå er det at jeg kan ingenting om barn, aner ikke hva slags utstyr man trenger, hvordan skifte bleier, hvor ofte skal de bade, bla bla...men dette lærer man jo underveis, regner med at det er en grunn for at man skal ruge på vidunderet i 9mnd.

 

Dette går helt fint. Kjenner jeg meg selv rett er jeg hodestups forelsket i den lille lenge før h*n kommer ut

[Maren - på overtid]

Kjenner meg igjen Jeg venter nr 2 nå..

 

Tror det er smart å være bevisst på at du skal bli kjent med det lille nurket som kommer. Jeg husker jeg lå å tittet på minsten på sykehuset og tenkte..."hvem er du??" Så rart at han var "min". Jeg og samboer hadde vært sammen i 8 år før vi fikk barn, og må si det likevel ble en real prøvelse på forholdet de 2 første årene.

 

Ikke bli vettskremt om ikke den enorme morsfølelsen kommer over deg øyeblikkelig...det er lov å bli kjent først, med nurket og den nye rollen.

 

Du vil likevel fortere enn du tror merke at det er bare sååå verdt det....

[M by M]

Det kommer til å gå fint av seg selv så fort du har født! Jeg tenkte også litt som deg før jeg ble mamma første gangen. Men jeg syns ikke jeg har tapt noe som helst - livet er bare bedre rett og slett. Ser venninner ofte og får gjort mye av det jeg har lyst til. Det jeg har lyst til har nok endret seg litt og det er helt naturlig og greit å være hjemme nesten hver kveld. Men- jeg er ikke blitt kjedelig av den grunn. Venninnene mine skryter masse av meg fordi jeg klarer å være en god mamma og en god venninne samtidig. Det syns jeg er fint å høre :-)

 

Og dette med samliv og tid til hverandre etter man får barn; egentlig bare problematisk akkurat i begynnelsen syns jeg. Nattevåk, fødselsmage og rennende pupper tar jo sitt. Men det går så fort over. Og i hverdagen er det bare å avtale rett og slett. Vi prøver å holde en kveld i uka hver som vi kan trene eller være med venner mens den andre er hjemme også har vi minst en kveld som vi setter av til bare hverandre.

[heidi72]

Har nå en liten gutt på 8 uker, som egentlig er verdens deiligste men...

Blir mye å tenke på tia ikke ting fungerer som det skal.

Syns jeg for tiden har masse beskymringer om mat, søvn osv... Men jeg vet at det kommer til å gå seg til etter hvert Morsfølelsen er ikke kommet helt til meg ennå desverre, og det syns jeg er tøft! Frustrasjoner og depresjoner er daglig. Men vet at dette også kommer til å gå seg til. Får mye hjelp av min mor, som er enestående!

Håper alt kommer på plass for deg når nurket kommer

Og husk på å få avlastning, det er viktig for både deg og barnet!

Lykke til

[To trollunger + en spire]

Vil bare få gi deg ett lite tips. Hvis du gruer deg for nattevåk og slit kan jeg anbefale deg å skaffe deg boken "Babyguiden" av Gary Ezzo & dr. Robert Bucknam. Den har jeg tatt frem igjen nå med nummer 2 og er sikker på at den vil hjelpe på mange vis. Handler om rutiner/fleksibilitet søvn, mat og våkentid hos babyen. Lettlest og viktig bok!

[lanoforliten]

Jeg hadde det slik som deg. Før jeg fikk barn selv.

Du vil oppdage at du vil få følelser du aldri trodde var mulig å få for en annen person. Du vil elske den lille skatten din høyere enn alt annet, det kommer til å boble i hjertet ditt av kjærlighet til den lille. Det er morskjærlighet.

 

Bare vær obs på at det er ikke sikkert følelsene kommer rett etter fødselen, kjente ikke disse følelsene før sønnen min var 2-3 uker. Men noen får den jo rett etter ungen er kommet til verden.

 

Nei gled deg du,det ER virkelig det beste av alt å være mamma...

[2 små orkaner]

Å bli mamma i en "voksen alder" er tøft. Man har vært vant med å kunne disponerer tiden som man selv ønsker og har ofte hatt mye tid til hobbyene sine. MEN den tid du mister på deg selv blir mer enn oppveid når barnet ditt kommer med en fin tegning til deg, et klem eller alt det annet. Akkurat da er alt det du må forsake glemt.

 

Kan ikke si annet enn at jeg personlig synes den første tiden var tøff, men det går seg til etter hvert. Slet veldig i starten med en fraværende mors kjærlighet. Kunne likesom ikke riktig forholde meg til den lille klump som ikke gjorde annet enn å spise, drite og sove. Men da først hans personlighet kom frem kom også kjærligheten i mengder. Nå kan den til tider føles overveldende.

 

Nå sitter jeg her med ca 7 uker til termin med nr 2. Dette sier vel litt om at selv om man synes det er tøft med småbarn så er det ikke så ille likevel (eller gjør man det vel ikke mer enn en gang:-))

 

Lykke til på veien til ditt største eventyr noensinne. Dette kommer til å gå så bra og gi deg mye lykke. Og husk hobbyene dine vil alltid være der:-)

[årgang 76]

Tusen takk for gode råd alle sammen! Satser på at dette gåt bra

[Mamman til 2]

Den boka har jeg også lest!! Kontroversiell mann men han har mange gode poenger! Jeg tror i alle fall at rutiner er alfa omega i forhold til å bevare en viss grad av stabilitet i livet Boka ligger klar i fødebaggen, den skal leses igjen og igjen

[connie79 er 2barnsmor:)]

Hei.

 

Jeg blei gravid første gang i en alder av 20 år. Med 3 små søsken som jeg egentlig syntes bare var masette og hadde en tendens til at alle babyer grein om de kom i mine armer. Jeg torde nesten ikke å holde de. Blei stresset når de grein. Var i grunn veldig lite interessert i barn. så kom lille Elisa da. Og forandret livet mitt totalt. Ja, vi hadde våkennetter. og hun gråt og var en veldig vanlig baby...

 

Men for en ny mening med livet! Jeg ville ikke ha barnevakt engang. Selv om alle besteforeldre og onkler/tanter ville sitte med henne... Jeg skulle ikke gå glipp av ett sekund med henne. Hun var og Er den vakreste og beste i verden. Hun er blitt 7 år nå, og jeg elsker å kose med henne og være mammen hennes. Og tiden har gått fort. Nattevåkingen er langt bak i hodet... Noen ganger er det liksom helt okei å stå påå med det lille underet å synge litt å stelle litt i de sene nattetimer, selv om man er litt trøtt selv. Søvnen kan mann ta igjen.

 

Det går så bra så!