han blir så SINT, blir helt bekymret...

[Anonym bruker]

Min eiegode 23 mnd gamle sønn er stort sett rolig og blid, og etter et slitsomt førsteår begynte han å sove godt om natta ved 16 mnd. I barnehagen sier de han er blid, rolig, ingen bekymringer. Men han blir så SINT noen ganger! Særlig når han har sovet og våknet litt brått, da kan det ta en halvtime å roe ham. Han skriker, klorer, slår, klenger men vil ikke på armen, kan bæres men klikker hvis jeg setter meg ned. Ingenting som trenger gjennom. I dag løste jeg det tilslutt med TV (herregud) og en banan. Da fikk jeg ham over kneika.

Er dette normalt? Jeg blir helt bekymret... Må sies at han og jeg hadde ganske dårlig kjemi den slitsomme tiden da han holdt oss våkne på nettene, jeg er redd for at han fått føle avvisning og sinne og at det har preget hans forhold til meg - selv i dag. Han er liksom mer sårbar overfor meg enn for pappaen, mulig det er naturlig. Men jeg tenker også at det har å gjøre med at jeg ikke klarer å skjule sinnet mitt like godt...

[Mamma´n til A og F]

Sånn er min datter på 22 mnd. Har vært sånn siden 15 mnd alder. Har vært perioder det har vært bra, heldigvis.

 

Hadde en ille periode i fjor sommer, var krakilsk i oppvåkningen. Brukte lang tid på å roe henne. I denne perioden var det værst når hun våknet om morgenen (våknet tidlig...) I de siste månedene er det værst etter dagsovingen. Her er også løsningen banan og tv...

 

Resten av døgnet er hun en "normal" jente. Veldig oppvakt og langt fremme språklig. Humoristisk og kosete. Men hun har en meget sterk vilje og et heftig temperament, som meg......

 

Bekymrer meg ikke for henne, men er nyskjerrig på hva det kan komme av. Har alltid tenkt at hun ikke er utvilt, at hun våkner litt opp og ikke finner søvnen igjen.

 

Tror ikke på din teori om dårlig kjemi mellom dere. Han er nok bare nærmere knyttet til deg, og "tar det ut" på deg.

[skalken]

sånn kan Christine være også, hun kan bli illsint for den minste ting hvis hun først er i humør.. spesielt når hun er ute og har mye klær på seg - føler seg sikkert låst- så kan hun bli helt hysterisk. tror dette er helt normalt, jeg prøver å holde meg rolig og fortelle henne at det er lov å være sint - vil ikke at hun skal utvikle skam for sinne sitt - det er sikkert en grunn til at hun blir det tenker jeg.

tror ikke at sønnen din bærer preg av din reaksjon på grunn av lite søvn - da hadde det vært mange prega barn her i verden!!! men heller det at du er mammaen - og derfor den som er nærmest og tryggest!