_Mona_ Skrevet 19. februar 2008 #1 Skrevet 19. februar 2008 så vi har prøvd, og den satt vist.... nå blei jeg plutselig så nervøs....hjelp!! Har en jente på 2 år... hvordan blir dette for henne?? Stakars liten tenker jeg...mister jo oppmerksomheten osv...
Gjest Skrevet 19. februar 2008 #2 Skrevet 19. februar 2008 He he, det er vel vanlige tanker. Jeg vil si at den beste gaven du kan gi barnet ditt er søsken. Har selv to gutter på 1 år og 3 år, og de er så glade i hverandre. Tror få barn har godt av å være alene om all oppmerksomheten... Gratulerer og lykke til.
Gjest Skrevet 19. februar 2008 #3 Skrevet 19. februar 2008 Gratulerer masse! ;-) Har selv to gutter med relativ liten aldersforskjell, og jeg garanterer deg en ting: Er ikke synd på datteren din i det hele datt, et søsken er derimot den beste gaven du kan gi henne. De kommer å ha utrolig stor glede av hverandre. Dere har en kjempespennende tid i møte! ;-)
Bettybu Skrevet 19. februar 2008 #4 Skrevet 19. februar 2008 Det går vel 9 mnd før neste kommer ut.. Og førstemann er da ca 3 år... Det er jo bare førstemann som får ALL oppmerksomhet... De neste i rekken må dele.. Godt at det ikke bare blir ENEBARN i verden....
_Mona_ Skrevet 19. februar 2008 Forfatter #5 Skrevet 19. februar 2008 Ja, dere har nok rett Har jo søsken selv, og vet jo hvor koselig det er! Men jammen mange tanker som plutselig kom........
Lykke ♥gutt05 & jente08♥ Skrevet 19. februar 2008 #6 Skrevet 19. februar 2008 Samme tankene hadde jeg i mai i fjor.. Selv om det var veldig planlagt, så blir det allikevel litt skummelt når det er virkelighet Nå er lillesøster 10 dager og storebror 2 år & 2mnd, og foreløpig går det storartet her
Desemberprins kom 20des :) Skrevet 19. februar 2008 #7 Skrevet 19. februar 2008 vil bare si at jeg misunner deg:) vi skulle ha en til,ble bestemt på julaften,men så ble mannen min syk og ombestemte seg:( Gratulerer så masse!
*Joa* Skrevet 19. februar 2008 #8 Skrevet 19. februar 2008 Skjønner akkurat hvordan du tenker. Jeg hadde tre kraftige angstanfall i første trimester nettopp på grunn av tanken på stakkars storebror. Den dårlige samvittigeten rev og slet i meg. Var i tilegg mye dårlig i begynnelsen slik at jeg allerede da måtte redusere på storebrors oppmerksomhet. Fryktelig tung tid. Men så gikk det over og nå har vi to nydelige gutter som er veldig glade i hverandre. De er 1 og 4 år nå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå