Noen her som har barn med 2 forskjellige fedre?

[Anonym bruker]

Venter nr. 2 med en annen far enn nr. 1, og er bekymret for hvordan dette skal gå i fremtiden med koordinering av samvær og diverse med 2 ulike fedre/familier å forholde seg til. (Første forholdet var det barnefar som ikke ønsket noe forhold, denne gangen er det meg som har vraket barnefaren.) -også skeptisk til om jeg kan få et "normalt" familieliv med en ny kjæreste siden jeg har 2 fra før etc. Noen som har erfaringer/råd i forhold til dette?

 

meget frustrert men glad for å bli mamma på nytt

[Anonym bruker]

Hei..

Jeg venter barn nr 2 med en annen en far til nr 1. Jeg var ung når jeg fikk den første... barnefaren ville plutselig ikke ha barn, så kom han med beskyldninger om at barnet ikke var hans.. Etter 8 år fikk jeg nok og valgte å forlate han (det ligger mye mer bak også, så dere ikke dømmer meg for en enkelt ting). Traff så verdens snilleste kar på internett for 3 år siden. Han er en utmerket "far" for nr 1. Blir ikke kalt for pappa, men barnet godtar han helt.. Barnet er nå 11 år gammelt. Og nå venter jeg nr 2 og dette blir hans første. Nr 1 er hos faren annehver helg...

Mitt dillema er hvordan nr 1 vil takle det å dra bort når den vet at minsten blir værende hos oss hver eneste helg.. er litt redd for at nr 1 vil føle seg utenfor..

Vi har et kjempefint familieliv. Alle er inkludert til enhver tid. Nr 1 får være med på alt, uansett... Så vi håper jo at dette skal gå bra uansett. Tror det er viktig å legge ting litt til rette for de eldste. Ikke være nedlatende mot faren/familien til nr 1. De har ikke valgt dette selv. Min sambo er veldig forståelsesfull ovenfor barnets forhold til faren.

Uff, dette ble kaotiskt skrevet. Beklager det. Men jeg har de samme følelsene som deg.. men prøver å tenke positivt. Prøver å ha fokus på at barna er søsken selvom de ikke har samme far........

[Anonym bruker]

Takk for fint svar. For mine to blir det jo på en måte "like forhold" siden både nr. 1 og 2 vil ha sine respektive pappahelger, så sånn sett er det kanskje lettere på en måte enn å ha et med en som ikke er tilstede og et med en som er der daglig... har heldigvis et positivt forhold til familien til nr.1, de har alltid stilt opp selv når bf ikke gjorde det (fraværende stort sett hele tiden første 3 år pga. utdannelse/jobb).

 

Hjelper alltid å høre om andre som også er litt utenom a4-normen prøver å tenke positivt hvertfall!

[Anonym bruker]

Jeg har barn med to forskjellige fedre. Barna er 1.5 og 3.5 år. Faren til minsten forsvant når barnet var tre md.Psykiske problemer. Helt utrolig og ikke minst helt uventet. Har nå ny kjæreste og vi fungerer kjempe fint og han er som en pappa for minsten. Det jeg tenker på nå er om min kjære skulle ønske seg et biologisk barn etterhvert..Dette er en situasjon jeg aldri hadde trodd jeg skulle komme opp i..men hvet du hva?Vi er lykkelige!

[Anonym bruker]

godt å høre at noen får det til å fungere blir mer optimistisk da!!