Æsj - er bare så lei!!

[Anonym bruker]

Ingenting som er i veien, egentlig...jeg har en deilig baby og snill samboer som jeg er veldig glad i, økonomien er i orden og alt er under kontroll. Men likevel er jeg bare lei!! Jeg trodde permisjonstida med babyen skulle bli en av de lykkeligste tidene i livet mitt, men nå er tulla blitt 8 uker og jeg kan ikke si at jeg opplever det slik...Noen andre som opplever det slik?? Eller er det meg det er noe i veien med???

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det og! Gutten min er 4 uker, og han er jo så snill og god. Alt burde være bra. Samboeren min er helt super, og gjør masse hjemme selv om han jobber og pusser opp huset vi skal flytte til i tillegg. Men jeg føler meg bare sliten og lei, og vet ikke om jeg takler å være mamma. Følte meg så klar før gutten ble født, men nå innser jeg at jeg kanskje ikke var det likevel. Føler at jeg ikke har tid til meg selv i det hele tatt.. Dagene går bare i ett, og jeg får liksom ikke gjort noe, for jeg må hele tiden ordne ting og tang hjemme, stelle med lillegutten eller ta igjen tapt søvn.. Venter på at han skal bli større og at kanskje jeg føler det annerledes når jeg får mer kontakt med han, men er så redd for å bli skuffa. Er så mange andre mødre som er helt forelska i ungen sin og elsker å være hjemme og stulle og stelle, men jeg skulle egentlig ønske samboeren min kunne være hjemme minst like mye som meg, og at jeg kunne dra ut og jobbe, men siden jeg er student må jeg jo ha permisjon, så det passer med studiene.. Føler meg så slem ovenfor gutten min, for han er jo egentlig helt nydelig. Jeg burde vært overlykkelig...

[Anonym bruker]

Nei, er vel ikke noe i veien med deg, tror det er helt normalt. Og så må du huske at du er fylt med hormoner og kanskje store forventninger. Lett å få litt anti-klimaks;-)

 

Når jeg har det sånn så pleier jeg å sette meg ned å tenke gjennom ting, tenke på hvordan ting KUNNE vært. Hvor heldige vi er. Les noen nyheter eller historier fra mindre heldige mennesker i verden, om du skjønner.

 

Selv befinner jeg meg i et land sør i Europa. Tidligere kommuniststat........Ser daglig hvor ufattelig heldig vi er i Norge.

 

Kanskje ikke det du ville høre men.....

 

Håper det blir bedre!!

[Gjest]

Det er ekstra slitsomt og tøft de første månedene.

Det kan være lite søvn og man føler seg litt bakpå.

 

Nå er min gutt 3 1/2 mnd og jeg har fått mer nattesøvn i det siste og føler meg dermed mye bedre.

 

Prøv å få litt avlastning av og til- og prøv å sove litt på dagtid hvis nettene er tøffe. F.eks i helgen kan du sove litt mens samboer triller en tur.

[idaelise]

det er helt normalt,sånn hadde jeg det den første tiden oxo...

men du har mye å se fram til og ting blir bare bedre og bedre ettervært koser meg veldig nå som sønnen min har blitt større

[Anonym bruker]

Rart egentlig, for jeg følte også at jeg var veldig klar for å få barn. Alt var på plass. Det går også fint å ta seg av barnet, og jeg føler kjærlighet mot barnet - men mange ganger blir jeg så lei av å ikke få mer enn 15-20 min "fred" (jenta våkner hele tiden og skal ha smokk/skal bysses o.l), jeg blir lei av å ha en person som er så avhengig av meg at alt må planlegges i detalj dersom jeg skal ut av huset aleine en time eller to(noe som bare har skjedd tre ganger tror jeg på 8 uker), lei av å gå hjemme og stange - jeg kjeder meg også kjenner jeg.

 

Jeg hadde litt andre forventninger enn dette!! Kanskje det blir anderledes etter hvert?

[Anonym bruker]

HI, forresten...

[Anonym bruker]

Godt å høre at dette ikke er helt uvanlig - jeg håper ting forandrer seg etter hvert...

[Tony Soprano]

Har det sånn jeg og.

Og det skyldes hverken hormoner eller fødselsdepresjon.

Antiklimaks ja. Lei av all babylykken og alle som forventer at jeg skal være sååå lykkelig.

Har det jo bra, men litt fed up kan man si!