Gutten min er endelig kommet!

[grolla]

Heldigvis, bare en halv time over ul-termin (16.), meldte riene seg!

 

Så natt til søndag startet altså det hele med rier med 20 min mellomrom et par timer, deretter 7-8 min mellomrom. De var ikke regelmessige, og heller ikke like sterke, så jeg tenkte med gru at dette skulle bli likt den forrige fødselen, som altså tok nærmere to døgn.

 

Ble anbefalt å reise til sykehuset da vi har halvannen times kjøretur og la i vei en gang i løpet av natten. Storebror på snart seks holdt meg i hånden og telte sammen med meg gjennom riene! Kjempeflink kar!

 

Da vi ankom føden var det ingen forandring, og kun tre cm åpning... Da kjente jeg veldig på den fortvilelsen jeg hadde opplevd forrige gang. Men ble heldigvis forsikret om at jeg skulle slippe å gå så lenge denne gangen da de også måtte tenke på blødninsfaren (blødde godt over to liter sist), og det hjalp litt på humøret.

Fikk også råd om å hvile meg så godt jeg kunne (forrige gang var det bare mas om å gå oppe hele tiden...ble jo helt utslitt), og greide faktisk å få til noen mikrolurer mellom riene, som fortsatt var med 7-8 min mellomrom, men de ble etter hver merkbart kraftigere.

Det var svært travelt i avdelingen, så vi ble flyttet ut på et annet rom, da de trengte fødestuen vår. Riene var fortsatt uregelmessige, men kraftige og skikkelig vonde, så ingen trodde det skjedde noe særlig mer. Og meg, pysa, begynte å fable om epidural. Men etter en time (ca halv ti) ble jeg omsider undersøkt av en travel jordmor som forbauset konstaterte full fødsel på gang. Samtidig frarådet hun sterkt epidural nå, med tanke på risvekkelse (hvilket jeg hadde sist). Hun lovet at dette kom til å gå fort. Så da var det i all hast inn på en fødestue og frem med utstyret. Hun tok vannet, som var litt misfarget, for å få litt fortgang på riene. Samtidig ble fosterlyden dårlig, så lege ble tilkalt for å avhjelpe om det skulle haste. Deretter husker jeg egentlig ikke så mye annet enn at jeg ble beordret i ulike stillinger for å avhjelpe barnets leie på veien ut. Jeg jamret og uffa meg, og angret bittert på at jeg ikke hadde insistert på epidural! Er helt flau i ettertid! Men utrolig nok kom lillegutt ut etter fire pressrier, uten store smerter utover riene som var ille nok. Kjente lite spreng og smerter, ble klippet for at han skulle komme fortere ut (pga fosterlyden), men kjente lite til dette.

Ble helt forundret da hun la ham på brystet mitt, er han ute allerede!!!

Tydelig at den forrige fødselen har vært mer traumatisk enn jeg liker å innrømme, den preget hele innstillingen min under denne fødselen, som altså var unnagjort på kanskje seks aktive, og tolv timer totalt!

En fantastisk dyktig jordmor gjorde opplevelsen trygg og bidro til at jeg sitter igjen med følelsen av å ha hatt en helt topp og "lett" fødsel!

 

Lillegutt er ikke så stor, 3500g og 49 cm, altså helt gjennomsnittlig, og vi reiste hjem etter et døgn på barsel! Koser oss hjemme nå, og har det toppers!

[Axus' girlfriend]

Gratulerer så mye:)

[lillingen blir storebror:)u 41]

Så fin historie:) Gratulerer:)

[to små søte]

Gratulerer med lillegutt..

Så bra at det gikk så greit...

Gleder meg til det er min tur.

[Hvitkløver2020]

grattis=)

[undome]

Gratulere så mye! =)

[Bomsedeisi]

Gratulerer så mye med gutten din =)

[♥Tullerusk♥]

Gratulerer så mye med lille gutten,,,=o)

 

 

 

[Gjest Lenchen *over terminen*]

Gratulerer så mye. Sitter her selv med jenta mi som kom 16.februar. Det er helt fantastisk:)