Gjest Mylian er Mambo-Mamma Skrevet 19. februar 2008 #1 Skrevet 19. februar 2008 I dag er det 4 år siden moren min døde. Jeg er sjeldent på graven, mainly fordi jeg ikke ser poenget med å stå ved en grav så veldig ofte. Ikke vil jeg gå dit heller. Jeg skriver ofte brev til henne men det har selvsagt ikke noe å si, men jeg liker å gjøre det. Idag er en vanskelig nok dag som det er fra før av men her kommer den morsomme delen!! Jeg skal ikke til graven hennes i dag heller, jeg skal til psykologen og har mange andre ting å gjøre, og jeg er ikke så glad i å gå på graven, og det er faktisk MIITT valg om jeg vil stå ved en grav og være trist eller om jeg vil huske mamma som den snille, livsglade personen hun var! Meeen Mannen hun giftet seg med før hun døde osv ringer meg og er kjempesint på meg. Kjefter og smeller fordi jeg ikke har vært på graven siden før jul og før det så var det lenge siden da også. Han kaller meg respektløs og han er fly forbannet fordi jeg og søsknene mine ville gravlegge henne på Grefsen kirkegård, istedet for en som ligger nærmere der han bor.. "Det har jo ingenting for seg at hun ligger der, det er jo ingen som besøker henne allikevel, så da kunne dere ha gravlagt henne nærmere meg så noen faktiks hadde vært der".. Alle andre i familien ligger på Grefsen eller Asker og mamma hadde bedt om å få ligge på grefsen.. Utover det skjelte han meg totalt ut fordi jeg ikke hadde deltatt så mye i begravelsesplanlegggingen (jeg var 17 og hadde tatt vare på mamma i 8mnd, det er ganske tøft for en 17åring å miste moren sin og å passe åp henne når ingen andre gidder!!). "Betyr ikke moren din noe for deg?" Jeg bare la på.. Ble helt sjokkert over at en voksen mann kunne si noe sånt !! Klart hun betyr masse for meg, men hun er død, og jeg går på graven når jeg vil Greit om han er lei seg men han har faktisk aldri rignt meg utenom i dag, og er kjempesint fordi vi ikke har tatt kontakt. Jeg har tatt masse kontakt men han er jo klin umulig å få møtt. Grrrrrrr
Gjest Mylian er Mambo-Mamma Skrevet 19. februar 2008 #2 Skrevet 19. februar 2008 En annen ting er at klokken er faktisk ikke 12 enda, og han har ingen forutsetnign til å vite om jeg var på vei eller ikke. Han bare skjelte meg skikkelig ut fordi jeg ikke var der så ofte. Helvete heller, jeg har barn, jeg har ikke tid til å stå ved en grav å dvelle hver dag heller!!
Sivalur Skrevet 19. februar 2008 #3 Skrevet 19. februar 2008 Uff.. sender deg bare en klem jeg. Mistet selv min mor da jeg var 27, og det var tøft nok. Som 17-åring må det være knalltøft. Du virker som en sterk jente.
cherry coke Skrevet 19. februar 2008 #4 Skrevet 19. februar 2008 Det hørtes bare trist ut!! Men han var vel glad i moren din, og denne dagen er vel sikkert ganske følesesmessig tung for han også? Men det er klart , du tar dine valg og har din fulle rett til det. Når det er sagt har jeg ei tante som har vært død i mange år, og ingen i familien hennes besøker graven. Synes det er merkelig og trist...
Gjest Mylian er Mambo-Mamma Skrevet 19. februar 2008 #5 Skrevet 19. februar 2008 Klart det er trist, men det gir han ingen rett til å klikke på meg! Jeg er der en gang i året, og jeg ønsker ikke å stå ved en grav heller. Jeg liker ikke det. INGEN skal fortelle meg hvordan jeg skal takle min sorg på . Takk for klem Yadda :-)
Gjest Skrevet 19. februar 2008 #6 Skrevet 19. februar 2008 Veldig dårlig måte av han å henvende seg på, men skjønner han jo på en måte hvis det er langt for han å reise til graven. Ble sikkert frustrert... Trist dag for dere alle.
Gjest Skrevet 19. februar 2008 #7 Skrevet 19. februar 2008 Nå skal jeg ikke si at det er respektløst av deg eller det ene og det andre, men.... Skjønner han kanskje, jeg.Han hadde ikke trengt å være uhøflig, men skjønner at han synes det er leit at hun er langt fra han, om dere aldri er der, uansett. Og det at du ikke har tid til å stå på grava hver dag forstår jeg, men det var vel heller ikke det han mente? Som du selv skriver, så hender det du skriver et brev. Da har du vel tid til kirkegården også? Jeg synes det er så stygt når graver ikke blir stellt, spesiellt en som er så "ny" om du skjønner. Men det er ditt valg, og man må bare respektere at noen ikke drar på kirkegården. Og det må nesten han bare godta.
Gjest Mylian er Mambo-Mamma Skrevet 19. februar 2008 #8 Skrevet 19. februar 2008 Det er lenger for meg enn for han. Han har 20 min reisevei, jeg har 2 timer... Klarth an er trist og det er greit.. men det er usselt å ringe meg på den måten der.. det fortjener jeg ikke.. var like før jeg spurte hvor han var da hun var syk .. for det varj eg som satt ved sengen hennes og ikke han..
Gjest Rebel m/jente Skrevet 19. februar 2008 #9 Skrevet 19. februar 2008 Uffda... kondolerer=( Men han må jo forstå at folk reagerer på forskjellige måter. Han liker å gå på graven. Greit nok det. Du reagerer på en annen måte, og vil heller minnes din mor på en annen måte. So what? Er det så vanskelig for ham å forstå da? Og siden din mor ønsket å bli gravlagt på denne gravplassen må da det være naturlig at det er sånn det blir? Dessuten forstår jeg godt at en 17-åring som nettopp har mistet moren ikke førsteprioriterer det å planlegge begravelsen!
☆Anonymia☆ Skrevet 19. februar 2008 #10 Skrevet 19. februar 2008 huff snuppa mi...dette var ikke noe greit å lese. han fyreen der kan ikke ha noe særlig oppi topplokket nei.. vet liksom ikke hva jeg skal si,utenom at han der gikk laaaaaangt over streken. stor klem til deg Mylian...!!
Gjest Mylian er Mambo-Mamma Skrevet 19. februar 2008 #11 Skrevet 19. februar 2008 Den kirkegården ha nville ha henne på er 5 min unna han. Grefsen er 20-25 min unna. Det er to timer for meg å dra til graven hennes. Graven hennes blir stelt, vi er tre søsken og hun har en bror som er der ofte. Jeg er der 1-2 ganger i året.
cherry coke Skrevet 19. februar 2008 #12 Skrevet 19. februar 2008 Selvfølgeli har han ingen rett til det=) Men det er av og til veldig vanskelig å forstå reaksjonerne til andre.. Men du takler det sikkert fint på din måte, og det bør han respektere... God klem til deg!=)
Gjest Skrevet 19. februar 2008 #13 Skrevet 19. februar 2008 OK, jeg fikk inntrykk av at det var langt fra han. Nei, da er det jo helt idiotisk av han!
Pixie Power Skrevet 19. februar 2008 #14 Skrevet 19. februar 2008 Selv om han har det vondt, gir det han ingen rett til å skjelle ut deg på den måten. Jeg går så og si aldri på graven, jeg heller. Har ikke noe forhold til den, men har andre ting jeg heller gjør. Mitt forhold til døden har ikke noe med en grav å gjøre. Har gått dit av pliktfølelse noen ganger, men må innrømme at jeg føler ikke noe der. Og det har jeg ikke dårlig samvittighet for. Og hvorfor skulle jeg det?
Gjest Mylian er Mambo-Mamma Skrevet 19. februar 2008 #15 Skrevet 19. februar 2008 Enig Pixie Power. Føler meg litt dust hver gangj eg er der, for for meg er det bare en stein med tekst på. Jeg har ikke det forholdet til den, det er ikke sånn jeg vil tenke på moren min.. Dessuten skjeller ikke jeg han ut for han går på graven.. det er mitt valg hvor jeg vil eller hvordan jeg vil huske henne... og om jeg går i det hele tatt..
Gjest Skrevet 19. februar 2008 #16 Skrevet 19. februar 2008 Han var ikke helt grei nei, og sikkert fortvila og frustrert. Uansett, han burde ikke ta det ut på deg. Når det kommer til stell av graver så tror jeg det betyr med for litt eldre generasjoner og det er nok mange som ser det som lite respektfulllt at en familie ikke steller graven eller får noen til å stelle den regelmessig. Steller fast graven til moren min sin kamerat og sender regning for blomster. Han orker ikke og studerer også i en annen by, men det er så mange venner av moren som besøker graven at det ble vondt for mange å se en ustellt grav. Men det er inge unnskyldning for den type oppførsel.
ApriIbaby Skrevet 19. februar 2008 #17 Skrevet 19. februar 2008 Kanskje han er som min svigerfar. Han ble enkemann i april. Han sitter nå mye alene og er sint og bitter på livet. Vi prøver å besøke han/be han masse, men han er så sinna bestandig. Det er tydelig at han er bitter for å ha blitt alene også har han altfor mye tid til å sitte å hisse/jage seg opp over det han hegner seg opp i den dagen. det kan være folk som ikke besøker graver, det kan være manglende vedlikehold på veier, innvandringspolitikk eller at jeg er en dårlig kone for sønnen han som ikke smører matpakka hans og lar han ta sine dele av syktbarn dager og ikke lar han sove ut hver lørdag og søndag siden han er en arbeidsmann (Jeg har og 100% stilling). All denne kjeften handler ikke om det det ser ut som. Han er ikke sint på meg eller politikere...han bare må ha noen å ta ut sinne på livet på. Avmaktsføelesen over å ha blitt alene er så stor at gangsynet er borte. For oss gjelder det bare å la det gå inn og ut og ta det for det det er: En fortvilet gammelmann som trenger å "lufte" trykket litt. Det er lett for meg å tolke denne mannen du skriver om på samme måte. Kjeften er urasjonell. Han er antagelig bare dypt fortvilet.
Sivalur Skrevet 19. februar 2008 #18 Skrevet 19. februar 2008 Moren hennes ønsket jo selv å bli gravlagt på Grefsen da... synes avdødes ønske skal respekteres. Og det var jo ikke akkurat langt unna han her fyren uansett.
Gjest Skrevet 19. februar 2008 #19 Skrevet 19. februar 2008 Man må respektere andre valg. Ikke alle vil gå på kirkegården og heller minne den personen ved å huske hun/han som de var, mens andre vil besøke graven. Mamma er ikke glad i kirkegårder og kan telle på en hånd hvor ofte hun har vært å besøkt bestemor. Det betyr ikke at hun ikke var glad i henne for det.
peonererfine Skrevet 19. februar 2008 #20 Skrevet 19. februar 2008 Er sjokkert over den mannen! At han våger. Dette er ditt valg, du gjør det som er komfortabelt for deg. Om han plager deg igjen med dette, sett han på plass.
hit og dit Skrevet 19. februar 2008 #21 Skrevet 19. februar 2008 Sender deg ein klem i dag. Håper dagen ikkje er for tung for deg. Denne mannen burde bry seg mindre om "sosiale regler" og meir om korleis kona hans sine barn har det. (Resten har eg sagt på msn til deg) *Klem*
Pixie Power Skrevet 19. februar 2008 #22 Skrevet 19. februar 2008 Dessuten burde han jo også ta hensyn til at det var hennes ønske... Jeg mener alle skal gjøre det som føles riktig for en. Personen som er død er ikke i den graven, slik jeg ser det. Og holder heller ikke telling på hvem som er der og steller. Man må få velge å minnes en person på den måten man synes best. Jeg føler ikke noe glede ved å minnes på graven, men jeg kan føle glede ved å minnes på andre måter. Og det tror jeg ærlig talt den personen som er død også heller ville ønsket at jeg gjorde :-)
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 19. februar 2008 #23 Skrevet 19. februar 2008 I alle dager.....Men ja, jeg vet at det går an... Nå skal det jo sies at vi er alle forskjellige når det kommer til graver. Jeg synes det er fint, og føler jeg får pratet med pappa når jeg er på graven hans. Mens søsteren min føler at hun bare står ved en kald stein når hun er på kirkegården. Som hun sier : det gir meg ingenting. Og en annen ting med at dere velger å gravlegge henne i nærheten av dere, er jo bare rett og rimelig. Han finner seg mest sannsynlig en ny kjæreste, og da passer det kanskje ikke å besøke graven hennes. Mens dere vil aldri finne en ny mor...... Åååååååå kjenner at jeg blir så sinna i slike tilfeller. Mamma har også ny samboer etter at pappa døde, og om mamma dør før han blir det samme greia her..... Men han kan prøve seg. Mine foreldre skal ligge i samme grav. Det er etter ønske fra begge to. De var gift da pappa døde. Og uansett hvor "gøy" jeg synes det er å være på kirkegården, så reiser jeg ikke land og strand rundt for å være på graven. Nei jeg må få si at din mors mann behandler deg med null respekt når han gjør som han gjør.... Jeg føler med deg i dag. For meg er den dagen pappa døde en dag hvor jeg faktisk blir fysisk syk.... En vond dag som ikke kan gå fort nok over. Og hadde noen ringt og skjelt meg ut da.......Da hadde det blitt bråk, vet jeg. Du sørger/ velger å besøke graven som det passer deg. Vi er alle forskjellige og kan ikke uttale oss om slike ting før vi står midt oppi det. Håper dagen blir litt bedre enn starten på den. Og at du har mammaen din i tankene er mer verdifullt enn et pent blomsterbed på graven. Lykke til i dag og i dagene som kommer.
mamman til to gutter Skrevet 19. februar 2008 #24 Skrevet 19. februar 2008 Sier som de andre at det er ene og alene ditt valg om du vil besøke graven eller ikke! Det viktigste er at du på din måte husker moren din sånn du vil. Har du fortalt han at du skriver brev til moren din og at du minner henne på din måte? Kanskje han vil forstå det bedre da? Si det er vanskelig for deg å reise to timer for å besøke en grav når den uansett ikke minner deg om moren din når hun levde som er det som er viktig! Og selvfølgelig er det vanskelig å miste moren sin når man er 17år. Da bør andre kunne ta ansvar for både deg og de praktiske tingene rundt begravelse ol. Ingen på 17år burde trenge å ta ansvaret for noe så tragisk som å begrave sin egen mor er, ingen burde heller oppleve det, men det er dessverre ikke noe man kan gjøre noe med at noen likevel må oppleve det. Nei, kom deg gjennom dagen på din måte og ikke irriter deg over hvordan andre mener du skal komme deg gjennom dagen! God klem!
Attpåklatten :-)™ Skrevet 19. februar 2008 #25 Skrevet 19. februar 2008 Jeg håper virkelig for din egen del at du klarer å riste av deg det han gjør. Sorgen din er kun din og den kan ingen forandre på. Jeg forstår godt at du blir sint, samtidig håper jeg du blir fort ferdig med å bruke energien din på hans håpløshet. Det er tydelig at han fremdeles er i en prosess hvor han ikke klarer å slippe henne som gikk bort og at han har behov for noen å la fortvilelsen sin gå ut over. Blir bare så helt feil å la den gå ut over deg... Det er mye for en datter å ta vare på en mor slik som du har gjort, og du har funnet din måte å kommunisere med henne....fortsett med brevskrivingen din du:-) Jeg forstår også godt at du ikke føler for å gå til graven så ofte....jeg har det samme forholdet til gravsteder.....har min egen måte å ta vare på gode minner, uten at jeg må stå ved en grav. Og for oss som ønsker det sånn, synes jeg vi skal få lov til det uten andres fordømmelse..... Let go!!! Det er hans og ikke ditt....du har gått videre tydeligvis og funnet din måte å bevare hennes minne i hjertet ditt på. Dessverre for han har han nok ikke klart det samme og lar bitterheten ta overhånd.....men det er ikke ditt:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå