Akkurat 6 mnd siden jeg ble singel... (*klage-klage*)

[3 blå]

Og jeg kjenner den desperate-angsten kommer krypende...

Jeg har jo aldri problemer med å finne meg en fyr på byen (ok, hvem har det problemet...), men det blir aldri noe mer. Enten får jeg helt fnatt av typene, eller så er de faktisk for bra for meg.

 

Jeg får aldri disse drømmetypene, de som er sinnsykf flotte, med bra kropper, gode jobber, herlig personlighet osv... Hvorfor klarer jeg ikke å kapre disse?

Men jeg får disse som er litt mindre pene, litt harry, men allikevel er sjarmerende...

Allikevel så får jeg aldri skikkelig følelser for noen av dem.

 

Men nå vil jeg ha en MANN, en som ser meg og elsker meg, som jeg kan elske tilbake igjen. Jeg ønsker meg den perfekte familien...

Så har jeg denne xèn da, akkurat 6 mnd siden bruddet, vi var sammen i 1 år. Det har vært litt frem og tilbake, men på et tidspunkt fant vi begge nye, som ikke fungerte...

Han vil ha meg tilbake, tror jeg. Jeg synes han er en kjempefyr, han er snill, morsom, vi har det bra sammen -meeeen, jeg klarer ikke å finne de forelskede følelsene igjen.

 

Er jeg bare desperat nå, og tenker at jeg får gå tilbake til han? Hærregud...singel-liv er ikke enkelt. Men jeg tenkte at det var lurere å skrive inn her, enn å skrive en mail til han. For da hadde jeg nok angra...men takk for at du leste uansett

[Snuppa!]

Hehe,det var som å lese meg selv det omtrent. Men vi skal ikke tilbake til eksene våre,ihvertfall ikke jeg. Det er jeg helt sikker på! Drømmemannen kommer nok til oss også,er jo ikke så gammel enda,er vi det da? hehe

[3 blå]

Neida, er ikke gammel enda... Men uker, mnd og år går fort, og plutselig sitter jeg som 30 åring, fortsatt alene med min lille som da er 8 år...

Kan noen vær så snill å gi meg en MANN??

 

Det er ikke mange ukene siden jeg endelig aksepterte at jeg var singel, og trivdes veldig godt med det. Men det kom som kasta over meg i dag, sikkert fordi det er halvtårsdagen kanskje...

 

 

[meg & to små vampyrer]

Desperasjon er vel ikke det beste utgangspunktet for å finne noen som faktisk er bra, he he:)

 

Nei, det ordner seg. men ha litt is i magen, kjære deg. Ikke kast deg over første og beste.

[Snuppa!]

Jaja,jeg er like gammel som deg og datteren min like gammel som sønnen din. Så da er vi single 30 åringer sammen ihvertfall da om ikke annet Ja,kan jo muligens ha noe med det å gjøre. Trives ikke jeg heller så godt,men holder ut Bedre å være singel da enn å være sammen med noen som ikke er den rette.

[3 blå]

Jada, det er ikke greit å leve i et forhold du ikke har det bra i heller... Been there, done that...

 

Har det igrunnen greit alene, kan gjøre som jeg vil, ha det så rotete/ryddig jeg vil, spise det jeg vil, legge meg når jeg vil, se det jeg vil på tv, skravle timesvis i telefonen når jeg vil, eneste jeg må ta hensyn til er min lille 2åring Jeg er min egen sjef og ja, jeg trives jo med det

Men jeg savner litt kos og nærhet, og det er ikke det beste å dra hjem sammen med nye typer hver helg... Men jeg trenger bare en klem nå, hehe