Gå til innhold

dere med 3 barn eller flere


Anbefalte innlegg

Skrevet

hvor mye tid får dere til dere selv? Jeg føler: 0! Kjenner at når folk snakker om trening, venninnetreff mm så kommer jeg til kort. Hvor og når skal jeg få gjort det på døgnet? Er jeg for mye mamma, om det i det hele tatt går an å være det? Jeg føler de trenger masse oppfølging, særlig med skolearbeid! Og hvis vi ikke er tilstede blir det jo ikke gjort! Eldstemann har adhd, og det krever jo sitt...

 

Jeg gjør dette med glede, for det er barna mine. Men når jeg leser herinne om alle aleneferier uten barn, helgefri, og dyrking av forhold, så sitter jeg og tenker. er det meg, eller den nye generasjon mødre som jeg ser på som mere selvopptatte og på død og liv SKAL gjøre ting uten barn? Har jeg tatt min rolle for seriøst? Skulle gjerne hatt mere tid til meg selv, men ikke på bekostning av ungene mine!

 

Vi har ikke familie som kan stille opp heller, hva gjør dere?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

blir gjort om du ikke er der. Her har gubben like mye ansvar som meg, for alt som har med barn og hjem å gjøre.

 

Tror kanskje vi skal skaffe oss en betalt barnevakt, sånn at man kan få seg et par timers avbrekk her og der. Og vi setter stor pris på 2 helger i året, der vi bare pleier hverandre. Trenger litt kvalitetstid vi også, selv om man ofte ikke tenker over det i hverdagen. Ser mange brenner seg på dette, og har ingenting felles lenger når barna begynner å bli store.

Skrevet

Hvem er JEG? Ikke mye tid til meg selv her heller nei. Mulig andre prioriteringer hadde gjort det anderledes, men ingen rundt oss vil passe alle 3 samtidig så da blir det jo sånn. Hadde moren min levd hadde alt vært annerledes, men nå er det ikke sånn og da må man jo bare ta utgpkt i livet her og nå:)

Skrevet

Vi har endel barnfri siden vi pusser opp hus og har unge esteforeldre i nærhete som gjerne passer barnebarna. Jeg synes ikke det er egoistisk å ta seg litt tid for seg selv selv om man har barn så lenge barna har det godt og trygt der de er når foreldrene har fri vel og merke.

 

Å kalle folk selvopptatte fordi de vil prioritere forholdet og seg selv noen timer, en helg i ny og ned eller en ferie synes jeg blir for dumt, det er til barnas fordel at foreldrene faktisk er lykkelige og får overskudd til hverdagen.

Jeg tror denne generasjonen mødre faktisk gjør noe svært riktig, for det å ha en sur bitter mor/far som edr utslitt og ikke har overskudd er i hvertfall ikke nor særlig bra for ungene.

 

Til helgen henter besteforeldrene 2åringen og skal ha henne i 5 dager, da får jeg litt mer tid til de to andre..og 2åringen koser seg og får være litt "enebarn" hos besteforeldrene. Når minsta blir over 1år så skal de ha henne også en og annen helg.

 

Hvis dere ikke har familie som kan stille opp så råder jeg til å skaffe dere et nettverk, hva med andre i samme situasjon, kansje dere kjenner noen? Vennepar feks, der dere kan bytte på å være barnevakter.

 

 

 

 

Skrevet

Vi har 3 barn, der den eldste er 12 år med kraftig ADHD og trenger mye oppfølging. Vi har aldri tid til oss selv!! Vi har heller ikke familie som stiller opp, men har avlastningsfamilie til han på 12 år hver 6 helg.

Skrevet

Nå er alle våres 3 barn små enda så derfor har vi alenetid sammen hver kveld fra klokken 19.30 av. Om vi vil. Barnefri har vi sjeldent, er vel ca 2å siden sist vi hadde barnefri sammen, men vi prøve rå bytte på å ta med ungene vekk slik at den andre får seg en dag eller to i ro og hente seginn igjen litt. Selv går jeg på trening 1-2 kvelder i uken og jentekveld ca en gang pr måned og besøker gjerne venninner/har dem på besøk innimellom også. Men alt blir jo på kveldstid når ungene er i seng. Vil tro det blir anderledes når de blir større, men da vil de vel også være mer ute med venner/på fritidsaktiviteter på ettermiddag slik at det blir litt fri der i stede. Leksehjelpen gleder jeg meg egentlig bare til, er snart ferdig lærer selv da, så kanskje derfor? ;-) Og så er vi jo to foreldre da, ene kan jo gjøre noe for seg selv mens den andre har ungene...

 

Synes i hvertfall ikke vi er egoistiske om vi velger å få barnevakt til ungene en helg eller to i sommer, vi er masse sammen med barna våres, men av og til er det godt og greit å bare være oss to også, få sove skikkelig om natten og hvile litt ut.

Skrevet

Nei alenetid vert det lite av gitt. Mann min jobber sånn at eg er mykje aleine med barna, og da seier det seg sjølv at det vert lite aleine tid. Sjølv om eg sakner det av og til, så er det greit. Eg tenke som så at dette er jo tross alt berre ein periode i livet -som atpåtil går veldig fort :(

 

No blei eg mor veldig tidleg, så har vært forelder heile mitt voksne liv. Mulig at eg ikkje hadd rukket å legge meg til mange av dei vanane med ting som krev eigentid? Ser venninnene mine som har begynt å få barn no, er veldig opptatt av å ha nok eigentid, og tid til å pleie samliv, venner og fest i ny og ne. Det stressa meg ein liten periode, for tenkte: hjelp er det eg som er skikkeleg sær, og begynte å innbille meg behov som eg egentleg ikkje har. Måtte gå i meg sjølv litt, og vart einig i at andres behov er ikkje mine behov. Eg har det veldig fint, me pleier forholdet i kvardagen og eg elsker livet med barna mine. Kva andre har behov for, det drit eg i, eg er sikker på mine behov og leve ut etter det.

 

Jo det er ein ting eg gjer "så ofte som mulig," og det er å ta meg ein spasertur heilt aleine i 30-60 min, det er vidunderleg. Så når mannen er heime fra jobb, prøver eg å få til det.

Skrevet

Har ikke mye til tid meg eller å dyrke kjæresten. Men etter vi ble sammen (han er ikke far til mine barn, men har barn som bor her han også) har vi blitt flinke til å ta oss tid. La barn være hos besteforeldre en helg osv. Om det er for en liten helgtur eller bare se på film hjemme i sofaen har ikek mye å si, bare litt alene tid for å pleie hverandre.

 

Heldigvis så er det besteforeldre inne i bildet som med glede passer de. Men i hverdagen så er det lite eller ingen av lastning av noe slag. Besteforeldrene bor litt unna.

Skrevet

Har ikke veldig mye tid til overs til alenetid, nei. Hvertfall ikke å reise bort i helger o.l. Har for den del heller ikke økonomi til å reise bort hverken med eller uten barn, så det begrenser seg selv:(

 

Kan alltids dra på en og annen tur alene, ila dagen. Men har nå alltid mobilen med, parat til å dra hjem... Har aldri hendt at jeg har måttet slippe alt og dra hjem da, for mannen min har ingen problemer med å være hjemme med hus og barn.

 

Har faktisk blitt litt flinkere i det siste, med å dra ut med venner da. Men ikke uten dårlig samvittighet for han der hjemme, for han er ikke mye ute på egen hånd.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...