Hvordan var barnefar mot deg da dere gikk fra hverandre?

[nickoline og supermann]

Min er så snill mot meg om dagen. Er liksom ikke måte på. I går kveld kom han inn å masserte meg. Vi har også vært ute å spist to ganger......

 

Han sier jo han vil finne tilbake til meg, men at vi må flytte fra hverandre.

Jeg er så usikker på hans følelser, og kjenner jeg begynner å trekke meg litt unna.

Jeg er jo såret, og har vært langt nede i kjelleren. Tror det er mitt siste forsvar.

 

Men jeg vil jo ikke trekke meg unna. Vil jo at han skal holde rundt meg, krype inntil meg osv osv......

 

får jeg huset nå, så er det et skritt videre. Hvilken retning vet jeg ikke.

Begynner å se fram til å flytte faktisk.

Er jo dumt å bo med en som egentlig ikke vil ha deg der.

Men han viser det jo ikke da???

 

Skjønner ingen ting jeg§

[nickoline og supermann]

ingen????

[jet trip]

du er i en litt spesiel sitvasjon og skulle bare mengle at du er såret. Tror at han samboen din skjønner ikke enda hvordan det føles når du/ dere virkelig har flyttet ut og tatt med deg halve huset. Først da kan det hende han angrer og da er det du som har alle kortene. Overrasker ikke meg hvis han kommer krypende etter deg og vil ha dere tilbake. Først prøver han kanskje arrangere fyllefester osv. og prøver å leve som ingenting har skjedd men så kommer hverdagen.

 

Uansett at du vil tilbake til han så for gudsskyls ikke gjør det for lett til han. Han fortjener å jobbe for saken ...

 

alt dette er jo selvfølgelig bare rent gjetting...kjenner jo ikke dere...men har nå hatt noen mannfolk gjennom årene...;-)

[Anonym bruker]

Jeg fant tilbake til barnefaren to ganger etter første bruddet. Det er alltids en grunn til at det blir slutt. Dette prøver de alltid å glatte over. De sier de har forandret seg. Som regel kommer grunnen til at det ble slutt første gangen tilbake etterhvert. Synes absolutt du skal være skeptisk. Tyn han litt og vent så lenge du kan før du går inn i ett forhold med han igjen. Om han virkelig har forandret seg, er han villig til å vente på deg.

[Anonym bruker]

Glemte å si at vi ikke er sammen nå. Mange år siden.

[junior&vesl@]

Først så var han veldig snill og hjelpsom, liksom litt dårlig samvittighet og ville at alt skulle ordnes på best og enklest mulig måte, så både barn og voksne skulle klare oss bra. Det gikk så bra at vi trodde vi skulle klare å finne tilbake til hverandre... Men den gang ei -deretter skiftet han taktikk, ble sur og sint. Gikk i forsvar så snart det var noe, flyttet langt vekk fra oss og var kald, hard, ufølsom -ja, nesten ugjenkjennelig. Det var en følelesmessig berg og dalbane tid for meg. Nå har vi et greit forhold 4 måneder etter bruddet, men det skyldes nok at vi ser hverandre lite. Det er vondt å møtes, men vi skilles alltid med en god klem.

Det beste for meg har vært å komme meg videre på egenhånd uten han, kjøpt meg rekkehus og vet at alle minnene her i huset skal jeg slippe å leve med i fremtiden.