Anonym bruker Skrevet 18. februar 2008 #1 Skrevet 18. februar 2008 jeg og kjærestn min fikk en sønn sammen i juli 06. i fjor sommer gikk vi hver vår vei, men nå i desember fant vi litt tilbake og ble enige om å prøve på nytt.. nå er jeg gravid! skal si jeg fikk litt panikk da... hva hvis det ikke funker likevel? altså, skal det jo være sagt at jeg er UTROLIG glad i han, og håper og tror han føler det samme, men er redd vi skal havne i samme klemma som sist... =( jeg kjenner jeg blir helt svett med tanken på evt å være alene med TO små... vet ikke egentlig hvorfor jeg skriver dette her... men.. visste ikke helt hvem andre å si det til...
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2008 #2 Skrevet 19. februar 2008 Hvis jeg var i dine sko så ville jeg ha tatt abort. Nå får jeg sikkert pepper her, men sånn er jeg. Jeg hadde nok gått rundt å vært livredd for forholdet hele tiden, noe som da ikke bringer noe positivt til forholdet. MEN du klarer å få et til, å om det skulle bli slutt så klarer man det livet med de to små da å.
mamma&piratene Skrevet 19. februar 2008 #3 Skrevet 19. februar 2008 Uff, hvordan kan du skrive at du hadde tatt abort om det hadde vært deg ?? Man kan vel ikke vite hva man velger å gjøre før man er i en sånn situasjon? Jeg syns at du skal snakke med pappaen, og finne en løsning sammen his det er mulig. Følg hjertet ditt, bare du vet hva som er riktig å gjøre. Lykke til
Lilliana&Prinsessa&Lillebror Skrevet 19. februar 2008 #4 Skrevet 19. februar 2008 Det som er viktig her, er at dere snakker sammen. Dere har lært noe (forhåpentligvis) av det som skjedde mellom dere. Jeg råder dere til å ta et kurs for førstegangsforeldre, som er gratis på helsestasjonen, om dere allerede ikke har gjort det. Min datter er født samtidig med din og jeg har vært alene med henne i 1 år nå. Jeg vet hva du går igjennom, jeg vet de følelsene der.. Kommunikasjon er nøkkelen her. Ønsker dere masse lykke til!
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2008 #5 Skrevet 19. februar 2008 jeg reagerte også på at noen her uttaler at de hadde tatt abort! jeg synes det er litt for enkelt om man bare skal ta abort fordi det KAN gå dårlig med barnefaren kanskje osv... jeg synes det bør være litt bedre grunner til å ta abort enn det! det er tross alt livet til ens barn det er snakk om, og man får aldri de samme barna igjen! (min personlige mening altså) har man hatt sex, bør man ta konsekvensene av det...
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2008 #6 Skrevet 19. februar 2008 forresten lykke til!!!! håper dette ordner seg;)
ღprinsesse&prins&prinsesseღ Skrevet 19. februar 2008 #7 Skrevet 19. februar 2008 jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det for jeg har ikke vært i din situasjon. det eneste jeg vil si er ikke stress, prøv å gjøre det beste ut av det. en kan aldri være sikker på hvordan fremtiden vil være. Hvis du overveier abort og den eneste grunnen er siden du ikke er sikker på om dere vil være sammen er det ikke nok grunn...det er mange som har vært sammen i mange, mange år og hatt det bra og puff en dag så hører du at de er skilt. jeg forstår at du er redd hvis det skulle komme til det at dere gr ifra hverandre, og du står der med to unger. men ikke vær redd det skal gå fint det. tenk bare på de par som har mange barn sammen, men mannen jobber i nordsjøen eller lignende og er borte et par uker om gangen, det blir på en måte at de mammaene er alenemamma. vil bare råde deg til å tenke eldig godt igjennom før du tar noen store valg. jeg ønsker deg hjertelig lykke til videre:-)
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2008 #8 Skrevet 19. februar 2008 tusen takk for alle svar... abort er ikke et alternativ.. har tenkt på d, men klarer ikke å gjøre det. da ville jeg tenkt for mye på det i ettertid.. det virker jo som ting går bra mellom oss.. men føler at jeg av og til får en liten sånn vekker; "aha, det var derfor det ble slutt ja!".. hvis dere skjønner.. men prøver å være litt overbærende da jeg sikkert har noen feil og mangler jeg og.. men.. det går jo helt sikkert bra.. =)
Anonym bruker Skrevet 19. februar 2008 #9 Skrevet 19. februar 2008 Ja, det kan sikkert absolutt skjære seg igjen, men man har aldri noen garanti uansett. Den eneste garantien du har er at du kommer til å bli like glad i det barnet uansett om du er sammen med pappaen eller ikke. Dessuten, nå får jo det første barnet ditt helsøsken, det er jo positivt det også! Lykke til
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2008 #11 Skrevet 20. februar 2008 Soory, men tviler 99% at deres forhold vil fungere...når dere ikke klarte hver sammen med en unge tror du det blir lettere med to unger??! Jaja, lykke til........
OsloMor Skrevet 20. februar 2008 #12 Skrevet 20. februar 2008 Klart dere klarer det, anonym over her vet tydeligvis ikke hva hun snakker om. Alle har slitt litt i forholdet, noen litt mer enn andre, det betyr ikke at det ikke kan fungere bra igjen senere. Dere har jo funnet tilbake, og er dere innstilt på å jobbe for å unngå og gå i de samme fellene så kommer det til å gå kjempefint:-). Lykke til:-)!!
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2008 #13 Skrevet 20. februar 2008 Jeg vil bare være ærlig med deg. Det er stor forskjell på å ha ett barn kontra to. Så greit å kunne dele på, og en får lufte seg innimellom når en har en. Med to (spesielt to tette) er det full rulle dagene lang, og en får lite tid til seg selv og sin kjære. Her i gården setter det hvertfall vårt årelange gode samliv på spill, en må jobbe for harmonien for å si det slik. Jeg vil slettes ikke si at du bør ta abort, men jeg vil bare si at en er en, og to er to (men ikke ti)! Lykke til!!
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2008 #14 Skrevet 20. februar 2008 vi får i alle fall prøve... jeg har tro på at det går bra, vi vet jo nå hva vi gjorde feil tidligere. å det er jo verdt er forsøk! =) takk til dere som er positive.. =)
Minesmå:)+en til! Skrevet 20. februar 2008 #15 Skrevet 20. februar 2008 Jeg å samboer gikk fra hverandre ei stund og fantb tilbake, og vi har det MYE bedre pga vi har fått et nytt syn på forholdet vårt og vet hva vi må jobbe med. LYKKE TIL, og tenk positivt og lev i nuet!
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2008 #16 Skrevet 20. februar 2008 Jeg fikk en sønn i august 06, jeg var alene fra 3 mnd i svangerskapet og nå som marken min er 18 mnd så har jeg blitt gravid igjen. Dette med min nye kjæreste (vi har forlovet oss). Har vært sammen i ca et halvt år og bor på hver vår kant av landet, han prøver å få seg jobb her så han kan flytte hit, men slikt tar litt tid. Vi skal ha barn i oktober og jeg skal HELT ærlig si at da jeg fant t at jeg skulle ha et barn til, ble jeg ganske satt ut... Visste ikke om jeg skulle le eller gråte, ville vel helst gråte... Men nå begynner jeg å glede meg. Og håper så inderlig at forholdet vårt bare blir bedre når vi flytter sammen...
maria isabell Skrevet 20. februar 2008 #18 Skrevet 20. februar 2008 dette ordner seg, prat sammen og jobb mye med forholdet,kankje denne babyen bringer dere tettere sammen og tenk hvor gøyt det blir for ungene å være to:) skulle det verste skje er vi mammaer super mammaer og takkler det meste:) lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 20. februar 2008 #19 Skrevet 20. februar 2008 Hvordan er det mulig å bare bli gravid sånn uten videre? Uansett hvor mye fyll og kjærlighet så er det helt IDIOTI å sitte gravid nå og være fortvilet! Du er dessverre en idiot. Dette er skikkelig sørgelig, og ungene må oppdras på sørgelig vis bare for at dere hadde desember sammen. Du er helt blåst. Se å kryss sammen beina, og tenk med det lille vettet du har igjen. Dette kan ikke skje igjen.
FrøkenSprøken Skrevet 20. februar 2008 #20 Skrevet 20. februar 2008 Så hyggelig skrevet, anonym! Hva godt mente du at skulle komme ut av det innlegget ditt? Til HI: Dette skal nok gå bra. Man vet aldri om et forhold vil fungere, og man kan ikke gjøre noe annet enn å prøve. Det er lett å sitte i etterkant å si at man ikke burde ha blitt gravid, men det hjelper fint lite. Nå er du gravid, og må velge mellom å beholde barnet, eller å gjennomgå en abort. Å ikke ha blitt gravid er desverre intet alternativ;) Jeg forstår godt at du ikke klarer å ta abort, og ville nok ha slitt med det samme selv var jeg deg. Den første tiden kan det bli mange tunge tanker, men man venner seg til det, og når den nye babyen blir født vil all tvil være borte. Man angrer ikke på de barna man har fått, men man kan angre på de man ikke fikk. Store klemmer fra oss:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå